thumb|upright=1.1|Det nasjonalromantiske maleriet American progress av John Gast fra 1872. Bildet forestiller Columbia, ment som en personifisering av USA, som leder det amerikanske folket vestover, en allegorisk skildring av manifest destiny. Hun er vist når hun bringer lys fra øst til vest, snor telegraftråd, holder en skolebok og framhever ulike stadier av økonomisk aktivitet og utviklende transportformer. Gast, John: «American Progress, 1872», Picturing U.S. History. City University of New York. Arkivert fra originalen 15. juni 2014. På venstre side er amerikanske urfolk vist mens de blir fordrevet fra deres forfedres hjemland.
Manifest destiny («skjebnesbestemmelse», «bestemt skjebne/mål») var en frase som representerte den tro og overbevisning i USA på 1800-tallet om at amerikanske nybyggere var bestemt til å ekspandere vestover over Nord-Amerika. Denne troen var både åpenbar («manifest») og sikker («skjebne»). Det var en doktrine som utviklet seg i USA på 1830- og 1840-tallet for å oppmuntre til amerikansk territoriell ekspansjon. Den uttrykker overbevisningen om at USA var forutbestemt til å ekspandere vestover helt til Stillehavet.«John O’Sullivan Declares America’s Manifest Destiny, 1845», The American Yawp Troen var forankret i amerikansk eksepsjonalisme«eksepsjonalisme», NAOB. Sitat: «tanke om at noe(n), især en stat, er eksepsjonell, enestående (og derfor unntatt fra bestemte utviklingstendenser e.l.») og romantisk nasjonalisme, noe som antydet den uunngåelige spredningen av den republikanske styreformen.Weeks, William Earl (2002): John Quincy Adams and American Global Empire. University Press of Kentucky. ISBN 978-0-8131-9058-7; s. 183–184. Det var et av de tidligste uttrykkene for amerikansk imperialisme i USA. Merk (1963), s. 215–216Byrnes, Mark Eaton (2001): James K. Polk: A Biographical Companion (illustrert utg.). ABC-CLIO. ISBN 978-1576070567; s. 128. America's Manifest Destiny, The American Experience in the Classroom
Ifølge historikeren William Earl Weeks var det tre grunnleggende prinsipper bak konseptet:
Antakelsen om USAs unike moralske dyd. Påstanden om sitt oppdrag for å forløse verden ved spredning av republikansk regjering og mer generelt «den amerikanske livsstilen». Troen på nasjonens guddommelig forordnede skjebne for å lykkes i dette oppdraget.
Manifest destiny, «skjebnesbestemmelsen», forble sterkt splittende i amerikansk politikk, og forårsaket konstant konflikt angående slaveri i disse nye statene og territoriene. Faragher, John Mack et al. (1997): Out of Many: A History of the American People, 2. utg., s. 413 Frasen er også assosiert med nybyggernes koloniale fordrivelse av amerikanske urfolk som allerede oppholdt seg på de landområdene som nybyggerne krevde for seg selv og annekteringen av landområder vest for USAs grenser på den tiden. Dahl, Adam (2018): Empire of the People: Settler Colonialism and the Foundations of Modern Democratic Thought. University Press of Kansas. doi:10.2307/j.ctt22rbjjz.8; s. 101–126.
Kontekst thumb|Slaget ved Río San Gabriel, var en avgjørende kamphandling fra den meksikansk-amerikanske krigen (1846–1848) som en del av den amerikanske erobringen av California. Maleri av James Walker.
