György Kurtág (1926–) er en ungarsk komponist og pianist.
Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945.
Biografi György Kurtág flyttet til Budapest i 1946 for å studere ved Franz Liszt-akademiet. Her møtte han foruten sin framtidige hustru Márta også György Ligeti som ble en nær venn. Hans lærere i komposisjon var Sándor Veress og Ferenc Farkas, på piano Pál Kadosa og kammermusikk Leó Weiner. Kurtág ble uteksaminert i piano og kammermusikk i 1951 og komposisjon i 1955.György Kurtág biografi UE
Etter oppstanden i Ungarn oppholdt han seg et år i Paris i 1957/58, hvor han studerte komposisjon hos Darius Milhaud og Olivier Messiaen. Et samarbeid med psykologen Marianne Stein fikk også avgjørende betydning for hans kunstneriske utvikling. På denne tiden oppdaget han Anton Weberns musikk og Samuel Becketts sceneverk. Strykekvartetten han komponerte etter at han returnerte til Budapest i 1959 ble et stort vendepunkt; selv kaller han dette stykket sitt opus 1.
Mellom 1960 og 1968 arbeidet han som repetitør ved Budapest filharmoniske orkester. I 1967 ble han utnevnt til professor i pianospill og senere også i kammermusikk ved Franz Liszt-akademiet. Han underviste her fram til 1993, men bodde et år i Berlin i 1971.
Kurtágs internasjonale ry begynte å befestes med Messages de feu Demoiselle R. V. Troussova («Den avdøde frøken R.V. Troussovas budskap») for sopran og kammerorkester, som hadde premiere i Paris i 1981. Fra tidlig i 1990-årene har han stadig oftere arbeidet utenfor Ungarn, blant annet var han «composer in residence» ved Berlinfilharmonien (1993–1995) og ved Wiener Konzerthaus (1995).
Fra 2002 har han bodd sammen med sin kone i nærheten av Bordeaux.
Musikk Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945. Mens Ligeti forlot Ungarn etter oppstanden i 1956 og snart ble en kjent komponist i vesten, ble Kurtág værende i Ungarn og var lenge bare kjent for spesielt interesserte. Først ved midten av 1970-tallet begynte musikken hans å bli gjenstand for omfattende oppmerksomhet i Vest-Europa. I dag blir hans musikk oppført over hele verden, og foreligger på flere innspillinger.
Kurtágs musikk preges av den samme fortettede musikalsk teksturen som kjennetegner Anton Weberns musikk, men Kurtágs tonespråk er mer lekende og innfallsrikt. Et spesielt trekk ved Kurtág er at han legger igjen skjulte og krypterte referanser i verkene sine, for eksempel opustall eller titler: op. 27 «…quasi una fantasia …» henspiller på Beethoven, og op. 28 Officium breve på Weberns strykekvartett med samme opustall. I tillegg kommer kompositoriske hint i de mange i Játékok-stykkene. Dessuten preges mange av Kurtágs verk av romlighet: … quasi una fantasia… som hadde premiere på Berlin-festivalen i 1988, var den første komposisjonen der han lar publikum «omsluttes» av musikk.
Utmerkelser Ferenc Erkel-prisen, 1955 og 1969 Kossuth-prisen, 1973 og 1996 Stiftelsen Fyrst Pierre av Monacos musikkpris, 1993 Staten Østerrikes musikkpris, 1994 Denis de Rougemots musikkpris, 1994 Østerrikes æresbevisning for kunst og vitenskap, 1997 Ernst von Siemens' musikkpris, 1998 Berlin vitenskapskollegiums ærespris for kunst og vitenskap Pour le Mérite, 1999 John Cage-prisen, 2003 Léonie Sonnings musikkpris, 2003 Grawemeyer Award, 2006 Gulløven, Venezias musikk-biennale, for sitt livsverk i rammene til den 53. internasjonale festivalen for samtidsmusikk, 2009
Referanser
Litteratur György Kurtág, Musik der Zeit – Dokumentation und Studien, bind 5, Boosey & Hawkes 1989, ISBN 3-87090-205-1
Eksterne lenker
Litteratur om György Kurtág i Bibliographie des Musikschrifttums Universal Edition Wien Bitterli, Peter: Und immer wieder Abschiede, György Kurtágs budskap
Kategori:Ungarske komponister Kategori:20. århundres komponister Kategori:Personer fra Timiș Kategori:Personer fra Budapest Kategori:Pour le Mérite