Camponotini Formicini Gesomyrmecini Gigantiopini Lasiini Melophorini Myrmecorhynchini Myrmoteratini Notostigmatini Oecophyllini Plagiolepidini
Bitemaur (Formicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet over 2700 arter fordelt på ca. 50 slekter. De er de dominerende maurene i nordområdene, og noen arter bygger store tuer. Det er funnet ca. 200 arter i Europa og 32 i Norge.
Utseende Små til ganske store maur. De er de velkjente maurene, med de to artsrike slektene skogmaur (Formica spp.) og jordmaur (Lasius spp.). De er forholdsvis slanke og langbeinte. Hodet er relativt lite med middels store fasettøyne. Pedicelen ("skjellet" mellom forkropp og bakkropp) er en-leddet med en bratt bakre overflate. Bakkroppen er oval, bakerst uten giftbrodd, men med en rund pore som de kan sprute ut maursyre fra. Gruppen inneholder verdens største maurart, Camponotus gigas, men også ganske små arter.
Spesielt utseende arter thumb|left|300px| Polyrhachis sp. De fleste artene i denne gruppen ser ut som ganske ordinære maur, men noen skiller seg ut. Artene i slekten Calomyrmex (navnet betyr "vakker maur") er vakkert metallisk fargede. Slekten Myrmoteras utmerker seg ved å ha uvanlig store fasettøyne (når over nesten hele hodets sider) og kjever (mandibler) som er omtrent så lange som halve resten av kroppen, med skarpe tenner på innersiden. Mange av artene i slekten Polyrhachis har lange, spisse, ofte krokete og forgrenede pigger på thorax og bakkroppen. Noen av disse maurene utmerker seg også med at kroppen er tett kledt med gylne hår.
Levevis I likhet med Dolichoderinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Formicinae er først og fremst rovdyr, men de er også svært glade i sukker, som de gjerne "melker" fra bladlus. Maurene forsvarer bladlusene mot fiender, for eksempel marihøner, gulløyne og blomsterflue-larver.
Levende honningkrukker I områder der fødetilgangen varierer gjennom året, er det viktig å kunne lagre mat. Hos slekten honningkrukkemaur (Myrmecocystus), som lever i tørre områder av Nord-Amerika, gjøres dette på en helt spesiell måte. Deler av året er tilgangen på sukker god. Arbeiderne samler da inn store mengder søt væske, bærer den hjem til den underjordiske tua i mage, og gulper den så opp til enkelte spesialiserte arbeidere. Disse drikker svære mengder sukkerløsning, men fordøyer den ikke. I stedet sveller bakkroppen kraftig opp og kan bli stor som en drue, gjennomsiktig-gul, full av "honning". Maurene blir levende honningkrukker som henger i taket av de underjordiske galleriene de kolonien holder til. Når tidene blir magrere, gulper lagrings-arbeiderne gradvis opp honning til de andre medlemmene i kolonien, slik kan den overleve tider med lite mat. Enkelte indianergrupper har lenge visst å utnytte disse maurene, og gravde ut koloniene for å spise de søte arbeiderne.
Systematisk inndeling Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae.
