mini|Fra Rendez Vous 4 i Houston 5. april 1986 Jean-Michel Jarre (født 1948) er en fransk musiker, komponist, plateprodusent og en pionér innen elektronisk, ambient og new-age sjangre musikk. Jarre er kjent for sine store utendørskonserter med sin instrumentale musikk, store lasere, store projeksjoner og fyrverkeri.
Jarre platedebuterte som 23-åring, men fikk sitt store gjennombrudd fem år senere med albumet Oxygène i 1976, der han brukte elektroniske instrumenter som Moog, ARP og Roland-synther på en nyskapende måte. Albumet ble spilt inn i et provisorisk studio hjemme og solgte anslagsvis 12 millioner eksemplarer. Oxygène ble fulgt opp i 1978 av Équinoxe.
Fram til 2004 hadde Jarre anslagsvis solgt 80 millioner album. Han var den første vestlige musikeren som offisielt ble invitert til å opptre i Folkerepublikken Kina, og har verdensrekorden for det største publikum noensinne på et utendørs arrangement, hans Moskva-konsert 6. september 1997, hvor 3,5 millioner mennesker deltok.
I 2019 ble Jarre utnevnt til kommandør av Æreslegionen.
Biografi
Familie Jean-Michel André Jarre ble født i Lyon 24. august 1948, moren Francette Pejot, var fransk motstandsmedlem og overlevende konsentrasjonsleirene, og komponist Maurice Jarre. Hans bestemor var jødisk. Da Jarre var fem, skilte foreldrene seg, og faren flyttet til USA og etterlot ham hos moren. Han så ikke faren sin igjen før han fylte 18 år. Jarres bestefar var en obo-spiller, ingeniør og oppfinner, og designet en lydmikser som ble brukt av Radio Lyon. Han ga også Jean-Michel Jarre hans første båndopptaker.
1970-tallet I 1971 fikk Jarre i oppdrag av koreografen Norbert Schmucki å skrive og fremføre en ballett kalt AOR (på hebraisk "lyset") på Palais Garnier. Han komponerte også musikk til andre balletter, teater, reklame og TV-programmer, samt musikk og tekster for artister som Patrick Juvet og Christophe.
I 1972 ga han ut sitt første album, Deserted Palace, og oppfølger albumet Les Granges Brûlées (engelsk tittel: The Burning Barns) kom i Frankrike og Canada i 1973.
Jarre's lavbudsjett-album Oxygène ble spilt inn i hans hjemmestudioet i 1976. En Scully åttespors-opptaker ble brukt til å spille inn instrumenter som Eminent 310 og Korg Minipops trommemaskin. Han brukte et beskjedent ekko på de forskjellige lydeffektene som skapes av VCS3-synthesizeren. Jarres ARP 2600-synthesizer ble også brukt, og en EMS VCS 3. Albumet består av seks synthesizer-spor ("Oxygène Part I" til "Oxygène Part VI").
Oxygène viste seg vanskelig å få gitt ut, men med hjelp av Hélène Dreyfus som var en av Jarres medelever ved Groupe de Recherches Musicales, av Pierre Schaeffer, hvor Jarre hadde lært seg å bruke synthesizere, ble albumet utgitt av hennes mann Francis Dreyfus. Selv om Dreyfus i utgangspunktet var skeptisk til elektronisk musikk, gamblet han ved å trykke opp 50 000 eksemplarer. Albumet har solgte mer enn 15 millioner eksemplarer.
Albumet ble nummer 1 i Frankrike og etter at det også ble gitt ut utenfor Frankrike nådde det nummer 2 i Storbritannia, 3 i New Zealand og Sverige, 4 i Nederland og 9 i Norge. Albumet inneholder også singelen, "Oxygène IV", som nådde nummer 1 i Spania, 3 i Belgia, Frankrike og Nederland og 4 i Storbritannias single hitlister.
Jarres oppfølgingsalbum, Équinoxe, ble utgitt i 1978. Det har en mer barokk og klassisk stil enn Oxygène, med mer vekt på melodisk utvikling. Selv om salget fortsatt var bra, var det mindre enn forgjengeren.
Året etter holdt Jarre en stor friluftskonsert på Bastilledagen (Frankrikes nasjonaldag) på Place de la Concorde. Det gratis utendørsarrangementet satte verdensrekord for største antallet tilskuere noensinne på en utendørs konsert, med mer enn 1 million tilskuere. Selv om det ikke var første gang han opptrådte med en konsert (Jarre hadde allerede spilt på Paris Opera Ballet), var dette en 40 minutter lange begivenheten som brukte projeksjoner av lys, bilder og fyrverkeri. Dette ble grunnlaget for Jarres fremtidige storslagne konserter. Konserten ble gitt ut på video i 1980.
1980–1984 Les Chants Magnétiques (Magnetic Fields) ble utgitt i 1981, på albumet benyttet han sitt nye instrument Fairlight CMI. Albumet nådde en 20. plassering på listen i Norge.
I 1981 ga den britiske ambassaden Radio Beijing et eksemplar av Oxygène og av Équinoxe, disse ble de første utenlandske musikkstykkene som ble spilt på kinesisk nasjonalradio på flere tiår.
Kineserne inviterte Jarre til å bli den første vestlige musikeren som spilte der, med konsertene Les Concerts en Chine. Forestillingene ble holdt i oktober og november 1981. Før den første konserten, i Beijing, skjønte teknikerne at det ikke var nok strøm tilgjengelig til showet. Kinesiske tjenestemenn løste problemet ved midlertidig å kutte strømmen til distriktene rundt. Stadionet var nesten fullt da konserten startet, men da Beijing-bussene sluttet å kjøre klokka 22, gikk omtrent halvparten av publikum før den var ferdig. Arrangementet ble kjent for sitt manglende publikumsengasjement, kineserne var tilsynelatende uberørt av både musikken og lysshowet, og applaus ble dempet. I Shanghai fikk Jarre bedre respons fra publikum ved å gå ned i mengden. Under konsertene spilte Jarre også på sitt elektroniske signatur-instrument, laserharpen. Innspillinger av konsertene ble utgitt som en LP-plate i 1982, Les Concerts en Chine, og som video The China Concerts i 1989.
Musique pour Supermarché (Music for Supermarkets) var komponert til kunstutstillingen "Supermarché". Jarre tillot Radio Luxembourg å spille hele albumet. Så auksjonerte han bort det eneste eksemplaret (en vinyl-LP) som er laget den 5. juli 1983 på Hôtel Drouot i Paris. Det ble auksjonert bort i protest mot "tullete industrialisering av musikk" for 70 000 franc,. Jarre brente originalbåndene.
Zoolook ble utgitt i 1984. Mye av musikken er bygget opp fra sang og tale på 25 forskjellige språk, sammen med synthesizere og mer tradisjonelle instrumenter. Deler av albumet, som sporene "Blah Blah Café" og andre halvdel av sporet "Diva", var bearbeiding av materiale fra albumet Musique pour Supermarché.
1985–1989 miniatyr|Destination Docklands I 1985 ble Jarre invitert av Houston Grand Opera til å holde en konsert under feiringen av Texas 150-årsjubileum i 1986. I 1985 var det 25-årsjubileet for Lyndon B. Johnson Space Center og NASA ba Jarre om å integrere jubileet i konserten. Rundt 2000 projektorer viste bilder på bygninger og på gigantiske skjermer opp til 370 m høye, og forvandlet byens skyskrapere til spektakulære bakgrunner for et imponerende show som også inkluderte fyrverkeri og lasere. Skjermen var så imponerende at en nærliggende motorvei ble sperret av forbipasserende biler, og det tvang myndighetene til å stenge motorveien så lenge konserten varte.
Låten "Rendez-Vous VI" skulle inneholde et saksofonparti spilt av astronauten Ronald McNair, spilt inn i vektløse tilstand i rommet. Det ville blitt det til det første musikkstykket som ble spilt inn i verdensrommet. Men 28. januar 1986, 73 sekunder etter lift-up, eksploderte romfergen Challenger og hele mannskapet ble drept. Sporet var viet McNair og de andre astronautene ombord Challenger. På albumet, Rendez-vous, utgitt i 1986 spilles saksofonpartiet av saksofonisten Pierre Gossez. Konserten ble utgitt på video, Rendez-vous Houston: A City in Concert (1989).
Rendez-vous Houston gikk inn i Guinness rekordbok for størst publikum på over 1,5 millioner, og slo hans tidligere rekord, satt i 1979.
Noen måneder senere opptrådte han for et publikum på rundt en million i hjembyen Lyon, under feiringen av et besøk av pave Johannes Paul II. Også utgitt på video, Rendez-vous Lyon: Concert for the Pope (1989).
I 1988 ga Jarre ut sitt niende studioalbum Revolusjoner. Albumet spenner over flere sjangere, inkludert symfonisk industriell, arabisk inspirert, lett gitarpop og etnisk elektrojazz.
