miniatyr|Schloss Ebenrain var Gobats hjem fra 1860 til 1872. Charles Albert Gobat (1843–1914) var en sveitsisk advokat og politiker. Han ble i 1902 tildelt Nobels fredspris sammen med Élie Ducommun.
Biografi Gobat ble født som sønn av den protestantisk presten Charles-Philibert og Caroline De la Reussille. Fra 1860 til 1872 bodde familien på slottet Ebenrain i Sissach i kantonen Basel-Landschaft. Han var nevø av Samuel Gobat, en misjonær som ble biskop av Jerusalem. Han studerte jus i Basel, Heidelberg, Bern og Paris, og tok sin doktorgrad med beste karakter. Etter eksamen arbeidet han som advokat i Bern, og hans firma ble etter hvert det ledende i byen.
Etter 1882 ble han stadig mer engasjert i politikk og særlig utdannelse. Han ble dette året utnevnt som undervisningsinspektør i Bern, et verv han beholdt i tretti år. Han ble samme år innvalgt i kantonen Berns folkeforsamling. Fra 1888 til 1890 var han medlem av Kantonrådet, overhuset i Sveits' nasjonalforsamling, og fra 1890 og til sin død var han medlem av Nationalrat, underhuset og Sveits' lovgivende forsamling.
Som politiker var Gobat en liberal og moderat reformator. I 1902 fikk han innført et prinsipp om at tvister om tolkningen av kommersielle traktater skulle behandles i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.
Gobat var i 1892 president for den fjerde kongress i Den Interparlamentariske Union i Bern. Kongressen vedtok Bern som hovedsete og Gobat ble ansatt som direktør i Det interparlamentariske byrå. Han ble i stillingen i sju år. I 1902 ble han belønnet med Nobels fredspris for sin «eminente praktiske administrasjon av Den interparlamentariske union».
Da Élie Ducommun døde i 1906, overtok Gobat ledelsen av Det internasjonale fredsbyrå. Byrået fikk fredsprisen i 2010.
Gobat døde på post. Under en fredskonferanse i Bern i 1914 falt han om, mistet bevisstheten og døde en time senere.
Referanser
Kategori:Nobelprisvinnere (fred) Kategori:Sveitsiske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprismottakere i 1902 Kategori:Personer fra kanton Bern