Jan de Jong (eller Johannes de Jong; født 10. september 1885 på Ameland i Nederland, død 8. september 1955 i Amersfoort) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Utrecht 1936–1955 (hadde overdratt styringsansvaret som koadjutor i 1951). Han var en leder for den katolske nederlandske opposisjon mot den tyske okkupasjon under andre verdenskrig. Liv og virke Prest Jan de Jong studerte katolsk teologi i Culemborg og Rijsenburg, og mottok ordinasjonssakramentet den 15. august 1908. Etter videre studier i Roma i historie (doktorgrad i 1910) og kirkehistorie (doktorgrad i teologi i 1911) var han fra 1912 til 1914 sjelesørger i Nederland. Fra 1914 til 1935 underviste han i kirkehistorie ved presteseminaret i Rijsenburg, som han ledet fra 1931 til 1935 som rektor.

Koadjutorerkebiskop av Utrecht Den 3. august 1935 ble Jan de Jong utnevnt av Pave Pius XI til titulærerkebiskop av Rhusium og koadjutor-erkebiskop i erkebispedømmet Utrecht. Han ble konsekrert til biskop den 12. september 1935 av biskopen av Breda, msgr. Pieter Adriaan Willem Hopmans. Medkonsekrerende var biskop Arnold Frans Diepen av ’s-Hertogenbosch, og titulærbiskop Johannes Hendrik Olav Smit, emeritert biskop for Norge og Spitsbergenwww.catholic-hierarchy.org dejongj, lest 3. mars 2022 som fra sin tilbaketreden bodde i Vatikanet.

Erkebiskop av Utrecht Den 6. februar 1936 ble han erkebiskop i Utrecht; hans forgjenger i Utrecht, erkebiskop Johannes Henricus Gerardus Jansen, trakk seg tilbake av helsegrunner, og døde den 17. mai samme år. Dette var første gang at erkebispeembedet ble innehadd av en vitenskapsmann med doktorgrad. (Hans fire umiddelbare etterfølgere studerte også alle i Roma og tok doktorgrad der, eller andre steder.)

Okkupasjonstiden under andre verdenskrig Under okkupasjonen av Nederland under andre verdenskrig organiserte erkebiskop de Jong den katolske kirkemotstanden, med koordinering med kalvinistenes Koeno Gravemeijer. De Jong utstedte for eksempel et forbud utformet av karmelittpater Titus Brandsma mot NSB-annonser (NSB=Nationaal-Socialistische Beweging, Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland) i de katolske aviser.

Den 26. juli 1942 publiserte det nederlandske katolske biskoper, blant dem erkebiskop de Jong, et hyrdebrev mot tyskernes handlinger mot jødene.Der lød det blant annet: «Vi lever i en tid med alvorlige prøvelser, hvorav to skiller seg ut: jødenes triste skjebne og vanskelige situasjonen til de er blitt sendt til tvangsarbeid ... vi må alle være klar over hvilke forferdelige lidelser begge gruppene må gjennomleve, og som de selv ikke bærer noen skyld for ... Vi har med dyp smerte lært om de nye forføyelser som pålegger deportasjon av uskyldige jødiske menn, kvinner og barn til fremmede land ... disse tiltakene, som mer enn 10 000 mennesker utsettes for, er i fullstendig motstrid med de guddommelige bud om rettferdighet og nestekjærlighet. Disse tvinger oss til å be myndighetene om ikke å sette disse ordrene ut i livet ... Elskede troende, la oss be til Gud, og be Maria, barmhjertighetens og medfølelsens mor, om formidling ... at Han må gi sin styrke til Israels folk, så bittert prøvet av pine og forfølgelse ...» - oversatt fra Pinchas E. Lapide: Rom und die Juden. Pius XII. und die Judenverfolgung, 1967. Side 170 i 3. utgave, 2005, ISBN 3-87336-241-4Lapide oversatte fra nederlandsk til tysk, tysk tekst lyder: «Wir leben in einer Zeit schwerer Prüfungen, unter denen zwei hervorragen: das traurige Schicksal der Juden und die Not derer, die zur Zwangsarbeit verschickt worden sind... wir alle müssen uns bewusst machen, welch schreckliche Leiden beide Gruppen durchzumachen haben, an denen sie selbst keine Schuld tragen... Wir haben mit teifem Schmerz von den neuen Verfügungen erfahren, die unschuldigen jûdischen Männern, Frauen und Kindern die Deportation in fremde Länder auferlegt... die diese Massnahmen bei mehr als 10.000 Menschen hervorrufen, stehen in völligem Widerspruch zu den göttlichen Geboten über Gerechtigkeit und Nächstenliebe. Diese zwingen uns, die Behörden zu bitten, diese Befehle nicht in der Wirklichkeit umzusetzen ... Geliebte Gläubige, wir wollen zu Gott betenund Maria, die Mutter die Barmherzigkeit und des Mitleids, um Vermittlung bitten... dass Er dem Volk Israel, das so bitter in Qual und Verfolgung geprüft wird, Seine Kraft verleihen möge... ». Dette ble tatt ille opp: Deretter ble 244 tidligere jøder som hadde konvertert til katolisismen, inkludert Edith og Rosa Stein, arrestert av Gestapo den 2. august 1942 og ført til Westerbork transittleir. De havnet så i Auschwitz og ble drept der. Den tyske jødeforfølgelse i Nederland gjorde den videre forfølgelse mot nettopp katolikker av jødisk rase til en prioritet.

At dette var en hevnaksjon fra okkupantens side, var ikke bare en antagelse: På samme dag som arrestasjonene, den 2. august, offentliggjorde Reichskommisar Seyss-Inquart at de var foretatt

«som mottiltak etter hyrdebrevet av 26. juli. Når ikke den katolske klerus gjør seg det besvær å forhandle med oss, er vi tvunget til å betrakte alle katolikker av jødisk blod som våre argeste fiender, og må dermed deportere dem mot øst».Pinchas E. Lapide: Rom und die Juden. Pius XII. und die Judenverfolgung, 1967. Side 170 i 3. utgave, 2005, ISBN 3-87336-241-4

Dette kom på trykk i den katolske dagsavisen De Tijd samme dag.Lapide, s. 358, note 156 Avisen hadde det året et opplag på 80.000 idet de andre store katolske aviser ikke lenger utkom.

I et hyrdebrev datert 21. februar 1943, som ble lest opp fra alle de katolske kirkens prekestoler, protesterte erkebiskopen mot tiltak som ble tatt blant annet av de tyske okkupantene og Nationaal-Socialistische Beweging, og tvungen rekruttering av nederlendere til arbeidstjeneste i Tyskland.Piet de Rooy (utg.): Geschiedenis van Amsterdam. Bd. 4: Tweestrijd om de hoofdstad, 1900–2000. Amsterdam 2007, ISBN 978-90-5875-140-9, S. 292. Dette ble innledet med et brev av den 17. februar 1943 til Arthur Seyß-Inquart, den tyske rikskommisjær for Nederland, med en skarp protest mot forfølgelsen av og myrderiene av jødene.Horst Lademacher: Geschichte der Niederlande. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1983, s. 442.

Da det den 21. mai 1943 ble klart at alle jøder i blandingsekteskap med ariere ville bli stilt overfor valget å enten la seg sterilisere eller bli deportert, protesterte alle kristne trossamfunn overfror rikskommissaren.Pinchas E. Lapide: Rom und die Juden. Pius XII. und die Judenverfolgung, 1967. Side 173 i 3. utgave, 2005, ISBN 3-87336-241-4 «Dette er den endelige konsekvens av en antikristen raselære som ødelegger nasjoner og av en grenseløs selvopphøyelse.»Lapide, s. 173, som i note 162 siterer Delta (engelskspråklig tidsskrift for kunst, levned og tenkning i Nederland, Amsterdam, Vår 1965), s 88f.

Kardinal Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII, med San Clemente som tittelkirke.

Kardinal de Jong overlot av helsegrunner administrasjonen av erkebispedømmet til en koadjutor i 1951. Han fikk ikke den koadjutor han hadde foretrukket - istedet ble det Bernardus Alfrink. De Jong foreslått sin generalvikar Jan Geerdinck som sin koadjutor og etterfølger. Men medlemmene av domkapitetlet satte Geerdinck som nummer to på ternaen og nominerte den relativt ukjente Bernardus Alfrink som førstekandidat.Ton H.M. van Schaik: Alfrink: een biografie, Amsterdam- - Anthos - 1997, s. 187f Paven valgte så Geerdinck. Dette resultat førte til en viss lettelse blant presteskapet i Utrecht, fordi Geerdinck hadde styrt erkebispedømmet med jernhånd. I 1951 utnevnte kardinal de Jong sin tidligere vikar til officialis (rettsvikar) for erkebispedømmet. I den egenskapen måtte Geerdinck håndtere et økende antall skilsmisser og prester som ønsket å ble laisert - som regel for å kunne gifte seg.

De Jong og trakk seg tilbake til Amersfoort.

Jan de Jong døde etter lengre tids sykdom den 8. september 1955 i Amersfoort og ble gravlagt på «Sint Barbara» kirkegården i Utrecht.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691) Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690 Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691 Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719 Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741 Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766 Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785 Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795 Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833 Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842 Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853 Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860 Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877 Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883 Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895 Biskop Pieter Adriaan Willem Hopmans (1865-1951) *1914 Erkebiskop Johannes de Jong (1885-1955 *1935www.catholic-hierarchy.org dejongj, lest 3. mars 2022

Litteratur Hendrikus Wilhelmus Franciscus Aukes: Kardinaal De Jong. Uitgeverij Het Spectrum, Utrecht 1955. Antonius Hendrikus Maria van Schaik: Aartsbisschop in oorlogstijd. Een portret van kardinaal De Jong (1885–1955). Gooi en Sticht, Baarn 1996, ISBN 90-304-0849-9. Henk van Osch: Kardinaal De Jong. Heldhalftig en behoudend. Uitgeverij Boom, Amsterdam 2016, ISBN 978-90-8953-937-3.

Referanser

Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Kategori:Nederlandske kardinaler Kategori:Nederlendere fra andre verdenskrig Kategori:Nederlandske katolske biskoper Kategori:Linjen von Bodman Kategori:Personer fra Ameland