Farsund er en kommune sørvest i Agder fylke. Farsund er en kystkommune med Nordsjøen i sør og i vest, og grenser mot Kvinesdal i nordvest og Lyngdal i sørøst. Kommunen er den tredje sørligste kommunen i Norge. Kommunen har 9 695 innbyggere (2019). Dagens kommune ble etablert i 1965, da bykommunen Farsund ble slått sammen med nabokommunene Lista, Herad og Spind, og den nye kommunen fikk navn etter byen.
Geografi thumb|left|Farsund kommune består av den tidligere byen Farsund og landkommunene Lista, Herad og Spind. thumb|Farsund er en by som er lokalisert etter vannveiene. thumb|Farsund thumb|Tettsteder i Farsund kommune. Kart etter Statistisk sentralbyrå. thumb|Lista fyr Topografi Farsund kommune ligger mellom Rosfjorden i øst og Fedafjorden i vest. Mellom disse fjordene ligger et landskap som består av halvøyer, øyer, fjorder og sund. Listalandet danner den vestlige del av kommunen.
Lyngdalsfjorden er sammen med Åptafjorden og sidefjorden Drangsfjorden et sentralt landskapselement. Fjorden munner ut gjennom et trangt, men seilbart sund, og her ligger byen Farsund. Sellegrodsfjorden, Helvikfjorden og Framvaren danner en vannvei nordover fra Farsund. Innerst i Framvaren er det bare et eid, Listeid, som skiller mot Eidsfjorden. Her er det mulig å transportere båter over, og slik kan småbåtfolket unngå seilas på yttersiden av det værharde Listalandet. Dette er virksomhet med historiske røtter som trolig går langt tilbake i tid.
Spindfjorden ligger øst for Farsund, sentralt i gamle Spind kommune. Utenfor denne fjorden er det en stor skjærgård, og Langøy er en av mange vakre øyene. Kommunen har også om lag en mil med sandstrender på Listahalvøya.
Det høyeste punktet i Farsund kommune er på kommunegrensa mot Lyngdal kommune, nær toppen på Kalåskniben. Selve fjelltoppen på 505,5 meter over havet ligger knappe 80 meter øst for kommunegrensa, og altså utenfor Farsund. Det høyeste punktet i Farsund ligger da på 487,23 meter over havet.
Geologi thumb|Listastrendene er langgrunne og har mange store steiner Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet. Den består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71. Et underlag av 1450–1600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1000–1250 millioner år gammelt, og stedvis 1480–1550 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart )
Kvartærgeologien dreier seg om løsmassene som i hovedsak er avsatt under og etter siste istid. Listalandskapet er et morenelandskap preget av en endemorene, omtalt som Lista-trinnet, avsatt mot slutten av istiden for om lag 14000 år siden. Endemorenene på Lista og Jæren er de eldste i landet vårt; de er eldre enn Ra-trinnet.
Naturvern I Lista er det landskapsvernområder, naturreservater og fuglefredningsområder.
Lista – et av de sørligste punkter i Norge – har spesiell betydning for trekkfuglene. Lista våtmarksystem er et Ramsar-område bestående av i alt ti separate naturreservater. Området omfatter blant annet grunne viker ved kysten, sanddynelandskap, myr- og sumpområder og grunne og næringsrike innsjøer. Området har en spesiell vegetasjon, blant annet i tilknytning til sanddynene ut mot havet. Områdene har siden 1996 hatt status som Ramsar-område.
Prestvannet (Vanse) Slevdalsvannet Nordhasselvika fuglefredningsområde Røyrtjønn naturreservat Listeid naturreservat Nesheimvann naturreservat Einarsneset plante- og dyrefredningsområde Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde Steinodden dyrefredningsområde Kviljo plantefredningsområde Fuglevika dyrefredningsområde
Samfunn Tettsteder i Farsund I Farsund kommune ligger tre tettsteder: Farsund by, Vanse og Vestbygda.
Farsund er kommunesenter og det største tettstedet med innbyggere per . Stedet ved det farbare sundet vokste fram som en uthavn på 1500- og 1600-tallet. Her søkte utenlandske handelsskip ly, eller de måtte inn og få reparert skader etter seilas i de værharde farvannene omkring Lista og Lindesnes. Etter hvert ble handel, særlig med hummer, en viktig næring. I 1795 fikk Farsund bystatus som ladested.
