Bonitet brukes i skogbruket som et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke. I norsk skogbruk brukes H40-systemet for å angi skogens bonitet.H40-systemet http://www.ssb.no/lst/om.html
H40-systemet angir trærnes overhøyde på voksestedet ved 40-års brysthøydealder (alder etter at treet har nådd 1,3 meter). Det forutsetter optimalt stell. Fordi trærne frem til brysthøyde er svært lett påvirkelige.
Bonitet 17 indikerer at overhøyden i bestandet vil være 17 meter ved 40 års brysthøydealder. Således vil høy bonitetsverdi angi stor produksjonsevne. Forbokstav G (for eksempel G17) brukes om gran og F om furu.
Produksjonsevnen i skog uttrykkes som tilvekst målt i antall kubikkmeter per hektar per år:
m3/ha/år
Produksjonsevnen er et uttrykk for boniteten på stedet.
Tilvekst
Men bonitetsklassen sier også mye om hvor mye tilvekst en får i skogen, når det er optimale forhold. + Tabell som viser tilvekst i m3/daa (inkludert bark). Treslag Bonitet Tilvekst Gran G23 1,2 Furu F23 (uaktuelt) Lavlandsbjørk B23 0,85 Gran G20 0,95 Furu F20 0,90 Lavlandsbjørk B20 0,65 Gran G17 0,75 Furu F17 0,70 Lavlandsbjørk B17 0,50 Gran G14 0,55 Furu F14 0,50 Bjørk B14 0,35 Gran G11 0,35 Furu F11 0,35 Bjørk B11 0,25 Gran G8 0,20 Furu F8 0,20 Bjørk B8 0,15 Gran G6 0,12 Furu F6 0,12
Vegetasjonstyper
Når en ser på undervegetasjonen i skogen, får en også et bilde av boniteten. Dette er fordi mange planter har sine krav til hvilken næringstilgang det er i jordsmonnet. Derfor kan en også bruke vegetasjonen i en skog, til å se hvilken bonitet skogen har. I den listen nedenfor starter en på høy bonitet med høystaudetype, og boniteten synker ved hver vegetasjonstype nedover. Høystaudetype - mjødurt, skogstorkenebb, firblad, enghumleblom, brennesle, tyrihjelm og turt. Lavurttype - markjordbær, skogfiol, blåveis, legevintergrønn, småmarimjelle, hengeaks og fingerstarr. Storbregnetype - skogburkne, skogstjerneblom, skogsnelle og myske. Småbregnetype - fugletelg, hengeving og geittelg, men kan ha innslag av blåbær, gjøkesyre og hvitveis. Blåbærtype - blåbær, skogstjerne, maiblom, hårfrytle og smyle. Bærlyngstype - tyttebær og blåbær dominerer, men en kan også finne innslag av myk–, stiv kråkefot, stormarimjelle, furuvintergrønn og innslag av røsslyng. Røsslyngtype - røsslyng, blokkebær og krekling Lavtype - her dominerer lavarter som reinlav (lys og mørk) og hvitkrull, men også saltlav, islandslav og skjoldlav.
Referanser
Litteratur
Kategori:Skogbruk