Konjakk

thumb|Konjakk i et tulipanformet konjakkglass Konjakk, eller cognac, oppkalt etter området Cognac i Frankrike, er en type druebrennevin. For å kunne kalles konjakk må væsken ifølge regelverket være produsert i regionen som ligger rundt byen Cognac, bestå av minst 90 % Ugni Blanc, Folle Blanche, Colombard, Sémillon eller MontilsdruerBNIC - L'encyclopédie du Cognac - Production methods , være destillert to ganger i kobberpanner med åpen flamme og være lagret minst 2 år på eikefat.

Tilsvarende er armagnac også druebrennevin, men denne produseres i en annen region av Frankrike. Produksjonen av armagnac er underlagt tilsvarende strenge krav til opprinnelse og kvalitet som konjakk. Både konjakk og armagnac er brandy (opprinnelig brandy wine) i betydningen «brent vin». Begrepet brukes mest i engelskspråklige områder.

Produksjon Området som er godkjent for produksjon av konjakk var i 2025 på 87 648 hektar. Dette tallet var på 83 140 hektar i 2022, og i 2009 var det 79 739 hektar.

Det var i 2025 4 251 vingårder som produserer druer og vin for destillasjon. Dette er en liten nedgang fra 2008, da det var cirka 5 233 vingårder som produserte druer og vin for destillasjon.

Det var 244 cognachus og 133 destillatører som produserte konjakk i 2025. Tilsvarende tall for 2021 var 266 cognachus og 120 destillatører i 2021BNIC - Cognac in figures 2021, besøkt 20. februar 2026. I 2008 var det 454 cognachus som solgte konjakk, og ved utgangen av 2010 var 374 cognachus i aktivitet.BNIC - Cognac directory - full list

Konjakkreguinen hadde i 2025 et lager av konjakk tilsvarende 2,2 milliarder flasker. Pr 2021 var dette lageret tilsvarende 1,85 milliarder flasker. Konjakk lagres på tønner, glasskolber eller flasker. Fra tønnene fordamper konjakk tilsvarende cirka 41 millioner flasker pr år («Englenes andel», la part des anges).

Regionale og lovmessige krav til konjakk thumb|Cognac-regionen Organet som kontrollerer produksjonen og regelverket for produksjon av konjakk heter Bureau National Interprofessionnel du Cognac (BNIC). Druebrennevin som ikke oppfyller BNICs krav kan ikke kalles konjakk. Kravene stammer fra 1909, 1921, 1928, 1936, 1938, 1946, 1983 og 2003 og er bl.a. knyttet til:

Produksjonssted (Konjakk-regionens 6 cru) Druetype (minimum 90 % Ugni Blanc (mest brukt), Folle Blanche, Colombard – Maksimum 10% av Blanc Ramé, Jurancson, Montils, Semillon og Sélect) Destillasjon (konjakk må dobbeltdestilleres) Maksimum alkoholinnhold ved destillasjon (72 % ved 15 °C) Lagring (konjakk må lagres på eiketønner, for å utvikle farge, smak og lukt, og kan kun lagres i lokaler godkjent av BNIC) Alder (konjakk må være lagret minimum 24 mnd etter destillasjonen) Alkoholstyrke (minimum 40 %, men noen konjakkhus har fått dispensasjon fra denne regelenLe-cognac.com – AE DOR ) Tilsetting av sukker, karamell og eikeavkok Dato for ferdigstillelse (destillasjon må være avsluttet senest 31. mars året etter druehøstingen)

Konjakk-områdene Konjakkregionen er inndelt i 6 områder (cru), som hver har sine karakteristika. Disse egenskapene skyldes bl.a. jordsmonn og klima. Områdene er rangert ut ifra kvaliteten på konjakken som kommer fra dem: Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fins Bois, Bons Bois, og Bois Ordinaires.

En konjakk kan komme fra ett område eller være en blanding fra flere områder. En og samme konjakk kan ha ulikt blandingsforhold fra år til år for å oppnå stabil kvalitet, lukt og smak.FoodReference.com – COGNAC Dersom all konjakk i en blanding kommer fra de to beste områdene (Grande Champagne og Petite Champagne), og minst 50 prosent er fra Grande Champagne, kan konjakken kalles Fine Champagne.Le-cognac.com – Fine Champagne

Konjakk-områdene ble definert i 1909. De ulike områdene gir ulike egenskaper til konjakken, spesielt på grunn av jordsmonnet. Særlig Grande og Petite Champagne har svært kalkholdig jord, som bidrar positivt til kvalitet.Arcus - Fremstilling av cognac Det gir god drenering, og fungerer samtidig som magasin med vann som plantene drar nytte av i tørrere perioder. Kalkholdig jord reflekterer også ekstra sollys på plantene, som gir bedre modning.Wine-Tour France - What makes Cognac so special?

