miniatyr|Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898: Fra venstre: Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen Catharinus Elling (født 13. september 1858 i Oslo, død 8. januar 1942 i Oslo) var en norsk musikkpedagog, organist, folkemusikksamler og komponist.
Bakgrunn og utdannelse
Slekten på farssiden kom fra Danmark og på morssiden både fra Danmark og Norge. Catharinus var den fjerde i en søskenflokk på sju. De som vokste opp var han selv, hans eldre søster Carla, og hans yngre søsken Ægidius og Jacoba.
Elling studerte musikk først i Oslo, og deretter piano og komposisjon i Leipzig 1877–78.Bergens Arbeiderblad, lørdag 10. september 1938 Han fullførte en cand. mag. eksamen i filologi ved universitetet i Kristiania i 1883.
Karriere som komponist, musiker og pedagog Han fikk Houens legat på anbefaling av Edvard Grieg, og studerte musikk i Berlin 1886–87. Han giftet seg med Ulrika Ramm i 1889 og reiste tilbake til Berlin, der han ble til 1896. Fra 1896 til 1908 var han lærer ved musikkonservatoriet i Oslo, og deretter fra 1908 til 1926 organist i Gamlebyen kirke.
Som komponist skrev han blant annet symfonier, en fiolinkonsert, kammermusikk, en opera og mer enn 200 romanser, det meste i perioden 1890-1905. I dag spilles verkene lite, men mange musikere som senere hørte til de mest fremtredende, som Fartein Valen, begynte sitt musikkstudium hos Elling.
Virke som folkemusikksamler Elling ble utnevnt til statsstipendiat i 1899, og drev et omfattende folkemusikk-innsamlingsarbeid i store deler av landet: Trøndelag, dalene i Oppland, Telemark og Setesdal. Samtidig med ham ble folkemusikksamleren Olav Sande også utnevnt til statsstipendiat, og de to «delte landet mellom seg»; Sande samlet musikktradisjon fra Sogn til Vest-Agder. Ellings mandat var å samle musikken, og også presentere den bearbeidet.
Han utga en rekke notehefter med titler som Norske folkemelodier for klaver, Norske folkeviser for sang og klaver og Slåtter for fiolin og klaver. Både i samtid og ettertid har han møtt kritikk for sin vilje til å rearrangere folkemusikken i tråd med kunstmusikkens formspråk.
Han var bror av ingeniøren Ægidius Elling, som oppfant gassturbinen.
Verker i utvalg
Komposisjoner Symfoni i A-dur (1890) Keiser og Galilæer I, musikkdrama til tekst av Henrik Ibsen. Kosakkerne (1894), opera. Den forlorne Søn (1896), oratorium til tekst av Jonas Dahl. Sporven (Små sporven gjeng i tunet..) etter en tekst av Arne Garborg. Hvad er det godt at lande, melodi fra Romsdalen bearbeidet for blandet kor a capella (SATB).Norsk musikkforlags samling av blandede kor. Religiøse folketoner. Kong Inge og Gregorius Bagsøn, korverk.
Vitenskapelige utgivelser
Vore folkemelodier Vore kjempeviser belyst fra musikalsk synspunkt Språkforholdet innenfor vore folkemelodier
Biografier
Nordmænd i 19. århundrede
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske komponister Kategori:Romantiske komponister Kategori:Norske folkemusikksamlere Kategori:Statsstipendiater Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund