Selvmordet (fransk: Le Suicide) var ei banebrytende bok innenfor sosiologien. Boka, skrevet av sosiologen Émile Durkheim, ble utgitt i 1897 og er både en saksstudie av selvmordsrater og en teoretisk fremstilling av metodene han mente at en sosiologisk vitenskap burde bruke. Le Suicide er oversatt til norsk som Selvmordet av Halvor Roll og er gitt ut flere ganger.
Vitenskapelig ståsted Durkheim var en metodologisk kollektivist. Metodologisk kollektivisme vil tilsi at individet sine handlinger blir forklart fra påvirking fra sosiale fenomen. Durkheim sitt syn på hva som påvirka selvmord hadde derfor ingenting med individet sine egenskaper å gjøre. Det var hvordan samfunnet fungerte, eller hvordan en ble integrert i sine omgivelser som påvirka selvmordsraten. Han uttalte blant annet:
«Hvis vi tar utgangspunktet i individet, vil vi være ute av stand til å forstå noe som helst av det som foregår i en gruppe […] Følgelig er det slik at hver gang et sosialt fenomen blir direkte forklart ved å vise til et psykologisk fenomen, kan vi være sikre på at forklaringen er gal.»
Durkheim mente at et sosialt fenomen alltid måtte forklares med et annet sosialt fenomen:
«Selvmord samvarierer negativt med graden av integrasjon i de sosiale gruppene som individet tilhører. […] Det må altså være ei kraft i de felles omgivelsene som påvirker alle i samme retning, og tallet på individuelle selvmord blir høyt eller lavt alt etter hvor sterk eller svak denne krafta er.»Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side ?
Selvmordshypotesen hans satte dette i system i et forsøk på å bevise teorien.
Bruk av statistikk Selvmordet var en pioner innen bruk av statistikk. Durkheim sammenlignet og manipulerte statistikker han hadde tilgjengelig for å utelukke årsaksforklaringer. Feks. diskuterer han om selvmord kan komme av mentale lidelser. Han sammenligner statistikk som viser at byer både har flere selvmord og folk med mentale lidelser og ser en klar sammenheng, men mener denne ikke er sterk. Han viser til at det er litt flere kvinner på mentale institusjoner enn menn, mens kvinner bare står for 20 % av alle selvmord. Slik sammenligner han statistikker mellom land, og statistisk materiale han har av forskjellige grupper innen landene for å utelukke årsaker.Hughes, Sharrock, Martin : Understanding classical sociology, SAGE Publications 2003, s. 172
Boka Definisjon For å kunne lage en sosiologisk undersøkelse av selvmord starter Durkheim med å definere fenomenet selvmord: «Ordet selvmord brukes om alle dødsfall som direkte eller indirekte er resultat av en positiv eller negativ handling utført av den avdøde, og som han visste ville føre til dette resultat».Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 26 Mange som hører ordet selvmord vil fort få et bilde av et ulykkelig menneske som ikke ønsker å leve mer, men definisjonen inkluderer altså mer. Feks. vil en soldat som går en sikker død i møte for å redde regimet sitt også begå et selvmord, eller moren som ofrer livet for sitt barn. Om døden aksepteres, bare er en uheldig konsekvens, uunngåelig ut fra visse forutsetninger eller rett og slett etterstrebes, er ikke vesentlig, det sentrale poenget er at individet avstår fra å leve.
Hvorfor er selvmord sosiologisk interessant? Durkheim viser til statistikker fra forskjellige europeiske land som viser at antallet selvmord holder seg stabile over lengre perioder. Han viser at selvmordstallet synker ved politiske kriser, som feks under revolusjonene i 1848 hvor antallet selvmord sank i alle europeiske land med uroligheter.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 29 Dette er vanskelig å forstå ved å lete etter årsaken i individet. Ut ifra dette mener Durkheim at for å virkelig forstå fenomenet selvmord må vi søke etter de sosiologiske forklaringene.
Selvmord og religion Durkheim viser videre at religion er avgjørende for andelen selvmord i et samfunn. Protestanter begår oftere selvmord enn katolikker og jøder. Feks. ved å sammenligne provinser i Bayern i Tyskland ser han at antallet selvmord er proporsjonal med andelen av katolikker og protestanter.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 44 Han undersøker også om forskjellen er stor mellom land pga. forskjellige kulturer, men ved å sammenligne den franske, tyske og italienske delen av Sveits, og antallet selvmord bland protestanter og katolikker, slår Durkheim fast at religion er mye viktigere enn kultur for å forstå hvorfor folk begår selvmord.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 44
Han mener at dette kommer av at protestanter i større grad tillater tankens frihet pga. protestantismens kultur med et personlig forhold til gud. Katolikkene har flere riter som binder individene sterkere sammen, de har en mye større andel presterDurkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 53 og de har ikke en gang lov til å gå direkte til originaltekstene som troen bygger på for å etterprøve dem selv.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 50 Protestantene derimot får bibelen lagt i hendene på eget språk og tolkninger blir i langt mindre grad påtvunget dem. Dermed blir protestantismen en mye mer individualistisk og mindre integrert religion. De kollektive livene som religion lager beskytter altså mot selvmord.
