Gunnar Dahl-Olsen (1899–1978) var en færøysk sysselmann og kommunepolitiker.
Han vokste opp i Vágur på Suðuroy som sønn av sognefogd og postekspeditør Anders Ole Olsen fra Nysted og Julianne Pauline Dahl fra Vágur. Moren var søster av prost Jákup Dahl. Han giftet seg i 1923 med Johanne Dahl, datter av lagtingsmann og kjøpmann Jógvan Dahl. Gunnar og Johanne Dahl-Olsens datter Astrid ble mor til lagtings- og folketingsmann Óli Breckmann.
Dahl-Olsen begynte som fullmektig hos sysselmann Oliver Effersøe på Tvøroyri, senere hos sin far i Vágur og overtok dennes stillinger. Han var sysselmann på Streymoy med bosted i Vestmanna fra 1929 til han gikk av med pensjon i 1969. Han var også konstituert sysselmann på Vágar fra 1932 til 1934 og på Norðoyar fra 1956 til 1959.
Dahl-Olsen hadde en rekke offentlige verv, blant annet forlikskommissær på Norðurstreymoy fra 1929 til 1959, formann i menighetsrådet i Vestmanna fra 1945, formann i sognestyret (kommunestyret) i Vestmanna fra 1939 til 1965 og styreformann i det interkommunale kraftselskapet SEV fra 1946 til 1975. Han var medlem av Fólkaflokkurin.
Han skrev dikt, som ifølge Ólavur Michelsen uttrykte dikterens «natur- og fedrelandskjærlighet».
Dahl-Olsen var ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen og ridder av St. Olavs Orden.
Referanser
Kategori:Færøyske borgermestre Kategori:Færøyske sysselmenn Kategori:Færøyske lyrikere Kategori:Riddere av 1. grad av Dannebrogordenen Kategori:Riddere av St. Olavs Orden Kategori:Personer fra Vágur Kategori:Portal:Færøyene/artikler