Ealdred av Worcester, eller Aldred (? – 11. september 1069) var abbed av Tavistock, biskop av Worcester, og erkebiskop av York i angelsaksiske England. Han var knyttet til et entall andre geistlige posisjoner i perioden. Etter å ha blitt munk ved klosteret i Winchester ble han utpekt som abbed av klosteret Tavistock Abbey en gang i 1027. I 1046 ble han navngitt til bispedømme Worcester. Foruten hans kirkelige plikter tjenestegjorde han for kong Edvard Bekjenneren, både som diplomat og som militær leder. Han arbeidet for å bringe en av kongens slektninger, Edvard den landflyktige, tilbake til England fra Ungarn for å sikre en arving for den barnløse kongen. Han dro på pilegrimsferd til Jerusalem som den første biskop fra England som så gjorde.Barlow: Edward the Confessor, ss. 208-209 Som administrator for bispedømme Hereford ble han involvert i kamp mot walisere, og led to militære nederlag før han oppnådde en avtale med Gruffydd ap Llywelyn, en walisisk hersker.
I 1060 ble Ealdred valgt til biskop for bispedømme York, men hadde vanskeligheter med å få pavens godkjennelse for utnevnelsen, og fikk det kun da han lovte å ikke være biskop for York og Worcester samtidig. Han hjalp til for å sikre valget av Wulfstan som sin etterfølger ved Worcester. I løpet av hans erkebispestyre bygde og utsmykket han kirker i sitt bispedømme, og arbeidet for å forbedre sin prester ved å holde et kirkemøte som utga reguleringer for presteskapet.
En del kilder hevder at etter kong Edvards død i 1066 var det Ealdred som kronet Harald Godwinson som konge av England.Hindley: A Brief History of the Anglo-Saxons, s. 335 Ealdred støttet Harald som konge, men da Harald ble beseiret og drept i slaget ved Hastings ga han sin støtte til unge Edgar Ætheling, sønn av Edvard den landflyktige, og deretter hertug Vilhelm av Normandie, en fjern slektning av Edvard Bekjenneren. Ealdred kronet Vilhelm som konge juledagen 1066,Rex 2011, s. 94-95 og Ealdred måtte følge Vilhelm tilbake til Normandie i 1067. Han hadde kommet tilbake til York på den tiden da han døde i 1069.
Tidlig liv Ealdred ble mest sannsynlig født i vestlige England og det er mulig at han var beslektet med Lyfing, hans forgjenger som biskop av Worcester.Lawson «Ealdred (d. 1069)» (krever abonnement) Oxford Dictionary of National Biography Hans familie fra Devonshire kan ha vært velstående.King: «Ealdred», Anglo-Norman Studies XVIII, s. 124 En annen slektning var Wilstan eller Wulfstan som under Ealdreds innflytelse ble abbed av Gloucester. Ealdred var munk i katedralskapittelet ved Katedralen i Winchester før han ble abbed av klosteret Tavistock Abbey en gang rundt 1027, en posisjon han holdt inntil rundt 1043.Knowles: Monastic Order in England, s. 72 Etter å ha forlatt Tavistock fortsatte han å holde to eiendommer for klosteret fram til sin død. I løpet av sin tid som abbed støttet han klosteret med gaver; middelalderkrønikeskriveren William av Malmesbury sa de var rike og mange.King: «Ealdred», Anglo-Norman Studies XVIII, s. 125 Ingen samtidige dokumenter angående hans tid som abbed har blitt avdekket.
Ealdred ble gjort til biskop av Worcester i 1046, en posisjon han holdt fram til han la ned embetet i 1062.Fryde, et al.: Handbook of British Chronology, s. 224 Han kan ha fungert som underbiskop, eller underordnet biskop, til sin forgjenger Lyfing før han formelt overtok bispesetet,Barlow: Edward the Confessor, s. 86 ettersom fra rundt 1043 er Ealdred bevitnet som en episcopus, det vil si biskop, og et charter fra 1045 eller tidlig året etter navngir Sihtric som abbed av Tavistock. Lyfing døde den 26. mars 1046, og Ealdred ble biskop av Worcester kort tid etter. Imidlertid mottok han ikke de to andre bispesetene som Lyfing hadde hatt, Crediton og Cornwall; kong Edvard Bekjenneren (regjerte 1043-1066) ga disse to til Leofric, som kombinerte de to bispesetene til Crediton i 1050.
Biskop og kongelig rådgiver thumb|Harald Godwinson, fra Bayeux-teppet, som Ealdred feilet å fange i 1051.
Ealdred var rådgiver for kong Edvard Bekjenneren, og var ofte involvert i den kongelig regjeringen. Han var også militær leder, og 1046 ledet han uten hell et hærtokt mot walisere.Huscroft: Ruling England, s. 49 Det var en hevn for et walisisk raid som ble ledet av Gruffydd ap Rhydderch, dennes bror Rhys ap Rhydderch, og Gruffydd ap Llywelyn, tre walisiske herskere. Ealdreds ekspedisjon ble forrådt av noen walisiske soldater som tilsynelatende tjente de engelske, og Ealdreds hær ble beseiret.Maund: Welsh Kings, ss. 89-90
I 1050 dro Ealdred til Roma «på kongens ærend», Huscroft: Ruling England, s. 50 tilsynelatende for å sikre pavelig godkjennelse for å flytte setet eller senteret for bispedømme Crediton til Exeter. En annen grunn kan ha vært å sørge for at kongen bli frigjort fra et løfte om å dra på pilegrimsreise, om kildene fra etter den normanniske erobringen av England kan bli trodd. Mens han var i Roma var han tilstede ved et pavelig kirkemøte sammen med sin engelske medbiskop Herman av Ramsbury.Smith, et al.: «Court and Piety», Catholic Historical Review, s. 574 Det samme året som Ealdred kom tilbake til England møtte han Svein Godwinson, sønn av jarl Godwin av Wessex, og antagelig frikjente han Svein fra å ha bortført Eadgifa, abbedisse av Leominster Abbey, og for drapet på sin fetter Bjørn Estridsson (bror av den danske kongen Svein Estridsson)Rex: Harold II, s. 37 Barlow: Edward the Confessor, s. 103 Ved Ealdreds forbønn fikk Svein sitt jarldømme tilbake som han hadde tapt etter bortførelsen og drapet på Bjørn. Barlow: Edward the Confessor, s. 103 Ealdred ga sin støtte til Svein ikke bare for at Ealdred var knyttet til jarl Godwins familie, men også for at Svein jarledømme lå nært hans eget bispedømme. Så nylig som i 1049 hadde irske herjingsmenn alliert seg med Gruffydd ap Rhydderch av Gwent herjet langs elven Usk. Uten hell hadde Ealdred forsøk drive dem tilbake, men ble igjen beseiret av waliserne. Dette tilbakeslaget understreket Ealdreds behov for en sterk jarl i området som beskyttelse mot framtidige angrep.Mason: House of Godwine, ss. 57-58 Normalt skulle det ha vært biskopen av Hereford som ledet forsvaret i fraværet av en jarl av Hereford, men i 1049 biskop Æthelstan var blind og derfor tok Ealdred selv ledelsen.King: «Ealdred», Anglo-Norman Studies XVIII, ss. 126-127
Diplomatiske reiser Da den mektige jarl Godwin i 1051 gjorde opprør mot kongen kom det som et voldsom skuffelse for Ealdred som hadde støttet jarlen og hans familie. Ealdred var tilstede i det kongelige råd i London som forviste Godwins familie.King: «Ealdred», Anglo-Norman Studies XVIII, s. 127 Senere i 1051, da han ble sendt for å fange opp Harald Godwinson og hans brødre mens de flyktet fra England etter at deres far var blitt lyst fredløs, men enten «kunne ikke, eller ville ikke» Ealdred ta brødrene til fange.Walker: Harold, ss. 132-133 Barlow: Edward the Confessor, s. 114 Forvisningen av Ealdreds patron kom kort tid etter at Ælfric Puttoc, erkebiskop av York, døde. Bispestedene York og Worcester hadde lenge hatt tett bånd, og de ble ofte holdt i flertall, eller på samme tid. Ealdred ønsket sannsynlig å bli erkebiskop av York etter Ælfrics død, men hans nære forbindelse med Godwin fikk kongen til å utnevne Cynesige, en kongelig kapellan, isteden. I september 1062 kom Godwin tilbake fra landflyktigheten og hele hans familie fikk tilbake sin tidligere makt.Huscroft: Ruling England, ss. 6-7 Ved slutten av 1053 var også Ealdred igjen fått tilbake kongelig gunst. Ved et tidspunkt skal han etter sigende ha fulgt Svein Godwinson på en pilegrimsreise til Det hellige land, men bevis mangler og er heller ikke sannsynlig.Fleming: Kings & Lords in Conquest England, ss. 79-80 .Barlow: English Church 1000-1066, s. 88: Om Ealdred faktisk fulgte Svein Godwinson på hans pilegrimstur må det sannsynligvis ha skjedd i 1058, argumenterer Frank Barlow.
I 1054 sendte kong Edvard Bekjenneren Ealdred til Tyskland for å få keiser Henrik IIIs hjelp til å få Edmund Ironsides sønn Edvard den landflyktige tilbake til England. Edmund (regjerte i 1016) var en eldre halvbror av kongen, og Edmunds sønn Edvard var Ungarn hos kong Andreas I etter å ha forlatt England som barn ved sin fars død og da danske Knut den store ble konge av England. Edvard kom faktisk tilbake til England i 1057, men døde kort tid etter. Huscroft: Ruling England, s. 8 Denne misjonen var ganske vellykket for Ealdred, som fikk innsikt i arbeidet til den tyske kirke i løpet av sitt et år lange opphold.Walker: Harold, s. 76 hos Köln, erkebiskop av Köln. Barlow: Edward the Confessor, ss. 215–218 Han var også imponert over de bygningsverk han så, og han la senere inn en del tyske stiler i sine egne konstruksjoner.King: "Ealdred", Anglo-Norman Studies XVIII, s. 128
Hovedformålet med reisen var imidlertid å sikre at Edvard den landflyktige kom tilbake, men dette feilet, hovedsakelig for at keiserens forhold til Ungarn var anstrengte, og keiseren var ikke i stand til, eller nektet, å hjelpe Ealdred.Mason: House of Godwine, s. 88 Ealdred fikk dog slått fast at Edvard var i live og hadde fått en plass ved det ungarske hoff.Rex: Harold II, s. 126. En del kilder hevder at Ealdred var tilstede ved kroningen av keiser Henrik IV av Det tysk-romerske rike, men det er ikke mulig ettersom på den dato som keiseren ble kronet var Ealdred i England og vigslet en abbed.
Ealdred hadde kommet tilbake til England ved 1055, og med seg hadde han en kopi av Pontificale Romano-Germanicum, et sett av liturgier. En bevart utgave av dette verket, i dag kalt for Cotton Vitellus E xii, har blitt identifisert som en kopi som var eid av Ealdred. Det synes som sannsynlig at Chrodegangs regler, et kontinentalt sett av ritualer, ble introdusert til England av Ealdred en gang før 1059. Sannsynligvis brakte ham dem tilbake fra Tyskland, kanskje i samsvar med Harald Godwinson.Rex: Harold II, s. 77
Etter at Ealdred var kommet tilbake tok han ledelsen av Hereford bispedømmeMason: House of Godwine, s. 94 og Ramsbury bispedømme. Han administrerte også klostrene Winchcombe Abbey og Gloucester Abbey. Barlow: Edward the Confessor, ss. 197-199 Det har blitt hevdet at han var biskop av Hereford i 1056 og holdt bispesetet til han gikk av i 1060,Fryde, et al.: Handbook of British Chronology, s. 217 men andre kilder sier kun at han administrerte det mens posisjonen som biskop var ledig,Huscroft: Ruling England, s. 45 eller at han var biskop av Hereford fra 1055 til 1060.Greenway: Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 6: York: Archbishops
Ealdred ble involvert bispesetet Ramsbury etter at dets biskop Herman havnet i en krangel med kong Edvard over å flyttet setet til Malmesbury Abbey. Kongen nektet å gi tillatelse til å flytte setet. Ealdred var nært assosiert med Herman, og historikeren H. R. Loyn kalte Herman for «noe av et alter ego» til Ealdred.Loyn: English Church, s. 61 I henhold til middelalderkrønikeforfatteren John av Worcester ble Ealdred gitt ansvaret for bispesetet for å administrere det mens Herman forble utenfor England. Herman var dog tilbake i 1058 og overtok da ansvaret for sitt bispesete. Det er ikke avdekket samtidig dokumentarisk bevis for Ealdreds administrasjon av Ramsbury.
Walisiske hendelser, Jerusalem, og Worcester