Vilje til kritisk tenking følges av et ønske om kunnskap. Katolske og protestantiske land har like mange høyt utdannede mennesker, men protestantene har færre analfabeter. Durkheim viser også til statistikker hvor det går frem at distrikter i Italia som har mye analfabeter har en lavere selvmordsrate.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 58 Og faktisk er det slik at folk som har høyere utdanning oftere begår selvmord enn befolkningen forøvrig.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 57 Her kan man ha problemer med å forklare hvorfor jødene da har så lav selvmordsrate, ettersom de gjennomsnittlig har den høyeste utdanningen i befolkningen, men dette forklarer Durkheim med at jødene er en svært integrert gruppe pga. ytre press og stigmatisering. Han mener de tar høyere utdanning fordi det er den eneste muligheten jødene har til å bli respektert i samfunnet, og at det for dem altså ikke er en trang til kritisk tenking.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 60
Selvmord og familieforhold Familieforhold påvirker selvmordsraten. Ugifte begår oftere selvmord i absolutte tall, men her er det viktig å undersøke demografien fordi det feks i gruppen "ugifte" finnes ganske mange flere under 16 år enn ellers i befolkningen. Svært få under 16 år gifter seg, og svært få under 16 år begår selvmord. Det kommer av at når man er ung har man fremtiden foran seg og man ser ikke så pessimistisk på livet. Men likevel er det flere ugifte som begår selvmord enn gifte om man sammenligner dem aldersgruppe for aldersgruppe.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 70 Videre slår Durkheim fast at: Ekteskap som blir inngått i for tidlig alder (20 år), øker risikoen for selvmord, især for mennenes vedkommende.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 71 Fra og med 20-årsalderen er gifte personer av begge kjønn bedre beskyttet mot selvmord enn ugifte.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 72 Beskyttelsen for gifte sammenlignet med ugifte varierer med kjønnet.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 72 I Frankrike er det menn som har mest å vinne på ekteskapet, mens i Oldenburg er det omvendt. For enker/enkemenn er beskyttelsen lavere enn for gifte personer av begge kjønn, men som regel bedre enn for ugifte.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 73
Kommer dette av at gifte personer er mer vellykkede og har bedre helse enn resten av befolkningen? At gifte personer utgjør en slags elite i samfunnet? Det kunne jo tenkes at de som ikke blir gift ofte er folk med dårlig helse og som ikke er spesielt begavet. Det tror ikke Durkheim. Han viser til at folk i lavere samfunnsklasser gifter seg like ofte som de øvrige samfunnsklassene, og at de faktisk også får flere barn.Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 74
For å forstå sammenhengen bedre undersøker Durkheim nærmere familiestrukturene. Han oppdager at gifte menn som ikke har barn egentlig ikke er spesielt beskyttet mot selvmord selv om de er i et ekteskap. Samtidig ser han at barnløse gifte kvinner begår selvmord oftere enn enn barnløse ugifte kvinner. Altså er det slik at det å få barn knytter mennesker til livet på en helt annen måte enn ekteskapet. Når gifte sjeldnere begår selvmord, kommer det av at de oftere har barn.
Selvmord og politikk Selvmordstallet synker under politiske kriser (feks. krig) og revolusjoner. Durkheim tror mange mener dette har med at menn blir sent ut i krigen og at det er vanskelig å holde kontroll på slike statistikker, men tilbakegangen skyldes faktisk like mye at kvinner sjeldnere begår selvmord. Dette mener Durkheim er fordi slike perioder skaper økt fellesskapsfølelse og integrerer samfunnet,Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 98 samfunnet jobber sammen mot ett mål og livet gir mer mening for folk.
Grunner for selvmord Ut fra alt dette slår Durkheim fast følgende punkter:Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 99 Selvmord varierer inverst med graden av integrasjon i den religiøse gruppen Selvmord varierer inverst med graden av integrasjon i familiegruppen Selvmord varierer inverst med graden av integrasjon i den politiske gruppen
Selvmordstyper Ut fra denne forståelsen stiller han videre opp fire hovedtyper selvmord:
Det egoistiske selvmordetDurkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse side 100 kommer av at individet er for lite integrert i samfunnet. For Durkheim er det det "sosiale jeget" som er det siviliserte mennesket, og det som gjør livet verdt å leve for mennesker. Ettersom kollektive krefter er et av de sterkeste hindrene for selvmord, vil selvmord øke når disse svekkes. I en sterk integrert gruppe er ikke individets mål bare seg selv, men individet har også gruppen som mål. Gruppen forbyr på en måte individet å disponeres helt over seg selv. I en kollektiv gruppe utveksles det følelser, tanker og ideer, og man kan få moralsk støtte når det trengs. Dette gjør at individet kan hente styrke til livet og ikke trenger å bekymre seg så mye om ikke alle individuelle mål oppnås. Om det motsatte er tilfelle, at individualismen tar overhånd, kan dette utløse selvmord. Dette er fordi mennesker trenger noe som er større enn seg selv, som gir livet mening. Individet er ikke nok, det er jo ubetydelig i den store sammenhengen fordi det ikke er knyttet til noe annet enn seg selv, og ettersom vi alle en gang skal dø vil alt man jobber for i livet være forgjeves om det bare er for seg selv. For lav integrasjon i sosiale fellesskap gjør at mennesker mister sitt sosiale jeg, og livslysten. Dette kan føre til det egoistiske selvmord. Det egoistiske selvmordet eksisterte nesten ikke i eldre tider, men er et moderne fenomen.