right|thumb|Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.
Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Møllergata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» besto, fra 2012 inntil rivingen av skadede bygninger begynte, av ni bygninger på ca. m², med ca. arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012. Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.
Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer.Pedersen, side 85 Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.
Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.
Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger, og S-blokken, Møllergata 17, R4 og Y-blokken er revet.
Vinteren 2026 vil bygningene i byggetrinn 1 bli tatt i bruk: Høyblokken, der to etasjer er revet, 15 etasjer er rehabilitert og det er bygget lokaler for 22. julisenteret, vil gi lokaler for Justis- og beredskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet; D-blokken, nybygg over 10 etasjer, vil gi lokaler for Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet; og A-blokken, nybygg over 11 etasjer som ligger der Y-blokken lå, spiss form med glassvegger, vil gi lokaler for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Byggetrinn 1 omfatter også infrastruktur, kjøretøysperrer og belegning i tilstøtende gater og reetablering av Einar Gerhardsens plass og Johan Nygaardsvolds plass.<ref>[https://www.statsbygg.no/prosjekter-og-eiendommer/nytt-regjeringskvartal Nytt regjeringskvartal.] statsbygg.no. Besøkt 25. desember 2025.</ref> Statsminister Støre holdt nyttårstalen 1. januar 2026 fra Høyblokken. De første arealene ble offisielt tatt i bruk 13. april 2026.
Beliggenhet og størrelse Regjeringskvartalet ligger nord i Oslo sentrum, langs Akersgata og Grubbegata, som begge går tilnærmet nord-syd, og i tillegg R6 vest for dagens område med adresser Keysers gate 6–8 og Teatergata 9. I nord avgrenses kvartalet av Hospitalsgata og Arne Garborgs plass, i syd av Høyesteretts plass. Området hører til Bydel St. Hanshaugen.
Regjeringskvartalet ligger i svakt hellende terreng på Akerryggen, høyderyggen som går langs Akersgata fra Akersneset med Akershus festning til St. Hanshaugen. Området ble før bebyggelsen kom kalt Damløkken etter en dam ved den daværende ridebanen oppe på Hammersborghøyden.Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Bind III, side 148. Oslo, Aschehoug, 1917 Området der Regjeringskvartalet ligger, er en del av sentrum uten eget strøksnavn og hører ikke til Hammersborg, som er høyden nord for Arne Garborgs plass.Se Roede 2010. NB! registeret oppgir at kvartalet ligger oppe på Hammersborghøyden, men det må være feil. De eksisterende bygningene før 2011 lå på et område på 200 til 300 meter mellom ytterpunktene, og tomtearealet var cirka 29 dekar.Statsbygg, ikke lenger tilgjengelig på internett.
Hvor departementene holder til og planer for byggetrinn 2 og 3
I A-blokken holder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (som også har lokaler i Høyblokken), Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet til. D-blokken gir lokaler til Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. I Høyblokken har Justis- og beredskapsdepartementet sine lokaler.
Bygningene R5 og R6, som også regnes til Regjeringskvartalet, har lokaler for fem departementer. I R5, Akersgata 57/59, holder Barne- og familiedepartementet, Energidepartementet og Samferdselsdepartementet til, mens R6, Teatergata 9, har lokaler for Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Etter innflytting i byggetrinn 1 i 2026 holder tre departementer til utenfor Regjeringskvartalet: Forsvarsdepartementet i Glacisgata 1 nær Akershus festning, Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Akersgata 64 og Kunnskapsdepartementet i Kirkegata 18.
Alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet skal holde til i det nye Regjeringskvartalet. De fire departementene fra Kirkegata 18, Akersgata 64 og R6, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, vil få lokaler i C-blokken når den står ferdig. I de ennå ikke vedtatte B-blokken og E-blokken, byggetrinn 3, vil eventuelt departementene som i dag holder til i R5 få lokaler.Når flytter departementene inn og når er nytt regjeringskvartal ferdig? Regjeringen.no, 22.5.2025. Besøkt 30.5.2026.
Oversikt over bygningene I den første tabellen nedenfor er tatt med alle bygningene som var regnet å høre til Regjeringskvartalet før 22.7.2011 og som fortsatt brukes av departementer. R5 og R6 har ikke vært del av byggearbeidene i byggetrinn 1 for det nye kvartalet. Antall etasjer og kvadratmeter er over bakken. Det finnes og vil bli bygget store arealer i flere etasjer i kjellere.
Alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet skal holde til i det nye Regjeringskvartalet, før 2011 holdt tre til utenfor kvartalet.Tre departementer hadde faste lokaler utenfor Regjeringskvartalet før 22. juli 2011: Forsvarsdepartementet i Myntgata 1 og Miljøverndepartementet i Myntgata 2 i Kvadraturen og Utenriksdepartementet på 7. juni-plassen (Victoria terrasse).
Tabell Bygninger som er i brukNytt regjeringskvartal, statsbygg.no. Adressene er hentet fra regjeringen.no, adresseopplysninger under hvert departement. Besøkt 30. mai 2026 + Bygning Ferdig år Arkitekt Etasjer Bruttoareal m² over bakken Gateadresse Gamle regjeringsbygning 1906 Henrik Bull 5 Akersgata 40 Høyblokken 1958 Erling Viksjø 15 Akersgata 42 A-blokken 2026 Nordic Office of Architecture / Team Urbis 11 Einar Gerhardsens plass 1 D-blokken 2026 Nordic Office of Architecture / Team Urbis 10 Einar Gerhardsens plass 2 Møllergata 19 1866 / 1982 Jacob Wilhelm Nordan / Viksjøs Arkitektkontor 5 Møllergata 19 Regjeringsbygg R5 1996 Torstein Ramberg AS 11 Akersgata 57/59 Regjeringsbygg R6 2012 BA Arkitekter AS 7 Teatergata 9 og Keysers gate 6–8
Tabell Bygninger som er revet etter 2011 + Bygning/bruker Ferdig år Revet Arkitekt Etasjer Bruttoareal m² Gateadresse Y-blokken 1969 2020/2021 Erling Viksjø 7 Akersgata 44 S-blokken 1978 2015 Viksjøs Arkitektkontor 9 Einar Gerhardsens plass 3 Regjeringsbygg R-4 med Møllergata 17 1988 2020 Viksjøs Arkitektkontor 9 Einar Gerhardsens plass 1
Grubbegata 1, bygget i 1939 som rettsbygning og tegnet av Ove Bang, ble rehabilitert i 2000 ved 4B Arkitekter AS. Bygningen har åtte etasjer og 8159 kvadratmeter og ble brukt til regjeringskontorer både før og etter 2011.
Gamle regjeringsbygning Regjeringsbygningen i Akersgata 40 mellom Høyesteretts plass og Regjeringsparken ble oppført i årene 1901–04 som første del av et planlagt regjeringskvartal. Prosjektet hadde en lang forhistorie, den første kommisjon som skulle gi forslag til nye regjeringsbygninger ble nedsatt i 1839 og foreslo å bygge i næværende Studenterlunden eller på Eidsvolls plass. En ny kommisjon i 1853 lanserte både Tullinløkka og Rådhusgata 19 ved Christiania torv. Etter at det i 1860-årene ble gjort vedtak om å flytte Rikshospitalet ut av Empirekvartalet, ble i 1874 den kommisjonen nedsatt som forberedte den konkurransen om regjeringsbygninger som ble holdt i 1887.Roede 2011, side 36 Fem utkast gikk videre til omkonkurranse i 1891. Denne ble vunnet av Stener Lenschow med et H-formet anlegg i nyrenessansestil, en stil som var mye brukt i regjeringsbygninger på kontinentet. Stilen er dessuten brukt i Justisbygningen, dagens Høyesteretts plass 1 der Norges Høyesterett holder til, som sto ferdig i 1903 på nabotomten over daværende Apotekergaten. Lenschow ble syk og måtte i 1898 mot sin vilje overlate oppdraget til arkitekt Henrik Bull, som hadde vunnet annenpremie i 1891.Risåsen, side 37
Bygningen som ble bygget, er i jugendstil og har fire ordinære etasjer, underetasje, kjeller og loft. Veggene er i tegl og forblendet med grovt tilhugget stein (råkopp), her lys rød drammensgranitt.Andersen, se under Eksterne lenker, artikkel Regjeringsbygningen. I sokkeletasjen er det brukt flere typer stein. Steinfasader var blitt brukt på forretningsbygg fra 1890-årene, og en tid før beslutningen om granitt ble tatt var Norges Banks nybygg på Bankplassen bestemt utført med steinfasade.Pedersen, side 114 Midtfeltet av nordfasaden ble opprinnelig ikke fullført med granitt fordi den planlagte hovedbygningen skulle skjøtes på her, og denne delen av fasaden hadde pussovertrekning helt til den ble fullført med stein i 1978. Gesimser, vindusomramminger og arkitektoniske detaljer er finhugget i samme materiale.
Byggekomiteen valgte i 1901 råkopp selv om dette var betydelig dyrere enn forblendingssten – komiteen og Bull så dette som et materiale som var med å gi det nasjonale særpreget man ønsket. Bruken av middelaldermotiver og dragestilornamentikk, lånt fra den samtidige praktutgaven av Snorres kongesagaer for hvilken Gerhard Munthe var kunstnerisk leder, bidro til det samme. På de to gavlfeltene på risalittene som flankerer inngangen på sydfasaden finner man innskriften «Ja, vi elsker dette landet» på det ene og notene til nasjonalsangen på det andre.Roede 2010, avsnittet «Den første regjeringsbygningen», og Roede 2011, side 37. T-postvinduene har smårutet øvre felt. I hovedtrapperommet er det pussede overflater og klebersten i detaljer. Bull tegnet detaljene i interiøret, fra lamper til dørbeslag. Regjeringsbygningen skulle være preget av soliditet og monumentalitet og uttrykke nasjonens pretensjoner. Geir Thomas Risåsen omtaler den som en av landets mest helstøpte og gjennomdesignede jugendbygninger.Stokke, side 100-101, Bruun, side 70 og Risåsen, side 34
Bygningen ble tatt i bruk i 1906 av Finansdepartementet, Departementet for de offentlige arbeider, Vassdragsdirektoratet, Kontor for kanal-, havne- og elektrisitetsvesen og noen mindre institusjoner. I 1913 kjøpte staten Victoria Terrasse ved nåværende 7. juni-plassen, et leiegårdskompleks med store leiligheter. Victoria terrasse ble tatt i bruk av departementer, og videre bygging av regjeringskontorer etter de planene Gamle regjeringsbygning var en del av, ble ikke realisert.