thumb|Star of Life, som brukes verden over som kjennetegn for ambulansetjenester og -personaleminiatyr|Norsk ambulanse i OsloEn ambulanse (fra latin ambulare, vandre) er et transportmiddel som utfører ambulansetjeneste. Ambulanser er sykehusets forlengede arm og tilbyr avansert akuttmedisinsk hjelp til syke og skadde personer, i tillegg til at ambulansene også transporterer syke og skadde til sykehus eller legevakt. Tidligere var ambulansene et rent transportmiddel beregnet på å forflytte syke eller skadde personer med behov for båretransport til sykehus. Ambulansene brukes også for å transportere mer stabile pasienter til sykehus, sykehjem, legekontor, til poliklinikk, legespesialist eller til hjemmet.
En ambulanse kan være for eksempel båt, bil, fly eller helikopter.
Ambulanser bemannes hovedsakelig av ambulansearbeidere og paramedisinere. Ambulanser har i noen tilfeller også med seg annet helsepersonell, som lege, jordmor eller andre spesialister.
I Norge er telefonnummeret til ambulanse 113.
Utstyr thumb|Båre til bruk i ambulansebiler thumb|Hjertestarter Norge Utstyret i norske ambulanser brukes Nødnett og Norske ambulanser bruker TETRA-baserte kommunikasjonradioer. Tidligere ble VHF-kommunikasjonsradio benyttet med helsekanalene (Helseradionettet), Politiets redningskanal (for samhandling med andre nødetater) og andre kanaler etter lokale forhold.
De fleste offentlige ambulanser har også installert PC'er i kjøretøyene, med GPS og digitalt kartverk hvor posisjonene overføres fortløpende til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). AMK kan derfor se på sine kart hvor ambulansene befinner seg. AMK kan også elektronisk overføre informasjon om oppdragene med kartreferanse til ambulansen og på et digitalt kart ser ambulansepersonellet straks hvor de skal kjøre. Dette hjelper med å finne raskt frem til pasienten. Disse kartene er ofte mer detaljerte enn de kartene man gjerne finner i vanlige satellittnavigasjonsenheter. Ambulansene har ofte også mulighet til å sende pasientdata til AMK eller sykehusets akuttmottak, slik at disse kan være forberedt på pasientens status.
Ambulansen er utstyrt med varsellys («blålys») hvorav minst ett må gi blinkende blått lys i alle retninger samt lydvarsling i form av sirener.Veitrafikkloven
Det medisinske utstyret i ambulansene er sterkt utvidet de siste 30-40 år. Det er vanligvis hyller med lett tilgjengelig oksygenutstyr, bandasjer, infusjonsutstyr, sprøyter og spisser, pussbekken og tørkepapir.
I ambulansene finner man vanligvis også transportabelt utstyr for: overvåkning av hjerteaksjon, oksygenmetning, respirasjon, blodtrykk og temperatur. hjertestarter (defibrillator). bærbart oksygenutstyr. medikamentenhet. bandasjer og sårrensingsutstyr. bærbart sug. infusjonsutstyr. fødekoffert. vakuumspjelker.
Redningsteknisk utrustning Ambulansene har normalt en begrenset rednings-teknisk utrustning, vanligvis bestående av såkalte multifunksjonsverktøy.
Ambulansetjenesten benytter ulike responskoder. Vanlig/grønn/kjørekode 3: Er minst akutt, for eksempel henting av pasienter som må ligge eller trenger overvåkning fra sykehus til hjemmet sitt (uten sirene og blålys). Haster/gul/kjørekode 2: Oppdraget skal utføres med det samme og uten unødig forsinkelse. Et typisk eksempel kan være bruddskade. Akutt/rød/kjørekode 1: Oppdraget skal uføres så fort som mulig og det kjøres utrykning, her teller hvert sekund. Brukes til livstruende skader og sykdommer.https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/ambulansearbeider
Enhetstyper
Bilambulanser miniatyr|Norsk akuttambulanse miniatyr|Innredning i en norsk Volkswagen Amarok Tamlans ambulanse. Bilambulanser, eller sykebiler, er den vanligste enhetstypen, og de over 529 bilene som er i drift i Norge hver eneste dag utfører rundt 500 000 ambulanseoppdrag årlig fordelt på nesten 30 000 000 kjørte kilometer. Bilambulansene er delt inn i forskjellige grupper basert på utstyr og personell.