Vanse er det nest største tettstedet i kommunen med innbyggere og var tidligere sentrum i Lista kommune. Vanse var et senter allerede i middelalderen, og den første kirka i vestre Agder, Vanse kirke, ble bygget omkring år 1000. Tettstedet Vanse hadde særlig stor vekst i årene etter andre verdenskrig.
Vestbygda er det vestligste og sørligste tettstedet, med innbyggere. Stedet kalles også Borhaug, etter en av gardene i Vestbygda. Kartverket og kommunen bruker konsekvent tettstedsnavnet Vestbygda, mens Statens vegvesen bruker Borhaug på stedsnavnskiltet.
Samferdsel i Farsund Så lenge sjøen var den viktigste kommunikasjonsåren fra Sørlandet til Vestlandet, lå Farsund sentralt til ved skipsleia langs norskekysten og Lista fyr viste skipene vei rundt det farlige Listalandet. Da transport ble overført til landeveien kom Farsund avsides. Vestlandske hovedvei, i dag Europavei 39, ble lagt gjennom Lyngdal og Kvinesdal, og jernbanen, Sørlandsbanen, fulgte også en indre linje. Farsund ble et mer avsides sted. Sivil luftfart på Lista flyplass oppveide for dette, og da rutetrafikken ble nedlagt i 2002, ble dette kompensert med en omfattende utbygging av veier, etter en samlet plan som kalles Listerpakken.
Fylkesvei 43 er kommunens hovedveiforbindelse til Europavei 39. Fylkesvei 43 går gjennom kommunen fra Lista fyr gjennom Farsund by og videre gjennom Spind til Lyngdal og Europavei 39.
Fylkesvei 465 forbinder Farsund med Europavei 39 i vestlig retning. På denne veien ligger Ravneheitunnelen som er Agders lengste veitunnel med 3340 meter. Tunnelen ble åpnet 2009 og går fra Hanesund til Kjerringdalen i Farsund kommune. Tunnelen avløste den svingete og smale veien over Ravneheia.
Lista flyplass eller Farsund lufthavn, Lista, ble anlagt som en militær flyplass under andre verdenskrig. Fra 1955 til 2002 ble flyplassen benyttet til sivil ruteflyging og taxitrafikk. I dag utvikles flyplassområdet som næringspark.
Næringsliv og media Farsund kommunes viktigste næring er i dag industri, med store bedrifter som Alcoa Norway (tidligere Elkem Aluminium) og bildeler-fabrikken Aludyne Norway (tidligere Alcoa). Kommunen er fylkets største jordbrukskommune. I tillegg er turisme en økende næring.
Lister er lokalavisen som kommer ut fire dager i uka.
Historie mini|300x300pk|Kart fra 1939. Modifisert i farger. Lista, grønn; Herad, rød; Farsund, blå; Spind, gul. Blå linje markerer Farsund landsogn, under Lista kommune. Kilde: Kartverket Den eldste historien om mennesker i dagens Farsund kommune handler om folk på Listalandet. Lista er kjent for sine mange fornminner fra stein-, bronse- og jernalder. Det er funnet helleristninger, runesteiner, fallosymboler, kjemperøyser fra bronsealder, hustufter fra jernalder og bygdeborger fra folkevandringstiden. miniatyr|300x300pk|Herredshuset i Vanse. Foto: Erlend Bjørtvedt, 2014 miniatyr|300x300pk|Lista fyr.Foto: 2006 thumb|Vestbygda vest på Lista. Raet er del av hovedmorenen fra siste istid.|300x300pkthumb|Grenda Jølle ligger i havgapet på Lista, langs en omvei til fylkesvei 463. |300x300pk
Lista kommune het Vanse før 1911. Formannskapslovene ble sanksjonert 14. januar 1837 og det kommunale selvstyret ble innført i Norge; de enkelte prestegjeld skulle få folkevalgte formannskap. Farsund ladested valgte å danne eget formannskapsdistrikt og Vanse sogn ble området for Vandsøe sogns formandskab. Det var en viss usikkerhet rundt gardene Sunde og Huseby med uthavnene Eigvåg og Loshavn. Disse hørte til Farsund sogn, men ikke til ladestedet. De hadde fattigvesen sammen med Farsund, men skolevesen sammen med Lista. Uklarheten ble årsak til stadig strid mellom Farsund og Lista. Første ordfører var sogneprest Christian Wulff og det første møte ble holdt i leide lokaler på Bryne 5. desember 1837. Det føstre ordinære formannskapsmøtet ble holdt 6. mars 1838.
