thumb|Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992. Norske værrekorder er en oversikt over værrekorder i Norge. Oversikten tar for seg de vanligste meteorologiske parametrene, deriblant temperatur, nedbør og vind. Alle rekordene er fra offisielle målestasjoner der de fleste eies og drives av Meteorologisk institutt. En del stasjoner driftes av andre aktører (Jernbaneverket, NTNU, Bioforsk etc.) og leverer data til instituttet gjennom samarbeidsavtaler.
Måleinstrumenter og prosedyrer Det norske værstasjonsnettverket De første offisielle værstasjonene ble opprettet på slutten av 1860-tallet i forbindelse med oppstarten av Meteorologisk institutt. Siden den gang har stasjonsnettet vokst betraktelig.
Per mai 2009 har met.no tilgang til data fra drøyt 230 værstasjoner på fastlandet. I tillegg kommer snaut 400 nedbørstasjoner (målestasjoner som kun måler nedbør).
Luftemperatur
thumb|Met.nos velkjente værhytte, MI-46, designet i 1946. thumb|Moderne strålingsskjerm (MI-74) fra en av Meteorologisk institutts automatiske værstasjoner. Det stilles strenge krav til plassering av meteorologisk utstyr. I Norge tilsier standarden at lufttemperatur skal måles to meter over gressdekt mark, der termometeret er plassert i en hvitmalt strålingsskjerm, hvis hensikt er å skjerme mot direkte solinnstråling. Nevnte skjermer har endret utseende en god del gjennom de siste 150 årene (se bilder).
Tidligere ble temperaturen observert manuelt ved avlesning termometer i instrumenthytte, men i senere år har automatiseringen gjort dette mindre vanlig. Ved de fleste værstasjoner blir temperaturen nå målt elektronisk med motstandstermometre (laget av platina).’’Måleprosedyrer for temperatur’’ På det kaldeste stedene i Norge ble det brukt sprittermometer fordi kvikksølv fryser ved −39 ℃. Sprittermometrene er ikke så nøyaktig og avlesingene må korrigeres. Ved kulderekorden i Karasjok 1. januar 1886 viste termometeret −48 ℃ avlesingen justert med 3,4 grader til −51,4 ℃. Dagen før, nyttårsaften 1885, var det −51,3 ℃ i Karasjok.
Maks- og mininimumstemperatur Se også: Maksimumstermometer, Minimumstermometer Maks- og minimumstemperaturen er henholdsvis den høyeste og laveste temperaturen som blir observert i løpet av et temperaturdøgn. På manulle værstasjoner finnes det egne termometre som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling.
På automatiske målestasjoner logges ekstremtemperaturene timevis, og den høyeste og laveste timeverdien blir loggført som døgnets maks- og minimumstemperatur.
Middeltemperatur Månedsmiddeltemperatur er gjennomsnittet av en måneds døgnmiddeltemperaturer. Tilsvarende er årsmiddeltemperatur et gjennomsnittet av et års døgnmiddeltemperaturer.Middeltemperaturer
Nedbør Utdypende artikkel: Nedbør thumb|Automatisk nedbørmåler på Berskog i Drammen. Met.no benytter i all hovedsak to forskjellige nedbørmålere.’’Utstyr for måling av nedbør’’
Den tradisjonelle måleren er basert på en enkel bøtte med gitt diameter i toppen. Denne blir tømt en eller to ganger i døgnet, og innholdet blir deretter avlest i et måleglass hvor volum blir vist i mm (høyde) av vannsøyle. Ved snø må innholdet i bøtta smeltes før avlesning kan skje, siden snø tar mer plass enn vann. Moderne målere er automatiske og opererer ved hjelp av vektprinsippet. All nedbør (snø eller vann) som har falt kommer oppi bøtta. Vektøkningen av bøtta regnes elektronisk om til mm nedbør. Det spiller således ingen rolle om nedbøren kommer som snø eller vann.