Akuttambulanser Den vanligste typen er de såkalte akuttbilene. Disse er de man vanligvis forbinder med ambulanser og er de som gjerne kommer med blålys og sirener til et ulykkessted. Disse bilene er utstyrt med avansert medisinsk overvåkingsutstyr og bemannes av minst to helsepersonell der den ene må være autorisert ambulansearbeider (jfr. «Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus» § 17). Flere ambulansetjenester i Norge har egne kompetansestiger der mer kvalifisert helsepersonell som autorisert ambulansearbeider eller paramedic har fullmakt til å utføre mer avansert behandling på eget initiativ. Fordelingen mellom akutt- og transportambulanse er i Norges mest vanlig i de store byene (Oslo/Bergen), mens det forøvrig som oftest er kombiambulanser som tar alle typer oppdrag.
Psykiatriske ambulanser AVD, Psykiatrisk Ambulanse Bergen 2014 I 2005 ble Psykiatrisk ambulanse-PA opprettet i Bergen, i 2010 fulgte Stavanger etter, Bergen sin PA er bemannet med to psykiatriske sykepleiere og en ambulansearbeider eller paramedic. PA ble opprettet for å unngå at psykisk syke pasienter skal bli transportert av politiet, noe som var veldig vanlig inntil 2005, og som fortsatt er vanlig i områder uten PA.
Psykiatriske sykepleiere hos PA er spesialisert i håndtering av psykisk syke mennesker og den uroen som eventuelt følger av deres lidelse.
PA er innredet annerledes enn vanlige ambulanser. Bilen er tømt for instrumenter og konsoller på innsiden av bilen, dels på grunn av sikkerhet og dels for å begrense stimuli. Mye inntrykk, for eksempel av utstyr kan skape uro hos psykisk ustabile pasienter. Flertall av psykisk syke pasienter kan transporteres sittende, derfor er det installert en ekstra stol i behandlingsrommet. PA har også båre og kan derfor brukes som vanlig ambulanse, i tillegg til å ha funksjon som «first responder».
Intensivambulanser Dette er store biler, ofte med plass til to bårer. De er utstyrt som mobile intensivenheter og brukes primært til overflytting av pasienter som krever mye utstyr. Disse bilene er dimensjonert og utstyrt for å kunne kjøre rett inn på et av Forsvarets Herculesfly som så kan frakte hele bilen til bestemmelsesstedet. Dette benyttes for eksempel hvis det er nødvendig å overføre en pasient fra Østlandet til brannskadeavsnittet på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Intensivambulansene kan etter behov være bemannet med intensivsykepleiere, paramedics, ambulansearbeidere og anestesileger.
Legeambulanser I Oslo finnes det én ambulanse som er fast bemannet med anestesilege. Denne rykker kun ut på de mest alvorlige hendelsene der det kan være nødvendig med mer omfattende behandling på stedet, som for eksempel å legge pasienten i narkose. Også andre steder i landet kan leger følge med ut i ambulansen, men Oslo er det eneste stedet som har dette som fast ordning. Legeambulansen i Oslo blir også ofte benyttet til opplæring ved at personell har vakter på denne bilen og får veiledning og utsjekk.
Legebiler I tilknytning til de fleste luftambulansebasene, noen av redningshelikopterbasene samt enkelte sykehus er det etablert ordning med legebil. Dette er en utrykningsenhet som kan brukes i basens nærområde dersom det er for dårlig vær til å fly eller det er mer hensiktsmessig å kjøre. Legebilen bemannes av helikopterlege og redningsmann, og er utstyrt med det samme medisintekniske utstyret som helikopteret.
