thumb|På dette bildet fra 1906 er Tollbugata den høyre av de tre markante parallellgatene innover i bildet. thumb|Stenpakkhuset (tegnet av Johan Henrik Nebelong) er eldre enn selve tollboden. thumb|Sjømannshjemmet i nr. 4 avbildet ca. 1940 på et Küenholdt-postkort thumb|Slik så nr. 7 ut før gården fikk påbygget to etasjer. thumb|Selskap i restaurant Original Pilsen i nr. 8B anno 1958 thumb|City Bakeri & Conditori i nr. 11 i 1994, året før Pascal overtok. thumb|Interiør i City Bakeri & Conditori (nr. 11) anno 1994 thumb|I 1995 overtok Pascal konditori lokalene etter City Bakeri & Conditori. thumb|Tollbugata nedover fra Kirkegata, ca. 1910. Hjørnegården er Kirkegata 18, og ved siden av den er Bokbindergården i Tollbugata 14 og deretter Handelsstandens hus i nr. 12B. Disse tre er revet, og den neste bygningen (nr. 12) er ombygget til det nærmest ugjenkjennelige. thumb|«Nydalens Compagnies Forretningslokale» i nr. 12 før gården ble utvidet og bygget om til nybarokk stil. thumb|Oppover gaten i 1930. Da var trikkesporene fjernet få år i forveien, men trikken kom tilbake i 1940. thumb|Tollbugata hadde trikketrafikk inntil siste halvdel av 2010-tallet. Tollbugata (1–35, 2–32) i Oslo er en av langgatene i Kvadraturen som går øst–vest. Den strekker seg fra Tollpakkhuset ved Bjørvika til Bokhandelens hus i Øvre Vollgate. På 1600-tallet ble gaten kalt Vaterstræde. Mot øst fortsetter gateløpet som Operagata.

Trafikkmønsteret i Tollbugata og parallellgatene Prinsens gate og Rådhusgata er endret betydelig over tid. Prinsens gate og Rådhusgata var enveiskjørt mot vest, med trikk i førstnevnte, mens Tollbugata (med trikk) var enveiskjørt mot øst. I løpet av siste halvdel av 2010-tallet har alle gatene blitt toveiskjørt med trikketrafikk i Prinsens gate, busstrafikk i Tollbugata og (blant annet) sykkeltrafikk i Rådhusgata. Trikken kom for øvrig til Tollbugata med ett spor i 1894, og dette ble utvidet til to i 1898, før begge ble tatt ut av bruk i 1926. Nytt spor ble tatt i bruk i 1940, men dette er altså fjernet.

Bygningsmessig og reguleringsmessig har det vært store endringer i Tollbugata siden Christianias grunnleggelse etter brannen i 1624. Mye av dette kan observeres gjennom bilder fra 1800-tallet til i dag. Hovedmønsteret er som ellers i Kvadraturen at lave bygg (typisk to etasjer i utmurt bindingsverk og med valmtak) har blitt avløst av høyere murgårder ettersom behovet har meldt seg. Et par bygg (Bokbindergården i nr. 14 og Collettgården på hjørnet ved Kirkegata og med adresse til den) er gjenoppført i byavdelingen på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I noen tilfelller har en større gård blitt oppført på områder der det tidligere stod flere små. Det kan synes logisk at Tollboden har husnummer 1A, men rundt 1900 ble dette nummeret brukt for Hotel Britannia, som stod der dagens Fred. Olsens gate 2 står.

Bygninger NrBildeBeskrivelse 1A Tollbugata 1|100px|bottom Tollbodens administrasjonsbygg (ark. Adolf Schirmer), oppført 1896. På siden mot Prinsens gate står Tollpakkhuset (ark. Johan Henrik Nebelong), oppført 1846–50. Bygningen huset Norsk Tollmuseum fra 1915 til 2019. Begge bygningene er fredet. 1B Tollbugata 1B|100px|bottom Bygård (ark. Jacob Wilhelm Nordan) oppført 1870. Tilhører Fred. Olsen & Co., som eier hele kvartalet (også Fred. Olsens gate 2, Prinsens gate 2B–2C og Strandgata 5) og har hovedkontor der. Listeført. 2 Tollbugata 2|100px|bottom Børsen, oppført i årene 1827–1829 etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch 3 Tollbugata 3|100px|bottom Bygård (ark. Harald Olsen) oppført 1899–1900. Fem etasjer i gul tegl samt høy loftsetasje. Brukket hjørne. Kirkens Bymisjon har hatt hovedkontor her fra 2003. Vernet etter Plan- og bygningsloven. 4 Tollbugata 4|100px|bottom Her lå i sin tid Thomsegården fra 1704, som ble påstått å være byens første offentlige hotell, men ser ut til å ha vært brukt hovedsakelig som selskapslokaler. Gården ble revet i 1930. I dens sted ble Oslo Sjømannshjem (ark. Ragnar Nilsen) oppført i 1932. Solgt til hotellvirksomhet i 1990-årene. Listeført. 6 Tollbugata 6|100px|bottom Her stod tidligere en enetasjes gård der kjøpmann Ditlef K. Lexow drev forretning. Lexow fikk revet det gamle bygget og oppført en ny forretningsgård tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i 1879. Tre etasjer i pusset tegl, mye av det kvaderpuss. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Et skilt fra 1888 proklamerte i sin tid Lexows vareutvalg: «Colonial Vin og Fedevare Forretning», og tidlig på 1900-tallet holdt «United Shoe Machinery Company» til i gården. Senere hadde Statens kunstakademi undervisningslokaler i innredede loftslokaler. Vernet etter PBL. 7 Tollbugata 7|100px|bottom På hjørnet over Skippergata stod tidligere den såkalte Dethloffgården. Denne ble revet sammen med et par nabogårder for å gi plass til dagens nr. 7 (ark. Stener Lenschow), som ble oppført i 1888 i to trinn med delen nær Skippergata 19 først. Fra Lenschows hånd hadde denne forretningsgården i nyrenessanse tre fulle etasjer samt lav loftsetasje i pusset tegl (kvaderpuss i de to nederste) med brukket hjørne. I 1960-årene var gården tenkt revet til fordel for nybygg, men kommunen satte foten ned. I 1981 ble bygget rehabilitert og fikk en ny fjerdeetasje med enkel fasade samt en loftsetasje. Gården har også adresse Skippergata 17. Vernet etter PBL. 8A Tollbugata 8A|100px|bottom Forretningsgård (ark. Herman Backer) oppført 1889 for skreddermester Chr. Pedersen. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp. Nyrenessanse. Gården har hatt varierende innhold gjennom tidene. Tyskerne hadde matvarelager her under krigen. Forretninger i gateetasjen. Vernet etter PBL. 8B Tollbugata 8|100px|bottom På denne tomten stod tidligere en empiregård som var eid av Peder Anker omkring 1800. Den ble revet for å gi plass til dagens forretningsgård, som ble tegnet av O.B.T. Johnsen og oppført i 1897. Restauranten Original Pilsen holdt til i bygningen fra den var ny og til den stengte i 2009. Vernet etter PBL. 10 Tollbugata 10|100px|bottom Krigsskolebygningen, opprinnelig en bygning fra da Christiania ble grunnlagt i 1624, men ombygget til sin nåværende form omkring 1765. Krigsskolen overtok i 1802. Bygningene ble betydelig oppusset og restaurarert omkring årtusenskiftet i anledning Krigsskolens 250-årsjubileum og var lenge i bruk som representasjonslokaler. Per 2021 var anlegget ute av Forsvarets eie. Vernet etter PBL. 11 Tollbugata 11|100px|bottom På hjørnet ved Dronningens gate kan det visstnok ha vært bakeri siden 1650. Tidligere stod her et bygg med to etasjer og valmtak med et mindre bygg ved siden av. Gården ble revet 29. april 1895. Samme år ble et nytt bygg (ark. Ove Ekman) byggemeldt for baker Lars Rolfsen og oppført frem mot 1898. I nederste del av siden mot Tollbugata ble det innredet konditori i 1896, og interiøret er bevart til i dag. City Bakeri & Conditori holdt til her fra 1914 (og fikk Arkitekturvernprisen i 1986 for restaureringen av interiøret). I 1995 overtok Pascal konditori, som etter årtusenskiftet også ervervet lokalene på og rundt hjørnet ved Dronningens gate. Vernet etter PBL. 12 Tollbugata 12|100px|bottom I nr. 12 stod inntil 1874 Tollergården, oppført for byens borgermester, Nils Toller, i 1637. Her var Elefantapoteket fra 1707 til gården ble revet i 1874. En ny forretningsgård ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og byggemeldt for Nydalens Compagnie samme år. Gården var opprinnelig preget av nyrenessanse og hadde beskjedne to etasjer, men etter at den i 1914 ble solgt til Union & Co. Papirfabrik, ble den nokså omfattende bygget om etter planer av Ekman, Smith & Michalsen. Den ble da høyere, og fasaden fikk et helt annet preg av nasjonalromantisk nybarokk. Vernet etter PBL.

Ved siden av denne stod nr. 12B, tegnet av Wilhelm von Hanno og oppført for Christiania Handelsstands Forening i 1878. Den ble revet før Centralbankens nybygg (ark. Waldemar Hansteen og Henrik Bull) ble oppført i 1918–22.