Historien til grenlandsmålet er grundigst skildret i Dalene (1953). Fonologi Vokaler i trykksvak stavelse Mange særkjenne ved grenlandsmålet kommer fram når en ser hvordan de tre trykksvake norrøne vokalene i a u har utviklet seg i grenlandsmålet: Norrøn i og u har falt sammen i e. Norrøn a har blitt til e, æ og a: e når norrøn a sto i slutten av et ord. æ foran stående r a når norrøn a hadde en konsonant etter seg. Disse bøyingsmønstrene illustrerer det som har skjedd: Norrønt vísa – vísan – vísur – vísurnar > grenlandsk ²viːse – ²viːsa – ²viːser – ²viːsene 'vise'. Norrønt gest – gestinn – gestir – gestirnir > grenlandsk ¹jest – ¹jesten – ²jester – ²jestene 'gjest'. Norrønt hest – hestinn – hestar – hestarnir > grenlandsk ¹hest – ¹hesten – ²hestær – ²hestane 'hest'. Norrønt kasta – kastar – kastaði – kastat > grenlandsk ²kaste – ²kastær – ²kasta – ²kasta 'kaste'. I norrønt vísa og kasta har trykkveik a blitt til e sist i ordet. I norrønt hestar og kastar har trykksvak a blitt til æ foran r. I norrønt hestarnir har trykksvak a holdt seg som a, og ikke blitt til æ, mens r har falt bort. I norrønt vísan, kastaði og kastat har a holdt seg som a foran konsonantene n ð t, som seinere har falt bort. I norrøn gestinn, gestir, gestirnir, hestinn og hestarnir har trykksvak i blitt til e. I norrøn vísurnar har trykksvak u blitt til e. Når også trykksvak a her har blitt til e, trass i at han er fulgt av en konsonant, har det trulig morfologiske årsaker, ved bortfall av genus-skillet mellom -nir (hankjønn) og -nar (hokjønn).
Konsonanter i trykksvak stavelse Konsonantbortfallet i trykkveike stavelser er også regelrett: Norrøn t og ð har falt bort i trykksvak stavelse. Norrøn n har falt bort i trykksvak stavelse, men har nasalert forutgående vokal, som seinere har blitt til a. Bortfallet av t og ð er illustrert i bøyingsmønstrene over. Bortfallet av n og overgangen til a er illustrert i disse eksemplene: Norrønt skálin > grenlandsk ¹skoːɽa 'skåla'. Norrønt vísan > grenlandsk ²viːsa 'visa'. Norrønt morgin / morgun (akkusativ) > grenlandsk ²mora 'morgen'. Norrønt hana (akkusativ) > grenlandsk a 'henne'. Merk at de doble konsonantene tt og nn ikke faller, men blir til t og n: Norrønt gestinn > grenlandsk ¹jesten 'gjesten'. Norrønt leiróttr > grenlandsk ²læirete 'leirete'. Norrøn postvokalisk f, ð, g Etter vokal representerte norrøn f, ð og g de stemte frikativene [v], [ð] og [ɣ]: Norrønt grafa [ˈgrava] 'grave'. Norrønt leiða [ˈleða] 'lede'. Norrønt draga [ˈdraɣa] 'dra'. I grenlandsmålet har disse tre konsonantene utvikla seg slik: [v] har falt bort mellom norrøn ú og en annen vokal og etter norrøn au, men har ellers blitt stående som v. [ð] har alltid falt bort, trulig bortsett fra fremst i enklitiske pronomen, der den har blitt til r. [ɣ] har blitt borte eller til sisteleddet i diftongene æu, æi og øy, blant annet slik: Bortfall etter norrønt ú, a, au, ei og ey. Norrøn ug [uɣ] og óg [oːɣ] > grenlandsk æʉ. Norrøn eg [eɣ] > grenlandsk æi. Norrøn ǿg [øːɣ] øg [øɣ] > grenlandsk øy. Her er former som illustrerer noen av endringene: Norrønt dúfa [ˈduːva] > grenlandsk ²dʉːe 'due. Norrønt rauf [ˈrɒuv] > grenlandsk ¹ræʉ 'rauv'. Norrønt grafa [ˈgraven] > grenlandsk ²graːve 'grave'. Norrønt tíð [ˈtʰiːð] > grenlandsk ¹tiː 'tid'. Norrønt leierða [ˈleierða] > grenlandsk ²læie 'lede'. Norrønt þrúga [ˈθruːɣa] > grenlandsk ²trʉːe 'truge'. Norrønt dag [ˈdaɣ] (akkusativ) > grenlandsk ¹daː 'dag'. Norrønt haug [ˈhɒuɣ] (akkusativ) > grenlands ¹hæʉ 'haug'. Norrønt eiga [ˈeiɣa] > grenlandsk ²æie 'eie'. Norrømt fugl [ˈfuɣl] > grenlandsk ¹fæʉeɽ 'fugl'. Norrønt skóg [ˈskoːɣ] (akkusativ) > grenlandsk ¹skæʉ 'skog'. Norrømt vei [ˈweɣ] > grenlandsk ¹væi 'vei'. Når de stemte frikativene var fulgte av en nasal, har de utvikla seg på et annet vis: Norrøn fn [vn] > grenlandsk mn. Norrøn gn [ɣn] > grenlandsk ŋn. Disse formene illustrerer endringene: Norrønt nafn [ˈnavn] > grenlandsk ¹namn 'navn'. Norrønt ofn [ˈovn] > grenlandsk *¹omn > ¹om 'omn'. Norrønt rigna [ˈriɣna] > grenlandsk ²reŋne 'regne'. På grunn av påvirkning fra bokmåls-basert talemål har uttalemåtar som ¹navn 'navn' og ¹ræin 'regn' blitt dominerende i dag. Merk at også norrønt aun [ɒun] har blitt til oŋn i grenlandsmålet: Norrønt hrogn [ˈhroɣn] > grenlandsk ¹roŋn 'rogn (fiskeegg)'. Norrønt raun [ˈrɒun] (akkusativ) > grenlandsk ¹roŋn 'rogn, raun (tre)'. Norrønt fraunar [ˈfrɒunar] > grenlandsk ²froŋne' 'Frogner' (gård i Gjerpen).Jf Rygh, Norske Gaardnavne: http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS1186134<n><acr>026970=on
Bibliografi Dalene, Halver 1953. Lydverket i solumsmålet.'' (Skrifter fra Norsk målførearkiv ved Sigurd Kolsrud.) Oslo.
Referanser
Kategori:Grenlandsmålet