I 1890 fikk Lista kommune et rentefritt lån på 75 000 og det ble bygget et felles kommune- og banklokale i Vanse. I 1935 kjøpte banken kommunens del av lokalet for 40 000 kroner. Det ble bygget nytt kommunelokale; herredshuset ble innviet 1936. Herredshuset var i bruk fram til kommunesammenslåingen.
Grensejustering 1903 I 1896 henvendte de sytti innbyggerne i Eikvåg og Loshavn seg direkte til Stortinget. De ønsket å bli en del av Farsund, både i kirkelige og kommunale forhold. Lista ønsket også at de to havnene ble lagt til Farsund for å slippe sine forpliktelser der. Avstanden var også kortere til Farsund i forhold til Vanse. Men dette ønsket ikke Farsund. De ville heller ha en mindre byutvidelse mot Sunde og at Engøy, Farøy og Gåseholmen ble lagt til Farsund. Lista ville beholden øyene av skattemessige grunner. Farsund motsatte seg departementets forslag om å overta Spindsodden. Avgjørelsen ble fattet i Stortinget i 1902 og gikk i Farsunds favør på alle punkter. Fra 1. januar 1903 ble Farøy, Engøy og Gåseholmen overført fra Lista til Farsund kommune. Før 1903 begrenset Farsund ladested seg kun til tettbebyggelsen som var skilt ut fra Sunde gård.
Grensejustering 1948 Trange grenser var et problem de aller fleste norske byer slet med. I de første etterkrigsårene var det knapt en by som ikke kom med krav om utvidelse. Dette førte til konflikter mellom bykommunene og herredskommunene. Grunnarealet i Farsund var ikke større enn 413 mål. All ekspansjon måtte skje utenfor bygrensen, på Listas grunn, og dermed utenfor bykommunens egen styring og kontroll. Lista motsatte seg Farsunds ønsker om utvidelse, men forslo en sammenslåing av de to kommunene, en idé Farsund likte dårlig. Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948, fikk Farsund sine grenser utvidet fra 1. juli samme år. En større del av Sunde ble overført fra Lista- til Farsund kommune. Samtidig ble Spindsodden delt mellom Farsund- og Spind kommune
Kommunesammenslåing Lista var en stor og folkerik kommune med god kommunal økonomi. Farsund var en velstående kommune, en av de rikeste på Agder. Det store problemet var Herad og Spind. Begge disse kommunene var truet med avfolking. Et komplisert forhold i prosessen som førte fram til kommunesammenslåingen, var striden mellom Lista og Farsund om byutvidelse. I prosessen ble det ble også en navnestrid om den nye kommunene skulle hete Lista eller Farsund.
Lista ble slått sammen med Farsund, Herad og Spind og dannet Farsund kommune.
Lista fyr Lista fyr og Varnes fyr var i drift fra 10. november 1836. Det var først og fremst borgere fra Flekkeford som hadde presset på for et fyr. Hensikten med Varnes fyr var å lede skipstrafikken inn til Flekkefjord eller til ankerplasser i Fedafjorden. Fyret var, i motsetning til Lista, et konstantfyr.
I 1843 foreslo fyrkommisjonen at Lista fyr skulle utvides med to nye fyr i samme størrelse. Det nye anlegget ble tent 16. september 1853. Utviklingen av blinkeapparatene medførte forenkling og i 1873 ble to av fyrene tatt ned. Det nordligste av de to fyrene ble beholdt.
I 1890-årene ble det anlagt en optisk signalstasjon på fyret og i 1930-årene et kraftig radiofyr som også betjente luftfarten. På samme tid fikk fyret elektrisk drift og tåketrompeten ble erstattet med et diafonanlegg. I 1988 ble fyret automatisert; tåkesignalet og radiofyret ble nedlagt. I 2003 forlot den siste fyrvokteren stasjonen. Fyret eies av Kystverket og er fredet.
Emigrasjon