Sigurd Mikal Evensmo (1912–1978) var en norsk forfatter, journalist og motstandsmann under andre verdenskrig.
Liv og virke I ungdomsåra var han aktiv for Clarté og i kontakt med Mot Dag, men han meldte seg inn i AUF og arbeidet aktivt der. I 1931 ble han den første leder av Aust-Agder Arbeideridrettskrets, men overlot det vervet etter ett år til Olav Knutsen. Han begynte som journalistlærling i Hamar Arbeiderblad og fortsatte siden som journalist i flere ulike arbeideraviser, blant annet Tiden i Arendal, Fremtiden i Drammen og på Arbeidernes pressekontor, nå Avisenes Nyhetsbyrå i Oslo, og i 1939 begynte han i Arbeiderbladet.
Under krigen var Evensmo aktivt med i motstandsarbeidet. Han skrev i den illegale avisen Bulletinen, noe som førte til at han måtte gå i dekning og forsøke å flykte fra Norge i 1942. Evenmos forsøk på flukt skulle foregå fra Ålesund MK «Viggo», men ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden. De 18 andre som ble tatt til fange, ble henrettet på Trandum mens Evensmo ved en misforståelse ikke ble henrettet. Han ble sluppet fri og gikk i dekning resten av krigen. Anne Marie Breien påvirket Siegfrid Wolfgang Fehmer til å løslate Evensmo.Hatledal, Kristin: «Anne Marie Breien» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. juni 2023 fra
29. mai 1945 protesterte Evensmo i Arbeiderbladet mot snauklipping og andre overgrep mot tyskerjenter. «Deres holdning er fordømt av alle som uverdig...La oss være helt sikre på at vi ikke sitter i glasshus når vi skal til med steinene.»Benedicte Jensen Araldsen: Torborg Nedreaas' novellesamling Bak skapet står øksen (1945) og avisinnlegg etter krigsslutt (s. 43), masteroppgave UiB, mai 2020
Høsten 1945 besøkte han Fehmers kone Anni i Wiesbaden. Hun hadde hørt at mannen var hengt, men Evensmo forsikret henne at Fehmer var i live og satt i fengsel i Oslo. Anni fant frem fotoalbum og fortalte om sitt ekteskap.Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende (s. 129-33), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2
I Evensmos roman Oppbrudd etter midnatt gis en skildring av Fehmer og Anne Marie Breien, omdøpt til «Egon» og «Ingierd». Ingierd får den tyske politioffiseren til å slippe faren hennes ut av fangenskap, og sier til en venn i motstandsbevegelsen: «Jeg trodde Egon hadde sluppet ham ut for min skyld. Da Egon ringte til meg og fortalte det, var han kort og kald, men han ringte, og da han skar av med en gang, var det fordi han ikke ville jeg skulle takke ham...Så kom Egon til meg, og han kom stadig oftere...Når han spurte: Ville De slåss mot oss hvis De visste at Russland og kommunismen kommer til å herske når vi har tapt? - så måtte jeg svare nei - da ville jeg ikke slåss mot tyskerne. Han så det jo slik! Og da måtte han slåss som han gjorde, og som vi ville slåss om vi hadde trodd som han.»
Ensrettingen i Ap skremte Evensmo, og etter et møte med Haakon Lie i mars 1947, skrev han i dagboken: «Meningsterrroren, maktsyken, sentralismen, uredeligheten – og bakom disse karaktertrekkene: Det blinde Sovjet-hatet og den bevisste orientering vestover. Haakon Lie er en stor ulykke for partiet, han vil etter mitt skjønn gjøre større skade for bevegelsen enn noen annen.»Aage Sivertsen: Arbeiderpartiets maktspill, (s. 113)
Fra 1953 var han sentral i redaksjonen i avisen Orientering. I periodene 1953–59 og 1961–63 sto han som redaktør.
Før krigen hadde han fått gitt ut et skuespill, Konflikt i 1934. Den første romanen hans kom ut i 1945, med tittelen Englandsfarere. Handlingen i boka hadde bakgrunn i Evensmos egne erfaringer fra krigen. Romantrilogien Grenseland (1947), Flaggermusene (1949) og Hjemover (1951) er et hovedverk i norsk etterkrigslitteratur, og utgjør en sosial og psykologisk skildring av brytningene mellom lands- og bymiljø og av en ung, intellektuell arbeidergutts utvikling i mellomkrigstida. Evensmo fikk Kritikerprisen for bøkene, og på slutten av 1970-årene dannet trilogien grunnlag for TV-serien Grenseland.
Han var filmkronikør i NRK fra 1948 til 1962, og skrev selv manus til filmer som Line, basert på Axel Jensens roman, og Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen.
