thumb|Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Oskisk var et indoeuropeisk språk innenfor den sabelliske gruppen av italiske språk og som i dag er utdødd, antagelig en gang rundt 100 e.Kr. Oskisk er kjent fra innskrifter fra begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og ble talt av samnittene i datidens områder Samnium, Campania, Lucania og Abruzzo. De viktigste oskiske innskriftene er Tabula Bantina og Cippus Abellanus, sistnevnte fra byen Abella. Oskisk ble skrevet med det latinske alfabetet, det greske alfabetet samt ulike varianter av det gammelitaliske alfabetet. Både i fonetikk, ordformer og vokabular, skjønt ikke i den grad i syntaksen skilte oskisk seg fra latin, som ble det dominerende språket på Den italienske halvøya eller Appenninerhalvøya.
Oskisk hadde dog mye til felles med latin, men det var også mange påfallende forskjeller, og mange felles ordgrupper i latin var fraværende og representert av fullstendig andre former i oskisk. For eksempel var latinske volo, velle, volui, og andre slike former fra urindoeuropeiske rot *wel («å ville») representert med ord avledet fra *gher («å begjære»): oskisk herest («han ønsker, begjærer», norsk tilsvarighet «higer, lengter») i motsetning til latinske vult. Latinske locus («sted») var fraværende og representert av hapax slaagid («sted»), noe den italienske lingvisten Alberto Manco har referert til som en lokal bevart toponymi.Manco, Alberto: «Oscan *sla(a)gi-», (PDF), Naples, Università L’Orientale, 2009.
Oskisk er betraktet som det mest konservative av alle kjente italiske språk, og blant de attesterte indoeuropeiske språkene er det i konkurranse med kun gresk i bibeholdelse av nedarvet vokalisk system med diftongene (tvelydene) intakt.
Eksempel på en oskisk tekst (Cippus Abellanus)
ekkum svaí píd herieset trííbarak avúm tereí púd liímítúm pernúm púís herekleís fíísnú mefiíst,ú ehtrad feíhúss pús herekleís fíísnam amfr et, pert víam pússtíst paí íp íst, pústin slagím senateís suveís tangi núd tríbarakavúm lí kítud. íním íúk tríba rakkiuf pam núvlanús tríbarakattuset íúk trí barakkiuf íním úíttiuf abellanúm estud. avt púst feíhúís pús físnam am fret, eíseí tereí nep abel lanús nep núvlanús pídum tríbarakattíns. avt the savrúm púd eseí tereí íst, pún patensíns, múíníkad tan ginúd patensíns, íním píd eíseí thesavreí púkkapíd eestit aíttíúm alttram alttrús herríns. avt anter slagím abellanam íním núvlanam súllad víú uruvú íst . edú eísaí víaí mefiaí teremen niú staíet.
Referanser
Litteratur Buck, Carl Darling (1904): A Grammar of Oscan and Umbrian. With a Collection of Inscriptions and a Glossary. I gjenopptrykk av Evolution Publishing, 2005 Salvucci, Claudio R. (1999): A Vocabulary of Oscan. Evolution Publishing.
Kategori:Italiske språk Kategori:Utdødde språk i Europa