Legebiler stasjonert på sykehus frakter ut vakthavende lege ved anestesiavdelingen til større ulykkessted eller andre hendelser hvor slik støtte er påkrevet. Bilen bemannes da av anestesilege og ambulansepersonell fra sykehuset. (Se også akuttbil)
Legevaktsbiler thumb|Dansk legebil i København. Ved flere kommunale legevaktssentraler finner man legevaktsbiler. De fleste steder er dette rene transportmidler som legen bruker ved sykebesøk, men enkelte steder er de utstyrt som utrykningskjøretøyer og er bemannet med ambulansepersonell i tillegg. De fungerer da som en tilleggsressurs for den ordinære beredskapen. Også flere legevaktsentraler har egne utrykningskjøretøy enten registrert som ambulanse eller utstyrt som ambulanse, men uten båreplass (se akuttbil).
Rundt i landet er det svært varierende hvor mye de lokale primærlegene benyttes ved utrykning til akutte tilfelle. Et godt samarbeid med samtidig varsling av lokal lege og lokal ambulanse og god kommunikasjon mellom AMK, lege og ambulanse, gjerne over nødnett, kan gi en rask og god behandling ved akuttsituasjoner selv i grisgrendte strøk.
Beredskapsambulanser miniatyr|En beredskapsambulanse driftet av Sandefjord Røde Kors Hjelpekorps Dette er biler som eies og bemannes av frivillige fra for eksempel Røde Kors Hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp Sanitet. Disse bilene er primært registrert som klasse A1 - Transportambulanser. Det varierer mellom helseforetakene hvordan de tar i bruk disse ambulanseressursene, men de er som oftest utstyrt med blålys og sirener - samt nødvendig utstyr for å kunne håndtere akutt sykdom og skade. Mange steder er disse bilene utstyrt med multimonitorer og tilsvarende utstyr som en ordinær ambulanse, og rykker ut på alle typer oppdrag for AMK (Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral) mens andre steder er bilene mindre utstyrt og kjører gjerne rene transportoppdrag for eksempelvis Pasientreiser.
Beredskapsambulanser er et supplement til den ordinære ambulansetjenesten, og responderer til oppdrag på vegne av AMK dersom den ordinære ambulansetjenesten ikke har kapasitet til å dekke opp disse behovene - eller ved ordinære ukentlige vaktskift etter lokal avtale med helseforetaket. Ellers bruker de frivillige organisasjonene sine beredskapsambulanser som en inntektskilde, og tar de i bruk ved for eksempel idrettsarrangementer, konserter o.l.
For å kunne bemanne en beredskapsambulanse, så må medlemmer av de frivillige organisasjonene bestå et kurs som heter AFØR - Avansert Førstehjelp. Dette er et kurs som settes opp i regi av Røde Kors og Norsk Folkehjelp, med en varighet på rundt 6 helger. Personellet kan som regel ikke gi mer avansert behandling enn behandling av sykdom og skade med måling av vitale parametere og behandle pasienter med oksygen. Noen beredskapsambulanser har medisiner, men må få delegering av AMK til å administrere dette. Dersom man skal føre en beredskapsambulanse under utrykning, så må man også inneha gyldig førerkort med kode 160.
Et eksempel på når og hvordan beredskapsambulanser blir tatt i bruk, er når alarmen gikk i samband med leirskredet i Gjerdrum i 2020. Beredskapsambulansene ble tatt i bruk primært for å evakuere beboere av eldresenteret i Ask så raskt som mulig. Det ble tatt i bruk 29 beredskapsambulanser fra Røde Kors (20) og Norsk Folkehjelp (9) den 30. desember 2020.
Syketransportbiler Dette er hvite biler som eies av helseforetakene og som er en del av et sykehus sin prehospitale avdeling. Dette er biler som er primært beregnet til å håndtere overflyttninger av stabile pasienter mellom helseinstitusjoner og hjem. Transportambulansene er vanligvis kun utrustet med en båre og oksygen. Personellet har ofte lavere utdannelse enn ansatte på ordinære akuttambulanser, og flesteparten er som regel utdannet som portører eller under utdanning i ambulansefaglige retninger som ambulansearbeider eller paramedisin.
Motorsykkel-utrykningsenhet (MUE) thumb|Norsk motorsykkelambulanse