AIX (Advanced Interactive eXecutive, uttales /ˌeɪaɪˈɛks/) er en proprietær avart av operativsystemet UNIX som blir utviklet og solgt av IBM, for bruk på datamaskiner som blir produsert av selskapet. AIX har i årenes løp vært portert til flere plattformer.
Første versjon av AIX ble lansert 21. januar 1986 for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT. Denne var basert på IBM ROMP, en 32-biter RISC mikroprosessor som var en videreutvikling av IBM 801. Siste versjon for IBM ROMP var 2.2.1.
Den 31. mars 1989 ble AIX PS/2 lansert for IBM Personal System/2 (PS/2) med 32-biter CISC mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486; dette var IBMs tredje generasjon av personlige datamaskiner. Versjon 1.3 for PS/2 var den siste i denne rekken, og ble lansert 2. oktober 1992.
En tredje avart av AIX ble lansert for stormaskiner med IBMs egen 32-biter CISC-arkitektur. AIX/370 ble lansert 30. mars 1990 for stormaskinene IBM System/370. I oktober 1992 skiftet operativsystemet navn til AIX/ESA, og ble lansert for den forbedrede stormaskinen IBM ESA/390. Dette var også siste versjon av AIX for CISC stormaskiner.
AIX ble ingen kommersiell suksess på denne klassen maskiner. Den var dominert av andre operativsystemer, mer spesifikt OS/360, MVS og OS/390. I oktober 2000 lanserte IBM 64-biter CISC-arkitekturen z/Architecture; den kjører UNIX-avarten z/OS, Linux on System z og andre operativsystemer, men ikke AIX.
Den 14. februar 1990 lanserte IBM 32-biter RISC mikroprosessoren POWER1, og samme dag ble den tatt i bruk på de første modellene av arbeidsstasjonene IBM RS/6000. POWER1 var en videreutvikling av IBM ROMP, og den første mikroprosessoren i den nye RISC-arkitekturen IBM POWER. Den 7. mars 1989 lanserte IBM versjon 3.0 av AIX, som et 32-biter operativsystem for IBM POWER. Alle modellene av IBM RS/6000 har vært basert på IBM POWER, og har benyttet AIX som operativsystem.
Den 5. oktober 1998 lanserte IBM 64-biter mikroprosessoren POWER3. AIX versjon 4.3, som ble lansert 31. oktober 1997, introduserte støtte for 64-biter IBM POWER. Etter at AIX versjon 5.1 ble lansert 4. mai 2001, har AIX vært et rent 64-biter operativsystem for 64-biter IBM POWER. Versjon 6.1 ble lansert 9. november 2007, og krever minimum POWER4.
Det fantes også en avart for mellomklassemaskinene IBM System i.
Siden april 2008 har AIX blitt benyttet også i tjenermaskinene IBM Power Systems. I årene 1996–1997 ble AIX også tatt i bruk på tjenermaskinene Apple Network Server.
AIX er basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, med enkelte tilføyelser fra BSD Unix versjonene 4.2 og 4.3.
Historie Versjonene 1.x og 2.x Den opprinnelige utgaven av AIX, noen ganger kalt AIX/RT, ble utviklet for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT, som var bygd opp omkring den første kommersielle RISC mikroprosessoren IBM ROMP. Versjon 1.0 ble utviklet av IBM i samarbeid med INTERACTIVE Systems Corporation (ISC). ISC var den første kommersielle Unix-leverandøren, og hadde blant annet portert UNIX System III til IBM Personal Computer under navnet PC/IX. Operativsystemet ble levert på åtte 1,2 Mb floppydisker.
AIX versjon 1.0 var hovedsakelig basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, men inkorporerte også kildekode fra BSD Unix 4.2 og 4.3.
AIX/RT versjon 2.0 hadde et innovativt design, hentet fra operativsystemet Mach, som skilte AIX ut fra både UNIX System V og BSD Unix med deres monolittiske kjerner. Dette var bruken av en mikrokjerne, som på denne tiden også var implementert i PICK OS.
I AIX ble mikrokjernen kalt Virtual Resource Manager (VRM), og den kontrollerte tastatur, mus, diskettstasjoner og nettverks-tilgangen. Gjennom hurtigtastene Alt-Tab kunne man svitsje mellom ulike operativsystemer som benyttet den samme kjernen. Hvert operativsystem fikk gjennom mikrokjernen tilgang til tastaturet, musen og skjermen.
Store deler av kjernen i AIX/RT versjon 2.x var skrevet i programmeringsspråket PL/I. AIX/RT 2.x hadde full nettverksstøtte gjennom protokollene TCP/IP og IBM Systems Network Architecture (SNA). Det hadde to nettverksoperativsystemer: Network File System (NFS), lisensiert fra Sun Microsystems, og Distributed Services (DS). DS var bygd på toppen av SNA-protokollstakken, og sørget for full kompatibilitet med IBM's AS/400-systemer. AIX/RT 2.x benyttet Vindussystemet X, versjon X10R3, og senere X10R4 og X11, sammen med widget settet Athena. Kompilatorer var tilgjengelig for programmeringsspråkene Fortran og C. Et av de mest populære programmene var desktop publishing-programmet Aldus PageMaker.
AIX for IBM PS/2
I 1989 lanserte også IBM en avart av operativsystemet kalt AIX PS/2 1.1. Denne utgaven kjørte på IBM PS/2 personlige datamaskiner med mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486. Siste versjon, AIX PS/2 1.3, ble lansert i 1992.
AIX for IBM stormaskiner thumb|Datamaskinrom med IBM System/370–145 og IBM 2401 båndstasjoner
IBM stormaskiner har alltid utgjort en egen klasse, som har vært forsynt med IBMs proprietære CISC-arkitekturer. I 1964 lanserte selskapet IBM System/360 med en 32-biter CISC-arkitektur. Den ble i 1970 etterfulgt av stormaskinen IBM System/370, og i 1990 lanserte selskapet IBM ESA/390. Dette var to andre 32-biter CISC-arkitekturer.
Maskinene har stort sett kjørt andre operativsystemer enn UNIX, og disse spiller en viktig rolle i operativsystemets historie. OS/360 var et batchprosesserende operativsystem og en pionèr innenfor fleroppgavekjøring; det var også et av de første operativsystemene som benyttet sekundært minne som en integrert del under kjøring. MVS (Multiple Virtual Storage) var banebrytende innenfor virtuell hukommelse. OS/390 utvidet MVS med en rekke funksjoner som tidligere var separate – datakommunikasjon, TCP/IP, m.m., for å tilby et fullt moderne operativsystem. Omkring 1980 utviklet IBM og AT&T det tidsdelte operativsystemet TSS/370 for IBM System/370. Omkring 1984 ble VM/IX for IBM System/370 utviklet av IBM og INTERACTIVE Systems Corporation. Disse to operativsystemene var ikke avarter av UNIX, men ga stormaskinene funksjonalitet som ellers er å finne i Unix-liknende operativsystemer. Ingen av dem ble noen kommersiell suksess.
I 1988 kunngjorde IBM og Locus Computing Corporation et samarbeid om å utvikle en avart av AIX for IBMs stormaskiner. Første versjon var AIX/370 1.2 og ble lansert 30. mars 1990 for IBM System/370.
AIX/370 1.2 hadde funksjonalitet hentet fra UNIX System V Release 2, 4.3 BSD, såvel som IBMs egne utvidelser.
Med introduksjonen av IBM ESA/390-arkitekturen, ble AIX/370 erstattet av AIX/ESA i 1991. AIX/ESA var basert på OSF/1, og kunne kjøre både som et vertsoperativsystem og som en gjest på en virtuell datamaskin.
RISC-arkitekturen IBM POWER og arbeidsstasjonene RS/6000
thumb|280px|POWER1 fra modellen 32H av arbeidsstasjonen IBM RS/6000 thumb|En 80 MHz PowerPC 601. thumb|Illustrasjon av mikroprosessoren P2SC+ Den 14. februar 1990 lanserte IBM 32-biter mikroprosessoren POWER1. Samme dag ble den tatt i bruk på de første modellene av arbeidsstasjonen IBM RS/6000 – modellene 320, 520, 540 og 930. POWER1 bestod av mellom 8 og 10 separate integrerte kretser; den manglet støtte for symmetrisk flerprosessering, som er vanskelig å gjennomføre med mikroprosessorer som består av flere brikker.
POWER1+ og POWER1++ hadde høyere klokkefrekvenser og en forbedret transistorteknologi, og ble i løpet av 1992 og 1993 lansert i flere modeller av IBM RS/6000. En nedskalert versjon med redusert funksjonalitet som kunne rommes på en enkelt brikke, ble lansert i 1992 i form av RISC Single Chip. Den 18. mai 1993 ble denne tatt i bruk på modell 230 av IBM RS/6000.
