Tartu eller Dorpat bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet ble grunnlagt i 1224 og utgjorde den sydøstlige tredjedelen av dagens Estland.
Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over nesten halvparten av territoriet sitt (9600 km²). I 1246 ble Tartu bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme.
Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Tartu bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Den siste biskopen (Hermann II) ble deportert til Russland, da russiske tropper okkuperte Tartu ved begynnelsen av Livlandskrigen (1558). Dette betød slutten på bispedømmet. Territoriet tilfalt i 1561 Polen.
Liste over biskoper 1224–1247: Hermann I von Buxhoeveden 1251–1263: Bernhard I 1263–1268: Alexander 1268–1288: Friedrich von Haseldorf 1289–1302: Bernhard II 1303–1312: Dietrich II Fischhausen 1313–1323: Nikolaus 1323–1341: Engelbert von Dolen 1342–1344: Wescelus 1346–1373: Johannes I Funfhausen 1373–1377: Heinrich I von Velde 1379–1400: Dietrich III Damerow 1400–1410: Heinrich II von Wrangel 1411–1413: Bernhard III von Bülow 1413–1441: Dietrich IV Retzler 1442–1459: Bartholomäus Savijerwe 1459–1468: Helmich von Mallinkrodt 1468–1473: Andreas Pepler 1473–1485: Johannes II Bertkow 1485–1498: Dietrich V Hake 1499–1505: Johannes III von der Rope 1505–1513: Gerhard Schrove 1513: Johannes IV Duisburg 1514: Bernhard IV 1514–1518: Christian Bomhower 1518–1527: Johannes V Blankenfeld 1528–1543: Johannes VI Bey 1544–1551: Jost von der Recke 1554–1558: Hermann II Wesel
Kategori:Tidligere katolske bispedømmer Kategori:Estlands historie