Andrej Romanovitsj Tsjikatilo (russisk: Андрей Романович Чикатило; ukrainsk: Андрій Романовіч Чікатіло; født 16. oktober 1936 i Jablotsjnoje i Sumy oblast i Ukraina i Sovjetunionen, henrettet ved skyting 14. februar 1994 i Novotsjerkassk i Rostov oblast i Russland) var en sovjetisk seriemorder (også omtalt som massemorder), seksualforbryter og pedofil som gikk under kallenavnet «bukspretteren fra Rostov».
Han ble dømt for mordene på 52 kvinner og barn, hovedsakelig i Rostov oblast i Russiske SFSR mellom 1978 og 1990. Enkelte av ofrene ble myrdet i andre regioner av Russland, Ukraina og Usbekiske SSR.
Biografi Oppvekst
Andrei Tsjikatilo ble født i landsbyen Jablotsjnoje i det moderne Sumy oblast av den ukrainske SSR. Da Sovjetunionen deltok i andre verdenskrig ble hans far innkalt til Den røde armé. Tsjikatilo skal visstnok ha delt seng med sin mor, Anna, og da han var en kronisk sengevæter gjennom hele barndommen, skal hun ha straffet ham ved fysisk mishandling. Tsjikatilo og moren bodde i lite, ettroms skur. Selv om Tsjikatilos far var kommandert ut i krigen, og tatt til fange av tyskerne, fødte Anna en datter, Tatyana, i 1943. Det er naturlig å tro at med tanke på boforholdene i hjemmet, må Tsjikatilo har vært vitne til morens befruktning.
Krigsårene var svært traumatiske for Tsjikatilo. Under den ukrainske nøden skal diktatoren Stalin ha instruert ukrainske bønder til å overlate hele avlingen til en landsdekkende fordeling. Ukraina ble offer for en usedvanlig kritisk hungersnød, og beretninger om kannibalisme økte drastisk. Tsjikatilos mor fortalte ham at hans bror, Stepan, hadde blitt kidnappet og konsumert av byens innbyggere. Hverken morens påstander eller Stepans eksistens har noen gang blitt bekreftet.
Under krigen ble Tsjikatilo vitne til resultatene av Blitzkrieg, som både skremte og opphisset ham. Tsjikatilos far, som hadde vært fanget av tyskerne, returnerte hjem i 1949. Fremfor å bli belønnet for sin innsats i krigen ble han merket som en forræder fordi han hadde overgitt seg da han ble tatt av tyske soldater. Da Tsjikatilo kom i puberteten, oppdaget han at han led av kronisk impotens, noe som forverret hans sosiale angst og selvforakt. Han fortalte senere i politiavhør, etter å ha blitt pågrepet, at episoder i ungdommen, hvor jenter han innledet forhold til, gjorde narr av hans manglende evne til å prestere seksuelt, var en medvirkende årsak til hans senere kriminelle handlinger.
Tsjikatilo viste seg å være en usedvanlig begavet elev og hans ambisjon var å bli innrullert ved Statsuniversitetet i Moskva hvor han håpet å kunne ta en eksamen i juss. Tsjikatilo greide likevel ikke å bestå eksamenen som tillot ham å ta opp et jusstudium. Etter å ha avtjent obligatorisk militærtjeneste i 1960 flyttet han til Rodionovo-Nesvetajevskij og jobbet som telefontekniker.
I 1963 ble han gift med en kvinne, Fayina, som hans yngre søster hadde introdusert ham for. Paret hadde to barn, en sønn, Yuri og en datter, Ludmila. Tsjikatilo påstod at de ikke hadde noen seksuelle relasjoner og at han ejakulerte på henne for deretter å dytte sæd inn i skjeden hennes med fingrene sine. Datteren deres, Ludmila, ble født i 1965 og deres sønn, Yuri, i 1966. I 1971 fullførte Tsjikatilo et studium i russisk litteratur via et brevkurs og forsøkte seg på en karriere som lærer i Novoshakhtinsk; han ble i midlertidig raskt avskjediget etter flere klager angående overgrep mot barn. Etter dette jobbet han som funksjonær ved en fabrikk.
Første drap
I september 1978 flyttet Tsjikatilo til Sjakhty, en liten kullmineby nær Rostov-na-Donu, hvor han fullførte sitt første dokumenterte mord. Den 22. desember greide han å lokke til seg en ni år gammel jente ved navn Jelena Zakotnova til et eldre hus han hadde kjøpt i hemmelighet, med den intensjon å voldta henne, men han fikk ikke fullbyrdet voldtekten idet han ikke fikk ereksjon. Da jenta gjorde motstand kvalte han henne til døde for deretter å knivstikke kroppen hennes, og han ejakulerte under prosessen med å påføre henne knivstikk. Etter dette var Tsjikatilo bare i stand til å oppnå seksuell opphisselse og orgasme ved å knivstikke og flenge barn og kvinner til døde. Til tross for at enkelte beviser knyttet Tsjikatilo til jentas død ble en ung mann, Alexsandr Kravtsjenko, som hadde vært fengslet for mord og voldtekt tidligere, arrestert. Han tilstod mordet under tortur og ble dømt til 15 år i fengsel som var den maksimale fengselsstraffen i Ukraina på denne tiden, men etter press fra jentas familie ble han omsider henrettet.
Tsjikatilo gjennomførte sitt andre mord i september 1981, da han forsøkte å tvinge seg til sex med en 17 år gammel skoleelev ved navn Laris Tkatsjenko i en skog. Da han ikke greide å oppnå ereksjon ble han frustrert og aggressiv og drepte jenta ved knivstikk og kvelning.
Han gjennomførte ingen flere mord før i juni 1982 da han drepte en tretten år gammel jente som han bortførte idet hun var på vei hjem fra et kjøpesenter, men innen desember det samme året hadde han utført ytterligere sju mord. Han etablerte en rutine ved å oppsøke barn og unge, hjemløse eller omstreifende kvinner, hovedsakelig ved bussholdeplasser eller jernbanestasjoner, for deretter å lokke dem inn i skogholt eller andre bortgjemte steder og myrde dem. Han utførte mordene hovedsakelig ved å knivstikke, flenge og amputere ofrene med kniv, men enkelte av ofrene ble i tillegg kvalt eller slått i hjel.
Tsjikatilo voksne, kvinnelige, ofre var som regel prostituerte eller hjemløse kvinner som han lokket til bortgjemte steder med løfte om alkohol eller penger. Han ville deretter forsøke å utføre samleie med dem, men var ikke i stand til å oppnå ereksjon, noe som utløste voldsomme raserianfall, ikke minst hvis kvinnen kommenterte eller latterliggjorde det. Han greide aldri å oppnå orgasme med mindre han knivstakk og drepte kvinnene. Hans barneofre var derimot av begge kjønn, Tsjikatilo lokket dem til avsidesliggende steder med løfter om leker eller godteri. Disse ofrene pleide han å overvelde så fort de var alene, binde hendene deres bakpå ryggen med et tau, for deretter å drepe dem.
Etterforskning
Han gjennomførte ingen flere drap før juni 1983, ett år senere, men i løpet av tre måneder hadde han drept ytterligere fem mennesker. Antallet lik og overensstemmelsen mellom de ulike likene, spesielt formen på knivsårene, tvang de sovjetiske myndighetene til å innrømme at det dreide seg om en seriemorder. Den 6. september 1983 kom en formell erklæring fra den sovjetiske statsadvokaten at det nå var dokumentert at seks av mordene måtte være utført av samme person.
En russisk politigruppe, ledet av Major Mikhail Fetisov, ble sendt til Rostov for en direkte etterforskning. Fetisov markerte etterforskningen rundt Sjakhty og anviste en spesialist innen juridisk analyse, Viktor Burakov, til å lede etterforskningen. Fordi mordene var så usedvanlig bestialske og morbide, anslo etterforskerne at det mest sannsynlig dreide seg om en gjerningsperson med synlige mentale lidelser og sære seksuelle preferanser, noe som førte til at politiet sentraliserte etterforskningen rundt psykisk syke innbyggere, tilbakestående, homofile, samt kjente pedofile og seksualforbrytere, og jobbet seg sakte gjennom alt som var å vite om dem og hvordan de skulle eliminere dem fra forbrytelsene.
Et stort antall unge menn tilstod drapene, men det dreide seg om mer eller mindre tilbakestående menn som innrømte gjerningene først etter lange og brutale avhør. En umyndig homoseksuell mistenkt begikk selvmord mens han satt varetektsfengslet, noe som først fikk mye oppmerksomhet fra etterforskerne som mente dette kunne vurderes som en form for tilståelse eller bevis, men da politiet fikk tak i flere tilståelser og da også flere lik ble oppdaget som omsider også ble bekreftet at var utført av den samme morderen de lette etter, ble de mistenkte som tidligere hadde tilstått frikjent. Tsjikatilo drepte en 19 år gammel prostituert i oktober 1983, og i desember det samme året en 14 år gammel elev ved navn Sergej Markov.
Drapsbølge Mellom januar og september 1984 utførte Tsjikatilo ytterligere femten mord hvorav det tredje mordet ga etterforskerne deres første, klare spor. Den 24. mars hadde Chikatilo lokket til seg en ti år gammel gutt ved navn Dmitrij Ptasjnikov på vei hjem fra en butikk i Novosjakhtinsk. Flere øyevitner kunne bekrefte at de hadde sett den unge gutten slå følge med Tsjikatilo og etterforskerne samlet inn mange ulike vitneerklæringer som viste seg å matche, og politiet begynte endelig å få satt sammen en viss profil av den mistenkte. Liket av Ptashnikov ble funnet tre dager senere og politiet fant et fotavtrykk som tilhørte morderen, i tillegg til sæd og spytt på ofrets klær.
Innen september det samme året hadde Tsjikatilo utført tolv ytterligere drap.
Arrestasjon og løslatelse
Den 13. september 1984, nøyaktig en uke etter hans femtende drap det året, ble Tsjikatilo observert av en etterforsker i sivil idet han forsøkte å lokke med seg en ung kvinne fra en bussholdeplass, like etterpå ble han arrestert og varetektsfengslet. En ransaking av eiendelene hans avslørte en kniv og et tau. I tillegg kom det frem at han var under etterforskning for mindre tyverier hos sin tidligere arbeidsgiver, noe som ga etterforskerne tillatelse til å utvide varetektsfengslingen.
Tsjikatilos tvilsomme bakgrunn ble nå avslørt, og til tross for sæden som var å finne på Dmitrij Ptasjnikovs klær hadde ikke de sovjetiske etterforskerne kunnskap nok til å bruke dette som bevis. Deres motvilje til å ta imot lærdom og hjelp fra den kapitalistiske, vestlige verden resulterte i etterforskerens manglende kunnskap om at blodtype og spermtype ikke trenger å samsvare fra samme person. Myndighetene hadde ikke beviser nok til å kunne dømme ham for mordene. Han ble funnet skyldig på enkelte tiltalepunkter og ble dømt til ett år i fengsel. Han ble løslatt den 12. desember 1984 etter å ha tilbrakt bare tre måneder i fengsel
Flere drap og etterforskning
Etter løslatelsen fant Tsjikatilo seg en jobb i Novotsjerkassk og holdt deretter en lav profil for en lengre periode. Han utførte ingen drap før i august 1985, et helt år etter forrige drap, og ofrene hans var to unge kvinner som ble myrdet uavhengig av hverandre, men med bare en ukes mellomrom. Politiet gjenopptok etterforskningen i slutten av 1985 da Issa Kostojev overtok ledelsen for etterforskningen. Alle kjente gjerningsmenn som hadde blitt dømt for mord tidligere og sonet i Rostov eller områdene rundt, ble nøye undersøkt og politiet iverksatte nok en prosess med å avhøre kjente seksualforbrytere. I desember 1985 organiserte politiet og frivillige en patrulje som skulle overvåke bussholdeplasser og jernbanestasjoner i Rostov og områdene rundt. Politiet gikk også til det skritt å oppsøke en psykiater, Alexandr Bukhanovskij, til å ta del i etterforskningen. Dette var første gangen en psykiater hadde blitt ansatt i etterforskningen av en seriemorder i Sovjetunionen. Bukhanovskij fremstilte en 65 sider lang psykologisk profil av den ukjente seriemorderen som ble overrakt til etterforskerne. I profilen ble seriemorderen beskrevet som en mann i alderen 45 til 50 år, med normal intelligens, som antagelig var gift og som var en sadist i den betydning at han bare kunne oppnå seksuell opphisselse ved å se at ofrene hans led. Bukhanovskij trakk også en konklusjon om at seriemorderen måtte ha en nokså standard, rutinemessig jobb fordi de fleste av mordene hadde skjedd i helgene og at de mordene som var utført på hverdager var gjennomført på tidspunkter som ikke ville komme i veien for morderen hvis han hadde en fast, standard stilling fra morgen til ettermiddag. Det ble også konkludert at morderen antagelig kom til jobben med offentlig transport, som for eksempel buss eller tog, noe som kunne forklare antallet drap utført i nærheten av holdeplasser eller stasjoner og at morderen var bundet til en rutinemessig hverdag.