miniatyr|José Clemente Orozcos maleri Demagogen, 1946.
Demagogi er et virkemiddel for å forføre andre med sine taleevner ved en spesiell fremgangsmåte. Teknikken innebærer å benytte et gunstig tidspunkt til å appellere til folks instinkter og fordommer, vanligvis gjennom å benytte kraftfull retorikk og propaganda, også ved hjelp av overdrivelser, hets, løgn eller grove forenklinger. En vanlig taktikk er også å presentere egne holdninger som godartede, og løsninger man presenterer som eneste realistiske valgmulighet. Morlock, Martin (1977): Hohe Schule der Verführung. Ein Handbuch der Demagogie. Wien/Düsseldorf: Econ Verlag. ; s. 24.
Demagoger har dukket opp i demokratier siden antikkens Athen i Hellas. Demagoger utnytter en grunnleggende svakhet i demokratiet: Ettersom den endelige makten innehas av folket, er det mulig for folket å gi den makten til noen som appellerer til den laveste fellesnevneren for et stort segment av befolkningen.Signer, Michael (2009): Demagogue: The Fight to Save Democracy from Its Worst Enemies. Macmillan. ; s. 31–71 Demagoger har vanligvis tatt til orde for umiddelbar, kraftfull handling for å møte en krise mens de anklager moderate og omtenksomme motstandere for svakhet eller illojalitet. Mange demagoger valgt til høye utøvende embeter har avdekket konstitusjonelle grenser for utøvende makt og forsøkt å konvertere demokratiet sitt til et diktatur, noen ganger med hell. Brownlee, Jason; Miao, Kenny (oktober 2022): «Debate: Why Democracies Survive», Journal of Democracy, 33(4), s. 133–149.
Demagogi, et begrep som opprinnelig refererte til en leder for folket, ble først fremmet i antikkens Hellas uten noen negativ konnotasjon, men kom etter hvert til å bety en plagsom og vanskelig form for leder som av og til oppsto i det athenske demokratiet. Et latinsk ord i lignende betydning var plebicola, «en som innsmigre (bokstavelig talt «dyrker») allmuen», fra plebs, «befolkningen, allmuen» + colere, «å dyrke».«demagogue (n.)», Online Etymology Dictionary
H.L. Mencken, en amerikansk kritiker, definerte en demagog som «en som taler doktriner han vet er usanne til folk han vet er idioter.»Mencken, Henry Louis (1926): Notes On Democracy. New York: Alfred A. Knopf. del 2, kapittel 4. Libris 10702984. Tilsvarende definerte den amerikanske forfatter James Fenimore Cooper i artikkelen «On Demagogues» (1838): «En demagog, i den strenge betydningen av ordet, er en 'leder av pøpelen'». Cooper, James Fenimore (1838): «On Demagogues», The American Democrat, or Hints on the Social and Civic Relations of the United States of America. Cooperstown: H. & E. Phinney. s. 98–104. OCLC 838066322.
Se også Propaganda Tankefeil Retorikk Populisme
Fotnoter
Referanser
Kategori:Retorikk Kategori:Kommunikasjon