«Jeg går i skyggen» er en vise som stammer fra Grønland/Vaterlandstrøket i Oslo, og kom ut i skillingstrykk i 1909. Forfatteren er ukjent.
Teksten All rikdom ulikt er fordelt og lykken likesåen har det herlig, andre fælt med dage tunge og grå.En eier gods og penger og glede og sol hver stunden annen kunne trenge litt for å mette sin munn. Jeg går i skyggen trist er min dagingen gleder og hygge, livet er kun et bedrag.Derfor jeg tar meg et beger, det gir humørla dem så kalle meg tyv og fant dertil er jeg vandt. De damer går i silke kledt og det fra topp til tå,mens min venninne rett og slett går i en kjole grå.De har ringer på hver finger som de av venner har fåttmen piken min har intet hverken av dyrt eller flott. Men hun har to øyne, store blåselv om de er litt forfløyne, tanken kan ei fra dem gå.Når hun til meg smiler blir jeg så varmog når hun hvisker ømt mitt navn, glemt er sorg og savn. Et skabbet får, en ussel fyr, la gå jeg vet det selvdet er dog rart hvor godtfolk bryr seg med en bagatell.Men ingen mor har tatt meg ømt til sin barmog ingen hånd har meg strøket, ei ble jeg båren på arm. Jeg går i skyggen trist er min dagingen glede og hygge, livet er kun et bedrag.Ofte jeg tar meg et beger, det er jo santla dem så skjelle og kalle meg fant, dertil er jeg vandt.
Kilder Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982
Kategori:Skillingsviser