Romanene Gåten fra år null, Femten døgn med Gordona og Miraklet på Blindern kan alle katalogiseres som science fiction, og Evensmo var dermed blant de første som skrev i denne sjangeren i Norge. I Gåten fra år null gjør arkeologer fra en fjern fremtid et forvirrende funn fra verdens siste atomkrig; en steinøks sammen med strålevåpen. Funnstedet viser seg å være et steinaldermuseum, der noen en gang forsvarte seg med det de fant. Miraklet på Blindern fra 1966 utspiller seg i 1984, en klar kobling til George Orwells 1984. Ved universitetet i Oslo utvikles et stoff som gjør det mulig å lese tanker, og dermed bidrar til stormaktenes forsoning på en fredskonferanse i Oslo.
I etterkrigstiden ble Evensmo presset til å slutte i Arbeiderbladet fordi han virket for kommunistvennlig. I september 1978 utga han sin memoarbok Ut i kulda om dette. I romjulen samme år skrev hans enke bittert til avisen - med kopi til Gerhardsen - at det var 3 måneder siden boken var utgitt, «og til dags dato er den ikke funnet verdig til å bli anmeldt i Deres avis. Skulle årsaken være at Sigurd i sin bok angrep høyden under taket i den bevegelse han åndet for og arbeidet for i hele sitt liv? I ukene fra boka kom ut 29. september til hans død 17. oktober, var han hver dag spent på anmeldelse i Arbeiderbladet.»Aage Sivertsen: Arbeiderpartiets maktspill (s. 213)
Verk Bøker 1945 Englandsfarere, roman (Gyldendal, Oslo) (filmatisert i 1946) 1946 Dokumenter fra ruinene - Gestaporapporter til Göring funnet og lagt frem av norske journalister, skrevet sammen med Eilert Eriksen (Gyldendal, Oslo) 1946 Oppbrudd etter midnatt, roman (Gyldendal, Oslo) 1947 Grenseland, roman (Gyldendal, Oslo) 1949 Flaggermusene, roman (Gyldendal, Oslo) 1951 Hjemover, roman (Gyldendal, Oslo) 1954 Glassveggen, novellesamling (Gyldendal, Oslo) 1955 Trollspeilet: streiftokt i film (Gyldendal, Oslo) 1956 Østenfor vest og vestenfor øst: Jugoslavia under Tito (Gyldendal, Oslo) 1956 Gåten fra år null, roman (Gyldendal, Oslo) 1962 Femten døgn med Gordona, roman (Gyldendal, Oslo) 1964 Feider og finter, kåseri og epistler (Gyldendal, Oslo) 1966 Miraklet på Blindern, roman (Gyldendal, Oslo) 1967 Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år (Gyldendal, Oslo) 1968 Norske forfattere i krig og fred: Den Norske forfatterforening 1940-1968: utgitt til 75-års jubileet 15. november 1968, skrevet sammen med Alex Brinchmann (Gyldendal, Oslo) 1969 Vold i filmene: ett års kinoprogrammer i Norge og noen perspektiver (Gyldendal, Oslo) 1970 Observasjoner, essaysamling (Gyldendal, Oslo) 1971 Den nakne sannheten: sex i filmene (Gyldendal, Oslo) 1974 Gyldendal og gyldendøler (Gyldendal, Oslo) 1976 Inn i din tid (Gyldendal, Oslo) 1978 Ut i kulda (Gyldendal, Oslo)
Dramatikk 1934 Konflikt, skuespill (Tiden, Oslo) 1952 Fredsprisen, hørespill sendt av NRK Radioteatret 16. oktober 1952 1981 Stengetid, skuespill (Noregs Boklag, Oslo)
Priser og utmerkelser 1951 – Kritikerprisen for romantrilogien Grenseland, Flaggermusene og Hjemover 1973 – Aamot-statuetten 1976 – Gyldendals legat 1977 – Nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Inn i din tid
Biografier Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll: Sigurd Evensmo – Alene blant de mange (2009) Cappelen Damm. Helge Eriksen: Sigurd Evensmo – sosialist og individualist. En undersøkelse av utviklingslinjer i Sigurd Evensmos forfatterskap sett på bakgrunn av historiske og biografiske forutsetninger. (Hovedoppgave ved UiO, 1974) (Forfatteren bruker i dag navnet Helge Eriksen Bugge)
Referanser
Eksterne lenker
NRK: Lydfil med Sigurd Evensmo
Kategori:Norske romanforfattere Kategori:Norske filmkritikere Kategori:Norske manusforfattere Kategori:Norske journalister Kategori:Journalister i Dagsavisen eller forløpere Kategori:Journalister i norske lokalaviser Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945 Kategori:Medlemmer av Mot Dag Kategori:Vinnere av Kritikerprisen Kategori:Vinnere av Gyldendals legat Kategori:Personer fra Hamar kommune