Se systematisk inndeling
Caddidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Disse små vevkjerringene kjennes lett på de meget store øynene.
Utseende Små vevkjerringer (kroppslengde 1-3 mm). Øynene er store og sitter på et høy og kraftig knøl på forkroppen. Kroppen er gjerne kontrastrikt farget. Pedipalpene er store, det ytterste leddet lite og klubbeformet uten klo.
Levevis Disse artene lever mest på skogbunnen, der de er å finne mellom løvstrø, under steiner og falne stokker.
Utbredelse Familien er vidt utbredt og finnes i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, i Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Japan. Et interessant tilfelle er artene Caddo agilis og Caddo pepperella, som begge finnes både i det østlige Nord-Amerika og i Japan. En fylogenetisk analyse () tyder på at disse artene alt var skilte da disse områdene skilte lag.
Systematisk inndeling
Edderkoppdyr (Arachnida) Vevkjerringer (Opiliones) underorden Eupnoi familie Caddidae Banks, 1892 underfamilie Caddinae Banks, 1892 slekten Caddella Hirst, 1925 (Sør-Afrika, 4 arter) slekten Caddo Banks, 1892 (østlige Nord-Amerika, Japan, 3 arter) underfamilie Acropsopilioninae Roewer, 1923 slekten Hesperopilio Shear, 1996 (Vest-Australia, Chile, to arter) slekten Acropsopilio Silvestri, 1904 (Japan, østlige Nord-Amerika, Mellom- og Sør-Amerika, østlige Australia, New Zealand, 7 arter) slekten Austropsopilio Forster, 1955 (østlige Australia, Tasmania, Chile, 4 arter) slekten Tasmanopilio Hickman, 1957 (Tasmania, 2 arter)
Kilder Shear, W.A. (1975) The opilionid family Caddidae in North America, with notes on species from other regions (Opiliones, Palpatores, Caddoidea). Journal of Arachnology 2: 65-88. Shultz, J.W. og Regier, J.C. (2009) Caddo agilis and C. pepperella (Opiliones, Caddidae) diverged phylogenetically before acquiring their disjunct, sympatric distributions in Japan and North America. Journal of Arachnology 37(2): 238-240.
Eksterne lenker
Tegninger av Hesperopilio magnificus
Kategori:Vevkjerringer Kategori:Edderkoppdyr formelt beskrevet i 1892