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera) underordenen stilkvepser, (Apocrita) gruppe broddvepser, (Aculeata) familien maur (Formicidae) underfamilie bitemaur (Formicinae) gruppe Camponotini slekten Calomyrmex – metallisk glinsende, 9 arter slekten stokkmaur Camponotus Mayr, 1861 – over 1000 arter Vanlig stokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763) Camponotus gigas – verdens største maurart slekten Echinopia – 22 arter Forelophilus overbecki slekten Opisthopsis Overbeckia subclavata slekten Phasmomyrmex – 4 arter slekten Polyrhachis – over 600 arter, ofte med lange pigger gruppe Formicini slekten Alloformica – 4 arter slekten Bajcaridris – 3 arter slekten Cataglyphis Förster, 1850 – 73 arter slekten skogmaur Formica Linnaeus, 1758 – 296 arter underslekten sauemaur Serviformica Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, 1758 Vanlig sauemaur Formica lemani Bondroit, 1917 Myrsauemaur Formica transkaucasica Nassonov, 1889 Nordlig sauemaur Formica gagatoides Ruzsky, 1904 Hårete sauemaur Formica cinerea Mayr, 1853 Rødlig sauemaur Formica rufibarbis Fabricius, 1793 underslekten røde skogsmaur Formica ( i snever forstand) Svarthodet skogmaur Formica uralensis Ruzsky, 1895 Formica pratensis Retzius, 1783 Rød skogmaur Formica rufa Linnaeus, 1758 Formica polyctena Förster, 1850 Formica aquilonia Yarrow, 1955 – den vanligste arten i Norge Formica lugubris Zetterstedt, 1840 Lyshodet skogmaur Formica truncorum Fabricius, 1804 underslekten Raptoformica Slaveholdermaur (=Rovmaur) Formica sanguinea Latreille, 1798 underslekten kløftehodemaur Coptoformica Vanlig kløftehodemaur Formica exsecta Nylander, 1846 Formica pressilabris Nylander, 1846 Forsslunds kløftehodemaur Formica forsslundi Lohmander, 1949 Svensk kløftehodemaur Formica suecica slekten Polyergus Latreille, 1804 – 6 arter Amasonemaur Polyergus rufescens (Latreille, 1798) slekten Proformica Ruzsky, 1902 – 24 arter slekten Rossomyrmex Arnoldi, 1928 – 3 arter gruppe Gesomyrmecini slekten Gesomyrmex – 8 arter Santschiella kohli gruppe Gigantiopini – bare én art med svært store fasettøyne Gigantiops destructor gruppe Lasiini slekten Acanthomyops – 16 arter slekten Acropyga Roger, 1862 – mer enn 60 arter slekten Anoplolepis Santschi, 1914 – 6 arter slekten Cladomyrma – 10 arter slekten Lasiophanes – 5 arter slekten jordmaur, Lasius Fabricius, 1804 – ca. 100 arter Sørlig sandmaur Lasius psammophilus Seifert, 1992 svart jordmaur Lasius niger (Linnaeus, 1758) Tvillingsukkermaur Lasius platythorax Seifert, 1991 Brun tremaur Lasius brunneus (Latreille, 1798) Gul jordmaur Lasius flavus (Fabricius, 1781) Lasius umbratus (Nylander, 1846) Gul fuktengmaur Lasius mixtus (Nylander, 1846) Lasius meridionalis (Bondroit, 1919) Gul kalkjordmaur Lasius carniolicus (Mayr, 1861) Svart tremaur Lasius fuliginosus (Latreille, 1798) slekten honningkrukkemaur, Myrmecocystus – 30 arter slekten Prolasius – 19 arter slekten Stigmaceros – 48 arter Teratomyrmex greavesi gruppe Melophorini – bare én slekt slekten Melophorus – 23 arter gruppe Myrmecorhynchini slekten Myrmecorhynchus – 5 arter slekten Notoncus – 6 arter slekten Pseudonotoncus – 2 arter gruppe Myrmoteratini – bare én slekt slekten Myrmoteras – 32 arter gruppe Notostigmatini – bare én slekt slekten Notostigma – to arter gruppe vevermaur, Oecophyllini – bare én slekt slekten vevermaur Oecophylla – 2 nålevende arter, dessuten 11 kjent fra fossiler gruppe Plagiolepidini slekten Agraulomyrmex – to arter Aphomomyrmex ater slekten Brachymyrmex Mayr, 1868 Bregmatomyrma carnosa slekten Euprenolepis – 6 arter slekten Lepisiota Santschi, 1926 – 74 arter slekten Myrmelachista – 47 arter slekten Paratrechina Motschulsky, 1863 – 109 arter slekten Plagiolepis Mayr, 1861 – 62 arter slekten Prenolepis Mayr, 1861 – 19 arter Pseudaphonomyrmex emeryi slekten Pseudolasius – 52 arter slekten Tapinolepis – 14 arter
Litteratur Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X. Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8 Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
Eksterne lenker
Tree Of Life: Formicinae Bilder Antweb: Formicinae Afrikanske Formicinae, med nøkkel til slektene Bilder av nordamerikanske arter
Kategori:Maur