Generelt regnes konjakken fra Grande og Petite Champagne som den beste, selv om dette ikke er noen fast regel. Disse to områdene gir konjakk som modnes saktere enn de andre områdene, derfor både trenger og tåler den lengst fatlagring. Noen konjakker fra Grande Champagne kan tåle opptil ca. 70 år på fat før den må tappes over på glassballonger.

Som oftest er konjakk en blanding fra flere områder, slik oppnås akkurat de ønskede egenskapene. Fordi en konjakk normalt (i motsetning til vin) skal være identisk fra år til år, og fra tiår til tiår, må kjellermestrene variere blandingen for at ikke konjakken skal variere på smak over tid.

Grande ChampagneDette området er det mest sentrale i konjakkregionen og ansett som det området som gir best kvalitet på konjakken. Området kalles Premier Cru du Cognac, og ca. 18 % av all konjakk kommer herfra.Costas Katsigris og Chris Thomas, The Bar and Beverage Book, s. 213 (Google Books) Grande Champagne er det mest kalkholdige konjakkområdet, og det bølgende landskapet gir vinmarkene god tilgang til sol. Området inneholder ca. 13 700 ha med vinområder, og er det området som er tettest beplantet med vinplanter. Senter av området er byen Segonzac, og byen Cognac ligger i nordvest. Hele Grande Champagne er imidlertid ikke like kalkholdig; i nord er jorda best egnet til å dyrke andre ting enn druer til konjakk.

Konjakk herfra omtales gjerne som kompleks, lett og elegant, med aromaer som blomst, te, tomat, tobakk og nyslått gress.

Petite ChampagneOmkranser Grande Champagne, og består også av kalkholdig jord, men ikke så kalkholdig og kompakt som i Grande Champagne. Klimaet er noe mer maritimt. Området er ca. dobbelt så stort som Grande Champagne, og her finnes ca. 16 100 ha med vinområder. Konjakk herfra modnes noe raskere på fat enn de fra Grande Champagne. Archiac, Barbezieux, Châteuneuf-sur-Charente og Jonzac er de største byene i Petite Champagne.

Konjakk herfra er ikke ulik de fra Grande Champagne, men er noe lettere, mindre intens, og mangler noe av finessen, men har både floral og fruktig aroma. Ca. 20% av konjakken stammer herfra.

BorderiesDette er det minste av områdene, med kun 4 100 ha med vinområder. Ca. 5 % av all konjakk kommer herfra. Området har omtrent halvparten så mye kalk som Grande Champagne, og brukes mye til blandingskonjakker. Borderies ligger rett nord for byen Cognac, og dermed rett nord for Grande Champagne. Konjakk herfra tåler kortere fatlagring enn de fra Grande og Petite Champagne.

Konjakk herfra er bløt og rund, og gir gjerne aroma av fioler og nøtter. Den omtales av og til som "kvinnekonjakk". Martell eier 70 % av vinmarkene i dette området, nettopp på grunn av de fiol-aromaene denne konjakken gir. 40 % av Martells Cordon Bleu stammer herfra. Konjakk fra Borderies har den egenskapen at den "runder av" blandingskonjakk, særlig de gamle. Det er kun dyrket konjakk her de siste 200 årene. Da ryddet de skogene her for å dyrke konjakk på grunn av stor økning i etterspørselen i denne perioden.

Fins BoisHer er jordsmonnet ganske hardt og rikt på kalk. Fins Bois har ca. 33 300 ha med vinområder. Ca. 40 % av konjakkproduksjonen kommer herfra. Konjakk herfra er bløt, rund, og bidrar til en duft av (nypressede) druer. Den modnes ganske raskt, og tåler derfor ikke lang fatlagring. Vingårdene her er skilt med skog, derfor er det et lite konjakkareal i forhold til totalt areal. Ca. 40 % av vinene herfra går med til konjakk.

Konjakk fra Fins Bois har stor variasjon på grunn av at jordsmonnet varierer svært. De er gjerne unge, og har sterk aroma med fruktig preg, og gjerne en touch av maritim stil. De har ofte styrke og fylde i smaken, og kan nå opp i Grande Champagne-kvalitet på enkelte vinmarker, siden det er ganske mye kalk i noen av dem. Ca. 40% av konjakken stammer herfra.