Konseptet ble en av flere store kampanjespørsmål under presidentvalget i 1844, hvor Det demokratiske partiet vant og uttrykket «manifest destiny» ble fremmet og fastsatt i løpet av et år.29. Manifest Destiny, American History. USHistory.org. Konseptet ble brukt av demokrater for å rettferdiggjøre Oregon-grensetvisten i 1846 og annekteringen av republikken Texas i 1845 som en slavestat, og kulminerte med den meksikansk-amerikanske krigen i 1846. Derimot avviste det store flertallet av amerikanske whiger og framtredende republikanere (som Abraham Lincoln og Ulysses S. Grant) konseptet og aksjonerte mot disse handlingene.Greenberg, Amy S. (2013): A Wicked War: Polk, Clay, Lincoln, and the 1846 U.S. Invasion of Mexico. Vintage Books. ISBN 978-0307475992; s. 51. Simpson, Brooks (2014): «A MAn of Fire», Ulysses S. Grant: Triumph Over Adversity, 1822–1865. Voyageur Press. ISBN 978-0760346969; s. 30.Joy, Mark (2014): American Expansionism, 1783–1860: A Manifest Destiny?, Routledge. ISBN 978-1317878452; s. 62, 70. Innen 1843, hadde den tidligere president John Quincy Adams, opprinnelig en stor tilhenger av konseptet om manifest destiny, ombestemt seg og forkastet ekspansjonisme ettersom det betydde utvidelsen av slaveriet i Texas. Ulysses S. Grant hadde tjenestegjort i og fordømte den meksikansk-amerikanske krigen, og erklærte den som «en av de mest urettferdige [kriger] som noen gang er ført av en sterkere mot en svakere nasjon». Historiker Daniel Walker Howe oppsummerte at «amerikansk imperialisme representerte ikke en amerikansk konsensus (enighet); den provoserte bitter dissent (meningsforskjell) innen den nasjonale politikken.»Howe, D.W. (2007): What Hath God Wrought: The Transformation of America, 1815–1848. Oxford History of the United States. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-972657-8; s. 705.
Det var aldri et sett med prinsipper som definerer manifest destiny; det var alltid en generell idé snarere enn en spesifikk politikk laget med et motto. Dårlig definert, men sterkt følt, manifest destiny var et uttrykk for en moralsk overbevisning og verdien av ekspansjonisme som komplementerte andre populære ideer fra tiden, deriblant amerikansk eksepsjonalisme og romantisk nasjonalisme. Andrew Jackson, som snakket om å «utvide området for frihet», karakteriserte sammensmeltingen av USAs potensielle storhet, nasjonens spirende følelse av romantisk selvidentitet og dens ekspansjon. Ward (1962), s. 136–137 Hidalgo, Dennis R. (2003): «Manifest Destiny», Encyclopedia.com tatt fra Dictionary of American History.
Likevel var ikke Jackson den eneste presidenten som utdypet prinsippene som ligger til grunn for manifest destiny. Delvis på grunn av mangelen på en definitiv fortelling som skisserte dens begrunnelse, tilbød talsmenn sprikende eller tilsynelatende motstridende synspunkter. Mens mange skribenter først og fremst fokuserte på amerikansk ekspansjonisme, det være seg til Mexico eller over Stillehavet, så andre på begrepet som en oppfordring til etterfølgelse. Uten en forent tolkning, langt mindre en utdypet politisk filosofi, ble disse motstridende oppfatningene på USAs skjebne aldri løst. Denne variasjonen av mulige betydninger ble oppsummert av Ernest Lee Tuveson: «Et stort kompleks av ideer, politikk og handlinger er forstått under uttrykket «Manifest Destiny». De er ikke, som vi burde forvente, alle kompatible, og de kommer heller ikke fra en enkelt kilde.»Tuveson (1980), s. 91.
Etymologi thumb|John L. O'Sullivan, skissert i 1874, var en innflytelsesrik spaltist som ung mann, men han huskes nå generelt bare for sin bruk av uttrykket manifest destiny for å gå inn for annekteringen av Texas og Oregon.
De fleste historikere har tradisjonelt kreditert avisredaktør John O'Sullivan med å opprettet begrepet manifest destiny i 1845. Imidlertid andre historikere antydet at den usignerte lederartikkelen med tittelen «Annexation» der det først dukket opp ble skrevet av Jane Cazneau, journalisten, lobbist og tilhenger av å annektere hele Mexico under den nevnte krigen. «Who Coined the Phrase Manifest Destiny?», Jane Cazneau Omeka Net.Hudson, Linda S. (2001): Mistress of Manifest Destiny: A Biography of Jane McManus Storm Cazneau, 1807–1878. Texas State Historical Association. ISBN 0-87611-179-7.