En to-timers konsert kalt Destination Docklands var planlagt i september 1988, som skulle holdes på Royal Victoria Dock i øst-London. Men byens myndigheter og brannvesen fryktet for arrangementets sikkerhet, noe som forsinket planleggingen. Etter omarbeidinger fikk Jarre til slutt godkjenning for å iscenesette to separate forestillinger 8. og 9. oktober. Den flytende scenen som Jarre og musikerne hans oppførte ble bygget på toppen av fire store lektere. Det ble laget store spesialbygde skjermer, og en av bygningene som skulle brukes som bakgrunn ble malt hvit. 200 000 mennesker så Jarre og gjester som gitaristen Hank Marvin opptrer i langt fra ideelle forhold. Uværet truet med å bryte fortøyningene til scenen, vindhastigheten var så høy at fjernsynskameraene veltet. Den andre kvelden ble publikum, som inkluderte Diana, prinsesse av Wales, gjennomvåt av regn og vind. Konserten ble utgitt på albumet Jarre Live, sener utgitt under navnet Destination Docklands: The London Concert og på videoen Destination Docklands.
1990-tallet miniatyr|Jarre spiller Roland AX-Synth I 1990 slapp Jarre En Attendant Cousteau (Waiting for Cousteau), inspirert av den franske oseanografen Jacques-Yves Cousteau og gitt ut på hans 80-årsdagen 11. juni 1990. Albumet nådde nummer 2 på franske hitlister, 14 på britiske og 11 i Norge. Det siste sporet, En Attendant Cousteau ble også brukt som lydsporet til en dokumentar, laget av Jacques-Yves Cousteau, fra 1991 med tittelen "Palawan: Le dernier shelter".
På bastilledagen 1990 fremførte han en konsert på La Défense i Paris, med deltakelse av et rekordstort publikum på rundt to millioner mennesker, og slo igjen sin tidligere verdensrekord.
Senere skulle han holde en konsert i nærheten av pyramidene i Teotihuacan i Mexico, showet skulle holdes i løpet av solformørkelsen 11. juli 1991. Imidlertid, med bare noen uker igjen, hadde lasteskipet med den spesialbygde pyramidescenen og andre tekniske utstyr sunket i Atlanteren. Noe som førte til at både tekniske og økonomiske problemer ikke gjorde det mulig å gjennomføre konserten.
Omtrent to år senere, i 1993, ga han ut Chronologie (Chronology) et album påvirket av tekno-musikk. Chronologie ble fremført ved en serie på 16 forestillinger over hele Europa kalt Europe in Concert. Disse var i en mye mindre skala enn hans tidligere konserter. Utgitt på video Europe in Concert. En konsert ble også holdt i Hong Kong i mars 1994 for å markere åpningen av byens nye stadion, utgitt på albumet Hong Kong.
Jarre fremførte mange av sine mest kjente hits på Concert for Tolerance på bastilledagen i 1995, for å feire 50-årsjubileet for FN. Eiffeltårnet ble spesielt opplyst for anledningen, noe som ble til en installasjonen av permanent belysning.
Påfølgende desember opprettet han nettstedet "A Space for Tolerance", som inneholdt musikk fra En Attendant Cousteau, spilt mens brukeren surfer i en rekke "visuelle verdener". miniatyr|Lasershow i London, 2009 Oxygène 7–13 (eller Oxygène 2) er det tolvte albumet og en oppfølger til Oxygène fra 1976 som inneholdt sporene 1 -6, og er tilegnet Jarres tidligere mentor, eksperimentelle musiker Pierre Schaeffer som var død.
Jean-Michel Jarre reiste på en Europaturne i 1997, Oxygène Tour, og besøkte Oslo Spektrum 10. mai og 14. juni.
6. september 1997 satte han sin fjerde rekord for det største konsertpublikumet noensinne med en opptreden ved Moscow State University, for å feire 850-årsjubileet til Moskva. Arrangementet ble sett av et publikum på rundt 3,5 millioner og utgitt på video, Oxygen in Moscow.
En annen storskala konsert fulgte 31. desember 1999, i den egyptiske ørkenen nær Giza. The Twelve Dreams of the Sun feiret det nye årtusenet og tilbød en forhåndsvisning av hans neste album, Métamorphoses. Showet fortsatte over nyttår og begynte dermed i 1999 og sluttet i 2000. Det ble direktesendt i TV i mange land.
2000-tallet Jarre ga ut sitt første vokalalbum, Métamorphoses, i 2000. Metamorphoses markerte en forandring fra Jarres tidligere arbeid. Bidragsytere var blant annet Laurie Anderson, Natacha Atlas og Sharon Corr.