Nedbørsinstensitet I 2008 hadde et mindretall av stasjonene (115 i alt) pluviometer som automatisk måler nedbøren hvert minutt. Før disse målerne ble satt opp, måtte observatøren følge med på været for å kunne måle intensiteten i kortvarige, kraftige regnskyll (som særlig opptrer om sommeren).
Døgnnedbør Døgnnedbør er den nedbørmengden som faller i løpet av et nedbørdøgn. I Norge løper det offisielle nedbørdøgnet fra 06 UTC til 06 UTC neste dag.
Måneds- og årsnedbør thumb|Automatisk snødybdemåler på Bjørnholt i Oslo. Månedsnedbør er summen av alle døgnnedbørene i en måned. Tilsvarende er årsnedbør summen av alle månedsnedbørene i ett år.
Snødybde Utdypende artikkel: Snø Snødybden måles på flatmark. Meteorologisk institutt benytter to metoder for måling av snødybde. Den tradisjonelle (og mest brukte) metoden er å bruke en målestav som settes i bakken før frosten. Denne blir avlest på et fast tidspunkt i døgnet, vanligvis kl. 06 UTC (kl. 7 norsk vintertid).’’Utstyr for måling av snødybde’’ Den moderne metoden tar i bruk avstandsmåling. En fastmontert sensor måler avstanden fra sensoren og ned til snøen. Denne avstanden trekkes fra sensorens høyde over bakken. Prosessen skjer elektronisk og snødybden kan således overvåkes kontinuerlig.
Vind Utdypende artikkel: Vind Middelvind (10 min.) og vindkast (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap.
Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av Beauforts skala. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble anemometer mer vanlig på norske værstasjoner. Med anemometer ble det også mulig å registrere vindkast i tillegg til middelvind.
På Mannen i Rauma ble det 4. oktober 2025, under ekstremværet Amy målt et vindkast på 62,4 m/s (224 km/t) som er det sterkest noen gang målt i Norge.
Lufttemperatur Høyeste og laveste temperatur Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Norge; månedsvis, fylkesvis og på årsbasis i perioden fra 1990.
I vinterhalvåret har Norge de klart høyeste temperaturrekordene i Skandinavia. I januar om lag 5 ℃ høyere enn rekordene i Danmark og Sverige. Dette skyldes i hovedsak det kuperte terrenget i Norge der særlig fønvind bidrar til rask og sterk temperaturstigning. Dette værfenomenet gjør seg særlig gjeldende på indre strøk av Møre og Romsdal med værstasjonene Tafjord, Åndalsnes og Sunndalsøra. Nyttårsaften 1885 ble det målt −51,3 ℃ i Karasjok og på samme tidspunkt var det 6,6 ℃ i Bergen. Dette er største temperaturforskjell registrert på samme tid mellom to steder i Norge. I løpet av 1. januar 1886 var temperaturen ned i −51,4 ℃ i Karasjok mens maksimumstemperaturen i Kristiansand var 9,4 ℃.