Bons BoisOmrådet Bon Bois omkranser alle de andre, bortsett fra Bois Ordinaires, og består av ca. 10 600 hektar med vinområder. I dette området er det mye leire i jordsmonnet, og lite kalk. Konjakk herfra er litt røff og rustikk i stilen, men har noe jordaktig smak. Kun de delene av Bons Bois der jorden er litt kalkholdig, brukes til konjakk-produksjon. Ca. 10 % av all konjakk kommer herfra.

Bois OrdinairesOmrådet kalles også Bois Communs, eller Bois à Terroir, og er det minste av områdene med ca. 1 800 hektar med vinområder. Dette områder ligger ute mot havet, pluss et lite område helt i sør - sørøst. Jordsmonnet inneholder mye sand. Området gir noe grovere konjakker, som modnes raskt og tåler lite fatlagring. Konjakk herfra har ikke spesielt høy kvalitet, den selges mest til turister og besøkende.

Det er viktig å huske at begrepet "kvalitet" også knytter seg til mange andre ting enn hvilke(t) område(r) konjakken stammer fra.

AOC-merking Siden 1938 har det vært tillatt å markedsføre en konjakk med området den kommer fra. Da kalles konjakken AOC – L'Appellation d'Origine Contrôlée Cognac. Leverandøren kan da kalle konjakken en "Fine Cognac".

Ser man på produksjonen av hvitvin som brukes til destillasjon for å produsere konjakk, fordelte dette seg som følger på de ulike regionene i 2009: + Produksjon Område Antall hl Grande Champagne 1 381 258 Petite Champagne 1 704 789 Borderies 460 841 Fins Bois 3 478 363 Bons Bois 1 100 011 Bois Ordinaires 112 101

Druetyper Konjakk produseres utelukkende av hvite druetyper. I dag er det druen Ugni Blanc som dominerer. Over 98 % av all konjakk er laget av eau-de-vie som kommer fra denne druetypen.

Regelverket til BNIC krever at 90 % av blandingen er av Ugni Blanc, Folle Blance eller Colombard. Inntil 10 % kan komme fra druetypene Blanc Ramé (Meslier Saint-François), Jurançon Blanc, Montils, Sémillon eller Sélect.

Ugni BlancUgni blanc er den klart mest brukte druetypen. Den er brukt siden 1300-tallet, da den erstattet den daværende hoveddruen, Folle Blanche, bl.a. fordi Ugni Blanc var mer resistent mot soppsykdommer, samtidig som den gir store avlinger (120-130 hl vol/ha). Den gir en frisk, nøytral og tynn vin som passer svært godt til destillasjon, bl.a. fordi den har et høyt naturlig innhold av gjær. I tillegg beholder den det høye syreinnholdet sitt inntil tett opp til høstingen. Ugni Blanc kalles også Trebbiano eller Saint-Émilion des Charantes (men er ikke helt den samme druen som brukes til vin i Bordeaux).

Folle BlancheFolle Blanche, også kalt Gros Plant og Piquepoul, gir en ganske nøytral, lett og lys vin med mye syre. Druens gir noe pære og muskat i konjakkens aroma. Under vinlusangrepet på 1870-tallet viste Folle Blanche seg å være vanskelig å pode på de amerikanske rotstokkene som ble løsningen på problemet. Druen er lite resistent mot sopp.

Colombard Colombard inneholder mindre syre og gir en mer alkoholholdig vin, noe som er mindre ønskelig sett fra produsentenes side. Denne druetypen er ganske utsatt for soppsykdommen Oidium. Druens bidrag til konjakken er bl.a. lime-blomst i aromaen. Overskytende Colombard selges som "Vin de Pays Charentais".

MontilsMontils gir en veldig rund vin, og bidrar til letthet og finesse, samt fruktige aromaer som ananas. Montils er opprinnelig en gammel Armagnac-drue. Kalles også Aucarot eller Chalosse.

Det finnes en krysning mellom Ugni Blanc og Folle Blanche, som heter INRA 8476, som er tillatt som en del av 10 %-andelen som ikke er Ugni Blanc.

Den første druen som ble brukt til destillering, var Balzac.

Tilvirkningsprosessen thumb|Destillasjonsapparat for konjakk Første del av produksjonen av konjakk er at druene presses til en druemost. Hele drueklasen skal presses, med stilk. Mosten som presses ut må imidlertid være helt klar, uten rester av fruktkjøtt, drueskinn eller stilk, for at kvaliteten skal bli best mulig. Denne mosten skal så vinifiseres, dvs gjære til vin.