Irving Langmuir (født 31. januar 1881 i Brooklyn, New York, død 16. august 1957 i Woods Hole, Barnstable County, Massachusetts) var en amerikansk kjemiker og fysiker. Han var ansatt hos General Electric mellom 1909 og 1950 og gjorde en rekke fremskritt innen fysikk og kjemi. Han oppfant den gassfylte glødelampen og hydrogensveiseteknikken. Langmuir ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1932 for sitt arbeid innen overflatekjemien.
Langmuir ble innvalgt som utenlandsk medlem nummer 780 i Kungliga Vetenskapsakademien i 1937.
Vitenskapelig arbeid Langmuirs første bidrag til vitenskapen kom gjennom hans studier av glødelamper, som var en fortsettelse på hans doktoravhandling. Hans forbedring av vakuumteknikken ledet til oppfinnelsen av radiorøret. Ett år senere oppdaget han og hans kollega Lewi Tonks at livslengden hos wolframglødetråden økte kraftig når lampen ble fylt med en edelgass, som argon. Denne oppdagelsen er blitt svært viktig for den moderne glødelampen.
Priser (utvalg) 1928 – Perkinmedaljen
Se også
Langmuirsirkulasjon Langmuir–Hinshelwood kinetikk
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Kjemikere fra USA Kategori:Fysikere fra USA Kategori:Nobelprisvinnere fra USA Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi) Kategori:Personer fra New York City Kategori:Fødsler i 1881 Kategori:Dødsfall i 1957