Månedsvis Måned Temperatur (℃) Sted Dato Temperatur (℃) Sted Dato 19,0 Sunndalsøra, Møre og Romsdal –51,4 Karasjok, Finnmark 18,9 Sunndalsøra, Møre og Romsdal –50,6 Karasjok, Finnmark 23,1 Landvik, Aust-Agder –45,1 Karasjok, Finnmark 27,0 Sarpsborg, Østfold –36,5 Karasjok, Finnmark 32,7 Etne, Hordaland –25,0 Čoavddatmohkki, Finnmark 35,6 Nesbyen, Buskerud –12,2 Fannaråki, Sogn og Fjordane og 2. juni 1962 35,0 Observatoriet, Oslo, Trondheim, Trøndelag og Mosjøen, Nordland , 22. juli 1901 og 27. juli 2019 –8,3 Fannaråki, Sogn og Fjordane 35,0 Staur forsøksgård, Hedmark og Drammen, Buskerud og 3. august 1982 –9,3 Karasjok, Finnmark 30,6 Etne, Vestland –16,5 Dividalen, Troms 25,6 Molde lufthavn, Møre og Romsdal –34,1 Šihččajávri, Finnmark 21,8 Tafjord, Møre og Romsdal –41,8 Karasjok, Finnmark 18,7 Tafjord, Møre og Romsdal –51,3 Karasjok, Finnmark
Fylkesvis Fylke Temperatur (°C) Sted Dato Temperatur (°C) Sted Dato Østfold 34,2 Rygge flystasjon«Fylkesrekorder ikke godkjent likevel» Dagsavisen, 1. august 2018 –35,1 Melleby Indre Østfold Akershus 35,2 Fornebu –37,5 Vormsund Oslo 35,0 Observatoriet –31,1 Bjørnholt Innlandet 35,0 Staur forsøksgård –47,0 Drevsjø Buskerud 35,6 Nesbyen –39,8 Dagali flyplass Vestfold 33,5 Galleberg i Sande –35,3 Lauvkollmyra i Sande Telemark 34,6 Vefall i Drangedal –37,8 Gvarv Agder 33,7 Byglandsfjord –38,0 Hovden Rogaland 34,6 Sauda –28,8 Høgaloft Vestland 34,8 Etne –39,6 Finse Møre og Romsdal 34,7 Åndalsnes 28. juli 2018 –29,2 Aursjøen Trøndelag 35,0 Trondheim –50,4 Røros Nordland 35,0 Mosjøen –44,5 Svenningdal Troms 33,5 Bardufoss –44,1 Øverbygd Finnmark 34,3 Banak –51,4 Karasjok Svalbard 21,7 Longyearbyen –46,0 Longyearbyen mars 1986
Årlig Se Årlige temperaturekstremer i Norge for utvidet oversikt (1878 – d.d.) År Temperatur (°C) Sted Dato Temperatur (°C) Sted Dato 1990 31,0 Nesbyen, Buskerud 3. august −42,4 Karasjok, Finnmark 12. januar 1991 34,6 Nesbyen, Buskerud 7. juli −37,6 Karasjok, Finnmark 24. desember 1992 30,2 Fjærland, Sogn og Fjordane 11. juni −35,1 Øverbygd, Troms 10. januar 1993 29,8 Nesbyen, Buskerud 10. juni −39,0 Šihččajávri, Finnmark 21. februar 1994 32,3 Værnes, Nord-Trøndelag 26. juli −39,6 Karasjok, Finnmark 29. januar 1995 33,6 Nesbyen, Buskerud 25. juni −43,6 Karasjok, Finnmark 30. desember 1996 32,6 Saltdal, Nordland 11. august −40,0 Tynset, Hedmark 2. januar 1997 31,5 Kongsberg, Buskerud 13. august −41,6 Tynset, Hedmark 16. februar 1998 28,5 Tennevoll, Troms 13. juli −44,8 Šihččajávri, Finnmark 4. februar 1999 31,4 Banak, Finnmark 15. juli −51,2 Karasjok, Finnmark 28. januar 2000 30,2 Kirkenes lufthavn, Finnmark 19. juli −37,6 Čoavddatmohkki, Finnmark 29. januar 2001 31,5 Nesbyen, Buskerud 5. juli −43,9 Drevsjø, Hedmark 4. februar 2002 32,5 Høylandet, Nord-Trøndelag 9. juni −40,6 Kautokeino, Finnmark 24. januar 2003 33,1 Nesbyen, Buskerud 