Svínoy (, foreldet dansk skrivemåte: Svinø) er en øy nordøst på Færøyene. Øya måler 27 km². Bebyggelsen ligger ved Svínoyarvík på østsiden av øya. Den 1. januar 2024 hadde øya 31 innbyggere. De fremste næringsveiene er sauehold og fiskeri. Det har også vært smoltproduksjon her.
Ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble Svínoy en del av Norðoya prestagjalds kommuna. I 1908 ble hovedsognet Viðareiði med annekssognene Fugloy og Svínoy utskilt som en egen kommune. I 1913 ble kommunen delt mellom Viðareiði og Fugloy og Svínoy. I 1932 ble kommunen igjen delt, slik at øyene ble hver sine kommuner. Svínoy ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna i 2009. Kirkelig er Svínoy fortsatt et annekssogn til Viðareiði.
Svínoy er en ytterøy hvor folketallet var på sitt høyeste i første halvdel av 1900-tallet, men siden har falt. Det er daglig fergeforbindelse med Fugloy og Hvannasund. Atlantic Airways opererer en helikopterrute som trafikkerer øya tre dager i uken. Tunneler mellom Viðoy, Svínoy og Fugloy har blitt utredet.
Naturgeografi mini|left|Kart over Svínoy.
Svínoy tilhører den nordøstlige delen av Færøyene, som kalles Norðoyar, og ligger øst for Borðoy, sørøst for Viðoy og sør for Fugloy. I luftlinje ligger øya 50 km nordøst for Tórshavn. Sundet mellom Svínoy og Fugloy kalles Fugloyarfjørður, mens sundet mellom Svínoy og Viðoy og Borðoy kalles Svínoyarfjørður.
Svínoy måler 27,29 km², og de 12 holmene og skjærene rundt den måler mindre enn 0,01 km². Øya har en noe avlang form som strekker seg i nordøstlig–sørvestlig retning. Øya deles i to av Svínoyarvík, som skjærer 2 km inn fra østkysten. Eidet som binder de to delene sammen, kalles Svínoyareiði (34 moh.). De sørligste to tredjedelene av øya er de mest fjellendte. Her finnes øyas høyeste punkt, Havnartindur (586 moh.).
Historie
Svínoy har vært bebodd siden landnåmstiden. Øyas navn antas å vise til svinehold eller en fjellformasjon som minnet om en gris. Et sagn nedskrevet av V.U. Hammershaimb forteller at Svínoy var en flytende øy innhyllet i tåke, men at en purke fra Viðareiði svømte ut og ble drektig, fordi øya var full av griser. Siden har øya ligget i ro.
Det første skriftlige belegget for bosetting på øya finnes i Færøyingesaga, som er skrevet på Island rundt 1220. Storbonden Bjarni på Svínoy var morbror til Tróndur í Gøtu og delaktig i mordet på Brestir og Beinir Sigmundsson på Stóra Dímun i 970. Sigmundur Brestisson hevnet mordet på sin far og forkynte kristendommen på Tinganes i 999. Sigmundur sluttet fred med Bjarni, som forsøkte å megle mellom Sigmundur og Tróndur.
Bjarnasteinur, som påstås å være Bjarnis gravminne, ble funnet under kirkegulvet i Svínoyar kirkja i 1828. Steinen ligner på Sigmundarsteinur på Skúgvoy.
Svínoy har vært kirkested siden kristningen av Færøyene. Kirken ligger på en høyde, ikke nede ved sjøen som på mange av de yngre kirkestedene på Færøyene. Den nåværende Svínoyar kirkja ble reist mellom 1877 og 1879. Kirkegården har en rund innhegning i stein, 20 meter i diameter, som kjennes fra andre landnåmsbygder.
Bedehuset «Smyrna» ble reist i bygden i 1926 på initiativ fra brødrene Jens Klæmint og Jákup Hendrik Isaksen fra Viðareiði. Bedehuset tilhører den vekkelseskristne bevegelsen Brøðrasamkoman.
I 1583 ble bonden Jacob Eudensen fra Svínoy den siste færøyingen som ble henrettet for kjetteri, fordi han ikke ville oppgi sin katolske tro til fordel for den lutherske.
Svínoy er uegnet som fangststed for grindhval. I 1690 klaget øyfolket til Lagtinget, fordi de ikke hadde blitt varslet om grindhvalfangst i Hvannasund.
I 1786 forliste sluppen «Rachel» fra Stromness på Orknøyene med 22 mann om bord utenfor Svínoy. Tre mann overlevde, mens 17 lik ble funnet og gravlagt i «skutegravene» vest for bygden. Et minnesmerke over de omkomne ble avduket i 2011.
Samfunn Svínoy og Fugloy utgjorde én kommune fra 1913 til 1932, da kommunen ble delt. I 2007 gav over 90 % av velgerne på Svínoy sin tilslutning i en folkeavstemning til at Svínoy skulle gå inn i Klaksvíkar kommuna med virkning fra 2009.
Politisk har velgerne på Svínoy ofte foretrukket de separatistiske partiene Fólkaflokkurin og Tjóðveldi, det første med rundt halvparten av stemmene. Generelt står Fólkaflokkurin sterkt på Norðoyar, noe som kan skyldes Brøðrasamkomans innflytelse, næringsstruktur og regionale skillelinjer. Da folketallet på øya var på sitt høyeste rundt den første verdenskrig, var læreren Símun Júst Jacobsen valgt til Lagtinget for Sambandsflokkurin. Heini Justinussen fra Fólkaflokkurin møtte under den andre verdenskrig.
Folkeskolen i bygden ble oppført i 1930-årene. Skolen har ikke hatt elever siden skoleåret 2005/2006.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Portal:Færøyene/artikler