Mathilde Cathrine Andersson (1824–1909) var en fattig, svensk veverske som kom til Christiania en gang i 1840-årene og fikk jobb på Hjula Væverier ved Akerselven.
Bakgrunn Foreldrene var Anna Andersdotter Andersson (1802–1842) og Anders Andersson (1794–1866). Datteren var døpt Anna Cathrine, men fikk med sine foreldres tillatelse lov til å skifte navn til Mathilde for å kvitte seg med kallenavnet «Svensk-Anna», og bli mer respektabel i borgerlige kretser. Dette var på den tid hun ble tatt inn som pleiedatter av den velstående enkefru Dorothea Christophersdatter From (1773-1855). Enkefru From eide gården Rosenborggaten 2 og den omkringliggende Froms løkke på Hegdehaugen.Edvardsen 2001, s. 32-34. Ved hennes død arvet Mathilde det meste av formuen. Hun forvaltet sine rikdommer på kløktig vis gjennom utleie, kjøp og salg av eiendommer. Mathilde Andersson kjøpte således i 1872 Vestre Sæter på Nordstrand, og bodde både på Hegdehaugen og der oppe. De siste 25 årene av sitt liv bodde hun kun på Nordstrand.
Den delen av den nåværende Solveien som går fra Nordstrandveien til Ljabruveien ved Ljan stasjon, ble anlagt av Mathilde Andersson, og ble den første tiden kalt «Jomfru Anderssons vei». Hun ble en ettertraktet dame med flere beilere, men giftet seg aldri. Uavhengig av andre oppvartere holdt hun i nesten førti år fast ved den kjente eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885).Edvardsen 2001, s. 80-83. Hun skal også ha hatt et forhold til tømmermester Karl Alexander Vilhelm Westmann (en forsmådd frier som hun deretter gjennom flere tiår lå i juridiske rettstvister med)Edvardsen 2001, s. 99-100 og 106-110. og til Christian Fredrik Bergersen (1830–1873), en nokså alkoholisert sakfører fra Hamar.Edvardsen 2001, s. 105-112, og Nordseter gård, historie Sakfører Bergersen var far til Hulda Bergersen, senere kjent som Hulda Garborg.
Trivia Hulda Garborg skildret hele miljøet rundt Mathilde Andersson i skuespillet Edderkoppen (1902), men da modellbruken ble kjent ble stykket øyeblikkelig tatt av plakaten på Nationaltheatret.Edvardsen 2001, s. 110-112. Fortsatt finnes Anderssondammen liggende i utkanten av skolegården på Nordstrand videregående skole. Den ble av Mathilde Andersson anlagt som gårdsdam med vannrør ned til hennes gård (i dag Seterveien 2B). Dammen blir gjerne feilaktig omtalt som Andersendammen.Norsk Naturarv om Andersendammen I mars 2012 bevilget Byantikvaren i Oslo 100.000 kroner til restaurering av gårdens stabbur. De som ordnet opp i dødsboet etter Mathilde Andersson var hennes bror Anders Andersson, og pleiedatteren Matty eller Mathilde Fredrikke Christiansen (1883–1945), som var gift med gründeren Christian Thams.
Litteratur Edvardsen, Erik Henning 2001: Asbjørnsens kvinnehistorier. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 150. Oslo: Aschehoug & Co. (W. Nygaard). ISBN 82-03-18562-2. Lindboe, Rudolf 1997: «Jomfru Andersson på Gressæter gård» (s. 9-71). Sør i Aker. Søndre Aker historielag. Årbok 1997.
Referanser
Eksterne lenker Dødsannonsen Takk for deltakelse i begravelsen
Kategori:Nordstrand (strøk) Kategori:Nordmenn født i Sverige Kategori:Personer fra Borås Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt