Jarl André Bjerke (1918–1985) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i etterkrigstidens norske litteratur- og språkdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken.
Han debuterte i 1940 med diktsamlingen Syngende jord, som ble antatt av Aschehougs konsulent Arnulf Øverland. Han var meget produktiv og allsidig og har skrevet dikt både for barn og voksne, kriminalromaner under pseudonymet «Bernhard Borge», essays og sakprosa, blant annet om språk. Bjerke var ivrig riksmålstilhenger og var aktiv i Riksmålsbevegelsen i en årrekke, blant annet som redaktør av bevegelsens tidsskrift Ordet. Han har også oversatt og gjendiktet både dramatikk (av Shakespeare, Molière, Goethe og Racine, musikalen My Fair Lady), lyrikk (av Rudyard Kipling, Dorothy Parker og Edgar Allan Poe) og prosa (av Hermann Hesse, Heinrich Heine og Karen Blixen).
Familie André Bjerke var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svenson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe.
Han var gift tre ganger, med Mette Brun fra 1946 til 1956, med skuespilleren Henny Moan fra 1959 til 1972 og med Gerd Granholt fra 1972. I første ekteskap ble han far til psykiateren Espen Bjerke (f. 1947) og til læreren Tone Bjerke (f. 1950), som var gift med Jan Pahle og siden med Olav Bjørshol, Ari Behns far. I ekteskapet med Henny Moan ble han far til kunstneren Vilde Bjerke (f. 1960), som etter bruddet mellom Bjerke og Moan ble stedatter av Ole Paus fra 1973, og som debuterte som tekstforfatter som 13-åring i 1973 med sangen «Blomsten» på sistnevntes plate Blues for Pyttsan Jespersens pårørende. Vilde Bjerke har særlig jobbet med formidling av farens forfatterskap; hennes halvbror Sole Paus er selv halvbror av komponisten Marcus Paus som har satt musikk til mange av Bjerkes dikt.
Temaer i Bjerkes produksjon
Et viktig tema i Bjerkes produksjon, som er spesielt fremtredende i hans diktsamlinger, er hans evige lengsel etter barndommen. Dette ser man tydelig blant annet i diktet Tapt paradis (i diktsamlingen Syngende jord (1940)), som handler om hans voksne møte med sin barndoms have.
André Bjerke utga sytten essaysamlinger. De omhandlet i all hovedsak kunst og kultur, hovedsakelig litteratur og språksaken, hvor Bjerke inntok et tydelig standpunkt mot samnorsk og bokmål. Noe av denne essayistikken har også filosofiske innslag.Henning Hagerup i Vagant, 2007, s. 75 og s. 78
Et annet tema er humorens stilling i Norge. Hvis man brukte humor, ble man ofte sett på som mindre seriøs. Bjerkes kritikk av denne holdningen ser man blant annet i novellen Dikteren, rusen og alvoret (utgitt som hørespillmanus i tidsskriftet Ordet nr. 10, 1953, omarbeidet til novelle i boken Tryllestaven, 1961). Bjerke sto også, ved siden av Odd Eidem og Carl Keilhau, bak de såkalte «bakvendte familiebøkene», som var satiriske parodier på oppslagsverk. Kriminalforfatter med interesse for psykoanalyse Bjerke er en av Norges mest fremtredende kriminalforfattere gjennom tidene. Han skrev sine kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Hans debutroman Nattmennesket kom i 1941 og var inspirert av psykoanalysen. Psykoanalysen var meget aktuell i Norge i 1930-årene. I 1942 utkom hans mest kjente roman: De dødes tjern. Den ble filmatisert i 1958 under regi av Kåre Bergstrøm, og Bjerke spilte selv en av rollene, Jon Mørk, i filmen og hans kone Henny Moan spilte Liljan Werner. Bjerke selv ble imidlertid mer opptatt av såkalt irrasjonelle og okkulte fenomener, noe som blant annet avspeiler seg i at han i filmversjonen spiller en talsmann for overnaturlige fenomener. Døde menn går i land (1947) er en meget spennende kriminalgrøsser. Skjult mønster (1950) er en psykoanalytisk kriminalroman.
Bøker for barn Han skrev også rim og vers for barn og ga ut flere barnebøker. Et av dem begynner slik:
I tillegg ga han i 1959 ut en ABC-bok, André Bjerkes ABC, som brukes bl.a. i steinerskolene.thumb|Bjerke i sin stue i Schøningsgate rundt 1980
Riksmålsforkjemper Han var en av initiativtakerne til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, formann i Forfatterforeningen av 1952 fra 1961 til gjenforeningen med Den Norske Forfatterforening i 1966. Bjerke overtok redaksjonen av Riksmålsordlisten etter Arnulf Øverland. I tillegg var han redaktør for tidsskriftet «Ordet» 1950–66. Han utga også en rekke bøker om emnet, som Sproget som ikke vil dø, Dannet talesprog og Babels tårn. Innleggene begrenset seg ikke til prosa, men fikk også uttrykk i satiriske dikt som Tre og tredve («(En riksmåls-regle, tilegnet norske skolebarn – i håp om at de vil erte sin norsklærer med den.)»
Annet Bjerke skrev også hørespill, og flere av hans romaner og noveller har blitt dramatisert for NRK, deriblant novellen Tryllestaven, som ble tilrettelagt for radio på 1960-tallet.
Sammen med Odd Eidem skrev Bjerke flere komiske skuespill, og av disse ble Tror du jeg spøker oppført i København og Ålborg i 1953.
Bjerke var en ivrig foregangsmann for fjernsynet. Han var med i prøvesendinger på slutten av 1950-tallet og dukket stadig opp i fjernsynsruten i løpet av 1960- og 1970-årene. TV-serien Streiftog i Grenseland (1971–1972), som han spilte inn sammen med Harald Tusberg, ble planlagt som syv programmer, mens det til slutt ble seks. Serien omhandlet blant annet parapsykologiske fenomener og alternative behandlingsmetoder av sykdom. Et program handlet om sjøormen i Loch Ness. Serien vakte stor oppsikt, og Tusberg mente i sin bok Litt av et liv! at det var første gang et fjernsynsselskap noe sted tok for seg hele rekken av okkulte fenomener. (Tusberg, s. 218). Han var en dreven sjakkspiller og hadde sjakkprogrammer i både radio og fjernsyn. Bjerke deltok selv i flere sjakkturneringer i 1950-årene.
Våren 1981 ble Bjerke henvist til å bruke rullestol etter et hjerneslag.(Parmann, s. 9).
Han gikk bort 10. januar 1985.
Vilde Bjerke, hans datter (som flere av hans mest kjente barnevers er skrevet til), ga i 2002 ut erindringsboken Du visste om et land. Om min far André Bjerke.
Bjerke i musikk og tale
Bjerkes egne fremføringer På innspillingen André Bjerke og Claes Gill leser egne dikt (1987) leser Bjerke flere egne tekster; «Med åtte roser», «Ordet», «Trosartikler», «Oppdragerferden», «Kjerringa mot strømmen», «En handelsreisendes liv (Søren Sørpå)», «Den hemmelige sommer», «Død mann rider», «Bruddstykke av et rimbrev», «Hva Vilde kan», «I dukkehuset», «Farao på ferie», «Pyramiden», «Ballonger som flyr», «Tre rare katter», «Fru Kobros hubro», «Fru Nitters datter» og «Bedrøvet fugl». På albumet Jeg har mitt hjerte i Oslo (1979) kan man også høre Andre Bjerke fremføre «Oslo-Prolog».
Andres fremføringer og tolkninger Flere komponister har tonesatt dikt av Bjerke, blant dem er Faun, med Bjerkes datter Vilde, som har gitt ut albumene Faun - en musikalsk reise i André Bjerkes diktning (2001), Spåmannskunst (2004), Pjolter (2006) og samlealbumet Noen av de beste (2009). Finn Kalvik har benyttet seg av tekstene til Bjerke på flere sanger som «Måken» på albumet Tusenfryd og grå hverdag (1971) og på Bjerke / Hagerup / Kalvik (2007) hvor sangene «Oslohøst», «Minuttene», «Byen», «Veslefrikk med fela» og «Holger Trubadurs vise» er med.
I 2004 ga Karoline Krüger ut albumet De to stemmer, der hun fremførte 17 sanger som er tonsatte dikt av André Bjerke. I 2018 kom albumet En hellig, alminnelig lek – sanger til dikt av André Bjerke med Julie Kleive, Joachim Kwetzinsky og Marcus Paus. Også flere andre har gitt ut sanger med tekster av Bjerke, deriblant Lars Mjøen, Eli Rygg og Tore Magnus Pettersson.
NRK Radioteaterets produksjon av et hørespill basert på romanen Døde menn går i land ble utgitt på CD i 2002.
Bibliografi
Lyrikk Syngende jord, 1940 Regnbuen, 1946 Fakkeltog, 1942 Fremmede toner. Et utvalg av verdenslyrikken i norsk gjendiktning., 1947 Eskapader, 1948 Dikt om vin og kjærlighet, 1950 Den hemmelige sommer, 1951 Prinsessen spinner i berget, 1953 Slik frøet bærer skissen til et tre, 1954 En jeger og hans hund, 1958 En kylling under stjernene, 1960 Med alle mine fugler (hundre dikt) 1965 En skrift er rundt oss, 1966 Skyros, Egeerhavet, 1967 Det finnes ennu seil, 1968 En helt almindelig lek (dikt i utvalg) 1973 Et strå i vind, 1974 Sol, måne og elleve stjerner (utvalgte dikt), 1975 Samlede dikt, 1977 (To bind) I byen min, 1979 Hverdagsmirakel og andre efterlatte dikt, 2001 Samlede dikt, 2003 (samlede lyriske diktning, for første gang komplett)
Kriminallitteratur Nattmennesket, 1941 De dødes tjern, 1942 (ble filmatisert i 1958 og på nytt i 2019) Døde menn går i land, 1947 Skjult mønster, 1950 Enhjørningen, 1963 (ble filmatisert med tittelen «Klokker i måneskinn» (1964)) Onkel Oscar starter opp, 1970 (kriminalnoveller, sammen med Harald Tusberg) Onkel Oscar kjører videre, 1970 (kriminalnoveller, sammen med Harald Tusberg) Hobbydetektiven: historiene om Klaus Vangli, 1971 (kriminalnoveller)
Sakprosa Hva er god stil? 1955 Rim og rytme: en liten verselære, 1956, i senere revidert utgave som Rytme og rim Nye bidrag til Goethes farvelære, Kosmos Förlag, Stockholm 1961 Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1962 Arnulf Øverland – vårt sprogs konservator og fornyer, 1965 (om Arnulf Øverland) Dannet talesprog, 1966 Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1967 Spillet i mitt liv: en amatør ved sjakkbrettet, 1968 Grenseland – fem år efter, 1977 (m/ Harald Tusberg) Versekunsten: rytme og rim, 1980, 2000 (omarbeidet utgave av Rim og rytme fra 1956)
Novellesamlinger Tryllestaven – Syv historier om noe bortenfor, 1961 Fortellinger ved peisen, 1981 (noveller i utvalg)
Essaysamlinger Fuglen i fikserbildet: fragmenter av en livsanskuelse, 1955 Vitenskapen og livet, 1958 Babels tårn, 1959 Sproget som ikke vil dø – Rapporter fra riksmålets krigshistorie, 1964 Reiser gjennom århundrene – I syv stilepoker, 1967 Hårdt mot hårdt, 1968 I syklonens sentrum, 1970 Å kunne eller ikke kunne – Strøtanker om fag, 1970 Med kritiske øyne, 1971 (Nyttårshilsen fra Aas & Wahls boktrykkeri. Ikke i bokhandelen) Djevelens omgangsfelle, 1974 I kampens glede, 1982 (et utvalg essays fra tidligere samlinger)
Humoristiske publikasjoner Den bakvendte boken, 1949 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau) Den bakvendte familieboken – ved tre av dem 1951 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau) Den bakvendte familieboken – ved to av dem 1955 (m/ Carl Keilhau)
Barnebøker Fabelen om Gry og Gruble, 1948 – illustrert av Knut Yran For moro skyld, 1956 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink Mere moro, 1957 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink André Bjerkes ABC – utgitt av Riksmålsforbundet 1959 Fru Nitters datter, 1966 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink Moro-vers, 1980 – samlede barnedikt med illustrasjoner av Rune Johan Andersson, senere utgaver 1995 og 2000 kun med et mindre utvalg og illustrasjoner av Fam Ekman og Svein Nyhus
Samlinger For anledningen (prologer gjennom 15 år), 1963 Før teppet går opp (prologer gjennom 25 år), 1973
HørespillHartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 203-204 Stokken (produsert 1953, reprise 1953) Dikteren, rusen og alvoret (produsert 1953) Døde menn går i land (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av Bjørn Carling, fem deler, produsert 1988, reprise 1996) Gjengangernatt (episode tre av Fredløs blant de døde, produsert 1987, reprise 1988 og 2001) Troll i ord (episode seks av Fredløs blant de døde, produsert 1987, reprise 1988) De dødes tjern (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av NRK Radioteateret ved Jan Faller, fire deler, produsert 2007)
Oversettelser og gjendiktninger
Hans mest kjente oversettelser og gjendiktninger (oversettelsesår i parentes):