O'Sullivan var en innflytelsesrik talsmann for «det jacksonske demokrati», det vil si Andrew Jacksons politisk filosofi i USA som utvidet stemmeretten til de fleste hvite menn over 21 år og omstrukturerte en rekke føderale institusjoner.Jacksonian Democracy, Smithsonian Institution Det ble beskrevet av Julian Hawthorne som «alltid full av storslåtte og verdensomfattende planer.» Merk (1963), s. 27 O'Sullivan skrev en artikkel i 1839 som, selv om han ikke brukte begrepet «manifest destiny», spådde en «guddommelig skjebne» for USA basert på verdier som likhet, rettigheter basert på samvittighet og personlig frigjørende rettigheter «for å etablere på Jorden menneskets moralske verdighet og frelse».O'Sullivan, John (november 1839): «The Great Nation of Futurity» (PDF), The United States Democratic Review, 0006 (23) Denne skjebnen var ikke eksplisitt territoriell, men O'Sullivan spådde at USA ville være en av en «union av mange republikker» som deler disse verdiene.O'Sullivan, John L. (1839): «A Divine Destiny For America», New Humanist. Arkivert fra originalen 16. oktober 2004
Seks år senere, i 1845, skrev O'Sullivan et annet essay med tittelen «Annexation» i Democratic Review,O'Sullivan, John L. (juli–august 1845): «Annexation», United States Magazine and Democratic Review. 17 (1), s. 5–11. Arkivert fra originalen 25. november 2005. der han først gang brukte uttrykket «manifest destiny».Se Pratt, Julius (1927): The Origin Of 'Manifest Destiny', American Historical Review, 32(4), s. 795–798. Linda S. Hudson har hevdet at den ble opprettet av forfatteren Jane McManus Storm; Greenburg, s. 20; Hudson (2001); O'Sullivans biograf Robert D. Sampson bestrider Hudsons krav av en rekke årsaker (Se note 7 i Sampson (2003), s. 244–245). I denne artikkelen oppfordret han USA å annektere republikken Texas, Adams (2008), s. 188. ikke bare fordi Texas ønsket dette, men fordi det var «vår åpenbare skjebne å utbre over kontinentet tildelt av Forsynet for den frie utviklingen av våre årlig multipliserende millioner».Sitert i Hietala, Thomas R. (2003): Manifest design: American exceptionalism and Empire, s. 255. Demokratene overvant opposisjonen til whigene og annekterte Texas i 1845. O'Sullivans første bruk av uttrykket «manifest destiny» vakte dog liten oppmerksomhet der og da.Johannsen, Robert W.: "The Meaning of Manifest Destiny", i Johannsen (1997).
O'Sullivans andre bruk av uttrykket ble derimot ekstremt innflytelsesrik. Den 27. desember 1845, i sin avis New York Morning News, tok O'Sullivan opp den pågående grensekonflikten med Oregonspørsmålet med Storbritannia. O'Sullivan hevdet at USA hadde rett til å kreve «hele Oregon»:
«Og dette kravet er av vår manifest destiny til å utbre og eie hele kontinentet som Forsynet har gitt oss for utviklingen av det store eksperimentet med frihet og føderert«føderere», NAOB selvstyre som er betrodd oss.»McCrisken, Trevor B. (2002): «Exceptionalism: Manifest Destiny», Encyclopedia of American Foreign Policy, bind 2, s. 68.
Det vil si at O'Sullivan mente at Forsynet hadde gitt USA et oppdrag om å spre republikansk demokrati («det store frihetseksperimentet»).«John O'Sulliva», Savagesandscoundrels.org Ettersom den britiske regjeringen ikke ville spre demokrati, mente O'Sullivan, burde britiske krav på territoriet overstyres. O'Sullivan mente at manifest destiny var et moralsk ideal (en «høyere lov») som erstattet andre hensyn.Weinberg (1935), s. 145; Johannsen (1997), s. 9.
O'Sullivans opprinnelige oppfatning av manifest destiny var ikke et krav om territoriell utvidelse med makt. Han trodde at utvidelsen av USA ville skje uten påbud eller ledelse fra den amerikanske regjeringen eller militærets involvering. Etter at amerikanere immigrerte ankom til nye regioner, ville de opprette nye demokratiske regjeringer, og ville deretter søke opptak til USA, slik Texas hadde gjort. I 1845 spådde O'Sullivan at California ville følge dette mønsteret neste gang, og at selv Canada til sist ville også be om annektering. Han var kritisk til den meksikansk-amerikanske krigen i 1846, selv om han kom til å tro at resultatet ville være fordelaktig for begge land. Johannsen (1997), s. 10