Maximilien de Furstenberg (født 23. oktober 1904 i slottet Ter Worm ved Heerlen i Nederland, død 22. september 1988 i Mont-Goddine ved Namur i Belgia) var en belgisk katolsk kardinal, og var tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie. Han kom fra en gammel adelsfamilie fra Westfalen. Han var apostolisk delegat/nuntius i Japan 1949–1959, Australia/New Zealand 1959–1962, nuntius i Portugal 1962–1967. Han var prefekt for Kongregasjonen for østkirkene 1968–1973.

Han deltok på Annet Vatikankonsil 1962–1965. Han ble kreert til kardinal i 1967 av pave Paul VI. Han deltok i konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Liv og virke Bakgrunn Maximilian Louis Hubert Egon Vincent Marie Joseph Freiherr von Fürstenberg-Stammheim, fra den gamle, katolske vestfalske adelsfamilien til freiherrene von Fürstenberg-Stammheim, ble født som det tredje barn til Adolphe-Louis-Egon Freiherr von Fürstenberg-Stammheim (1870–1950) og hans kone Elisabeth, født grevinne d’Oultremont de Wégimont et de Warfusée (1879–1953). Moren hans kom fra adelsfamilien Oultremont, en av de ti eldste familiene i den belgiske adel.

Hans bror var Charles-Egon (1902–1958) (gift med baronesse Madeleine Villers de Waroux d’Awans de Bouilhet et de Bovenistier) og hans søster hans var Marie-Louise (1900–1980) (gift med Jean du Roy de Blicquy).

Han kalte seg Maximilien de Fürstenberg.

Hans ungdomstid var på Schloss Obsinnich (også: Castel Notre Dame) i Remersdaal, i Château-ferme de Tavier, og i Brussel. Etter gymnasiet i benediktinerabbediet Maredsous i Namur fra 1915 til 1922 foretok han en studiereise gjennom Latinamerika, og fra 1922 til 1928 studerte han klassisk filologi og filosofi ved Facultés Universitaires Saint-Louis i Brussel. Han ver soldat ved et grenaderregiment, og ble deretter Løytnant i reserven. I 1925 innskrev han seg ved Institutt for filosofi ved Det katolske universitet i Leuven, deretter gikk han som stipendiat over til Det pavelige belgiske kolleg i Roma og Det pavelige universitet Gregoriana. pg tok doktorgrad i teologi i 1932.

Prest Den 9. August 1931 ble han presteviet for erkebispedømmmet Mechelen.

Fra 1932 til 1934 virket han det bispedømmekolleget Saint-Jean Berchmansi Antwerpen. Fra 1934 til 1946 var han professor i liturgi brf presteseminaret i Mechelen. Kardinal Jozef-Ernest Van Roey eutnevnte ham i 1934 til som seremoniar og til domherre i Mechelen. Fra 1935 til 1949 var han militærprest i reserven. På juledag 1943 ble han narret til sim mors hus, og der ble han arrestert; han ble dømt til to års fengesel i Saint-Gilles i Brussel. På juledagen 1944 ble han satt fri.

Etter Andre verdenskrig ble han dekorert med Leopold IIs orden og gjort til kapellan for Belgias Høyesterett.I 1946 valgte de belgiske biskoper Maximilien de Fürstenberg til rekror for Det belgiske kolleg i Roma. I dette kolleget bodde den gang også Karol Józef Wojtyła (den senere Johannes Paul II).

Titulærerkebiskop, delegat til Japan Etter at han ble utnevnt til titulærerkebiskop av Paltus den 8. mars 1949 av pave Pius XII, ble han utnevnt til apostolisk delegat til Japan den 22. mars 1949. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Mechelen, kardinal Jozef-Ernest Van Roey, den 25. april 1949 i St. Rumboldtkatedralen. Medkonsekrerende var hjelpebiskopene Jean Marie Van Cauwenbergh (Mechelen) og Oscar Joliet (Gent).

... og til Korea Etter å ha tjenestegjort som internuntius til Japan en tid, innehadde han også oppgaven som regent for nuntiaturet i Korea fra 1952 til 1953. Apostolisk delegat til Australia, New Zealand og Oseania Den 21. november 1959 utnevnte pave Johannes XXIII ham til apostolisk delegat til Australia, New Zealand og Oceania, og den 28. april 1962 til apostolisk nuntius til Portugal.

Han var konsilfader ved den første, tredje og fjerde sesjon av Det andre Vatikankonsil. Kardinal Han ble utnevnt og utropt til kardinalprest av Sacro Cuore di Gesù a Castro Pretorio (diakoni forfremmet pro hac vice til tittelkirkr) i konsistoriet den 26. juni 1967 av pave Paul VI.

Pave Paul VI utnevnte ham til prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene den 15. januar 1968. I trettisju dager, samtidig med 50-årsjubileet for kongregasjonens etablering i 1969, reiste han til India, Irak, Syria, Jordan, Egypt, Tyrkia og Det hellige land for å besøke patriarkene for de katolske orientalske kirker og også den ortodokse økumeniske patriark Athenagoras I av Konstantinopel.

Som prefekt for Kongregasjonen for Østkirken var kardinalen involvert i en tvist mellom Vatikanet og katolikker av gresk-ukrainsk ritus, som protesterte mot det de kalte «annenrangs behandling» fra Vatikanet. I 1971 nektet Vatikanet å gi den ukrainske katolske kirken patriarkalstatus; kardinal von Fürstenberg hadde tidligere erklært en synode ugyldig der ukrainske biskoper stemte for en patriarkalsk form for kirkeadministrasjon.

Han trakk seg fra stillingen som prefekt for kongregasjonen den 28. februar 1973.

Kardinal von Fürstenberg deltok i konklavene som valgte pave Johannes Paul I og pave Johannes Paul II i august og oktober 1978. Han mistet retten til å delta i konklaver da han fylte 80 år i 1984.

På grunn av dårlig helse ble han innlagt som pasient på poliklinikken «Agostino Gemelli» i Roma den 30. mai1988, og ble der i flere måneder. Pave Johannes Paul II besøkte ham der. Noen dager senere ble han overført til Louvain Universitetets klinikk i Mont-Godinne, nær Namur i Belgia. Der døde han av hjerneblødning den 22. september 1988. Rekviemmessen ble feiret den 28. september 1988 i Notre-Dame du Sablon i Brussel. Dagen etter blee han bisatt i fransiskanerkirken på Apollinarisberg i Remagen.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898 Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920 Kardinal Jozef-Ernest van Roey (1874-1961 ) *1926 Kardinal Maximilien de Fürstenberg (1904-1988) *1949www.catholic-hierarchy.org furm, lest 26. desember 2021

Referanser

Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Kategori:Personer fra Heerlen Kategori:Personer fra distriktet Tongeren Kategori:Personer fra distriktet Huy Kategori:Personer fra distriktet Namur Kategori:Personer fra Brussel Kategori:Belgiske kardinaler Kategori:Belgiske katolske biskoper Kategori:Belgiske katolske biskoper i den romerske kurie Kategori:belgiske katolske biskoper utenfor hjemlandet (sendemenn) Kategori:Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil

Kategori:Pavelige nuntier Kategori:Ambassadører til Japan Kategori:Ambassadører til Australia Kategori:Ambassadører til Brasil Kategori:Ambassadører til Portugal Kategori:Linjen Rebiba