Bernina-Alpene er en den eneste fjellkjeden i Øst-Alpene som når over 4000 meter over havet. Den er oppkalt etter den høyeste toppen, Piz Bernina. Bernina-Alpene ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske regionen Lombardia.
Avgrensning Bernina-Alpene begrenses i nordvest av Val Bregaglia og Oberengadin (mot hhv. Platta- og Albula-Alpene), i nordøst av Berninapasset og Valposchiavo (mot Livigno-Alpene), i syd av Valtellina (mot Sobretta og Bergamo-Alpene), og i vest av Valchiavenna (mot Lugano-Alpene)
Topper og isbreer De høyeste toppene i Bernina-Alpene er: Piz Bernina (4049 moh.) Piz Zupò (3996 moh.) Piz Scerscen (3971 moh.) Piz Roseg (3937 moh.) Bellavista (3922 moh.) Piz Palü (3900 moh.)
Det fins flere isbreer i Bernina-Alpene. De største er Morteratsch- (16 km²), Roseg- (8 km²), Palü- (6 km²) og Tschiervagletscher (6 km²).
Daler og videre inndeling Bernina-Alpene deles i to deler av Malencodalen og Murettopasset (2562 moh.). Den vestlige delen heter Bregaglia-Alpene og regnes iblant som en egen fjellkjede. Dens høyeste topp er Monte Disgrazia (3678 moh.).
Geologi Som en del av Sentral-Alpene dominerer metamorfe bergarter i Bernina-Alpene.
Natur, kultur og historie Murettopasset var en viktig forbindelse mellom Chur og Valtellina, spesielt da Valtellina var en graubündnerisk vasallstat. Helt frem til 1800-tallet hadde passet regional betydning for handelen, ble inntil 1900-tallet benyttet av smuglere, men i dag bare av fjellvandrere.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Fjellkjeder i Alpene Kategori:Fjell i Graubünden Kategori:Fjell i Lombardia