10. august −42,5 Karasjok, Finnmark 1. februar 2004 32,4 Vossevangen, Hordaland 11. august −37,5 Šihččajávri, Finnmark 10. februar 2005 32,1 Notodden lufthavn, Telemark 12. juli −39,4 Røros, Sør-Trøndelag 2. mars 2006 32,2 Meråker, Nord-Trøndelag 12. juni −41,4 Čoavddatmohkki, Finnmark 3. mars 2007 32,1 Notodden lufthavn, Telemark 10. juni −39,0 Šihččajávri, Finnmark 13. februar 2008 33,8 Trysil vegstasjon, Hedmark 26. juli −38,7 Čoavddatmohkki, Finnmark 24. februar 2009 34,2 Gulsvik stasjon, Buskerud 3. juli −36,8 Røros, Sør-Trøndelag 18. desember 2010 28,7 Gvarv, Telemark 10. juli −42,4 Tynset, Hedmark 8. januar 2011 33,8 Saltdal, Nordland 11. juni −42,5 Čoavddatmohkki, Finnmark 17. februar 2012 31,1 Gvarv, Telemark 25. mai −39,7 Kautokeino, Finnmark 7. februar 2013 33,4 Byglandsfjord, Aust-Agder 21. juli −41,3 Karasjok, Finnmark 28. januar 2014 34,5 Gulsvik stasjon, Buskerud 23. juli −41,9 Karasjok, Finnmark 20. januar 201532,1Brusdalsvatnet, Møre og Romsdal 2. juli −42,0Karasjok, Finnmark 12. januar201632,2Brusdalsvatnet, Møre og Romsdal21. juli −42,8 Šihččajávri, Finnmark7. januar201731,8 Nedre Eggedal, Buskerud27. mai −42,4 Kautokeino, Finnmark4. januar201834,7 Åndalsnes, Møre og Romsdal28. juli −42,0Folldal, Hedmark28. februar201935,0 Mosjøen, Nordland27. juli −41,2Čoavddatmohkki, Finnmark28. januar202034,3Værnes, Trøndelag27. juni −43,3Čoavddatmohkki, Finnmark27. desember2021 34,3 Banak, Finnmark5. juli −38,6Folldal, Innlandet3. februar2022 33,6 Lysebotn, Rogaland28. juli −35,8Karasjok, Finnmark1. februar2023 33,9Gulsvik, Buskerud15. juni −38,2Kautokeino, Finnmark7. januar2024 32,1Værnes, Trøndelag27. juni −43,5Kautokeino, Finnmark4. januar2025 34,9Frosta, Trøndelag17. juli −36,7Čoavddatmohkki, Finnmark4. februar2026 34,2Nesbyen, Buskerud15. juli −41,5Karasjok, Finnmark11. januar
Høyeste og laveste døgnmiddeltemperatur Månedsvis Måned Døgntemperatur (°C) Sted Dato Døgntemperatur (°C) Sted Dato 13,8 Sunndalsøra, Møre og Romsdal –50,0 Karasjok, Finnmark 15,3 Sunndalsøra, Møre og Romsdal –47,5 Kautokeino, Finnmark 15,7 Galleberg, Vestfold –37,1 Karasjok, Finnmark 19,7 Sarpsborg, Østfold –23,0 Šihččajávri, Finnmark 25,3 Lysebotn, Rogaland –13,9 Finse, Hordaland 27,4 Fornebu, Akershus og Tana Bru, Finnmark og 29. juni 2022 –9,2 Fannaråki, Sogn og Fjordane 27,7 Lysebotn, Rogaland –5,1 Fannaråki, Sogn og Fjordane 26,9 Landvik, Aust-Agder –5,7 Fannaråki, Sogn og Fjordane 23,5 Tafjord, Møre og Romsdal –10,4 Fannaråki, Sogn og Fjordane 22,3 Tafjord, Møre og Romsdal –27,6 Karasjok, Finnmark 16,7 Tafjord, Møre og Romsdal 6. november 2003 –39,8 Karasjok, Finnmark 15,0 Tafjord, Møre og Romsdal –49,4 Karasjok, Finnmark
Høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur Høyeste og laveste offisielt registrerte månedsmiddeltemperaturer i Norge; månedsvis og fylkesvis.
Månedsvis