Den 21. september 1993 lanserte IBM etterfølgeren POWER2, som bestod av mellom 6 og 8 separate brikker. Den var ved lanseringen verdens raskeste mikroprosessor, med Alpha 21064 som fremste konkurrent, og ble tatt i bruk på modeller av typen 7013 og 7015 av IBM RS/6000. En versjon med høyere klokkefrekvenser ble 24. mai 1994 lansert under navnet POWER2+. Den 8. oktober 1996 ble POWER2 Super Chip (P2SC) lansert; den integrerte alle 8 brikkene i POWER2 i èn enkelt brikke.
Tre andre mikroprosessorer av typen PowerPC hører med til denne historien. PowerPC 601, PowerPC 603 og PowerPC 604 var forbrukerversjoner av den nye arkitekturen, og ble også brukt i IBM RS/6000. Den første av disse gjorde sin entré den 21. september 1993 i modeller av typen 7011.
POWER1 var en videreutvikling av RISC mikroprosessoren IBM ROMP. Den var også den første mikroprosessoren i den nye 32-biter RISC-arkitekturen IBM POWER. Og denne arkitekturen behøvde et operativsystem.
AIX versjon 3.0 Den 7. mars 1989 lanserte IBM versjon 3.0 av AIX. Det var nå blitt et 32-biter operativsystem for IBM POWER, og ble levert sammen med POWER1 på IBM RS/6000.
AIX 3.0 hadde ikke mikrokjerne, som var blitt introdusert i versjon 2.0. Mikrokjernen ble forkastet til fordel for en mer tradisjonell, monolittisk kjerne, som også fantes i UNIX System V. Dette medførte at AIX ikke lenger inneholdt noen kode som var skrevet i programmeringsspråket PL/I. Dermed var AIX 3.0 også en «renere» implementasjon av UNIX enn forgjengeren. thumb|left|IBM RS/6000 nettverkstjenere med AIX, som kjører nettstedet www.ibm.com i Schaumburg i Illinois, USA. AIX 3.0 ble levert sammen med AIX System Management Interface Tool (SMIT), et interaktivt verktøy for systemadministrasjon, som tilbyr et menybasert alternativ til kommandolinjen.
En innovativ egenskap ved AIX 3.0 var bruken av delte biblioteker. Bibliotekene blir delt mellom applikasjoner og kobles dynamisk til disse under kjøring. Ved å unngå statisk lenking til bibliotekene, blir de eksekverbare filene mindre og raskere; de opptar mindre plass i hovedminnet og på harddisken. De kunne få størrelser på et titalls kilobyte, mens de tidligere opptok flere megabyte ved å lenkes statisk til C-standardbiblioteket.
AIX 3.0 støttet parallelbussen Micro Channel architecture (MCA) for periferienheter. IBM RS/6000 benyttet i utgangspunktet MCA, mens senere modeller byttet til den raskere periferibussen PCI, da denne ble en industristandard i 1992.
I likhet med tidligere versjoner, benyttet AIX 3.0 Vindussystemet X. Den tidligere bruken av X10R3 og X10R4, ble erstattet av en full implementasjon av X11R3.0.
En annen nyhet i AIX 3.0 var IRIS GL, som var forgjengeren til OpenGL. IRIS GL var et programvarebibliotek for utvikling av applikasjoner for rendering av vektorgrafikk i form av både 2D-grafikk og 3D-grafikk. Biblioteket ble utviklet av Silicon Graphics (SGI) for operativsystemet IRIX, og ble lisensiert av IBM i 1987. SGI produserte også de rimeligste skjermkortene til RS/6000; disse hadde kapasitet til å tegne 20 000 gouraudskyggelagte triangler per sekund. De raskeste skjermkortene fra IBM kunne gjengi 990 000 vektorer per sekund.
Liksom tilfellet var med tidligere versjoner, var AIX 3.0 forsynt med nettverksoperativsystemet Network File System (NFS), som var lisensiert fra Sun Microsystems.
AIX versjon 3.1 thumb|Eksempel på rendering av 3D-grafikk. AIX 3.0 inneholdt biblioteket IRIS GL, lisensiert fra SGI, med avanserte grafiske algoritmer. Den 15. februar 1990 lanserte IBM versjon 3.1 av AIX. Den store nyheten i versjon 3.1 var et nytt 64-biter filsystem kalt Journaled File System (JFS). Det er et journalførende filsystem, som betyr at endringer av filer blir lagret i en journal før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader. Dette betyr en raskere oppstart enn i tidligere versjoner, fordi operativsystemet ikke må sjekke filkonsistens ved enhver oppstart av datamaskinen. I UNIX skjer dette ved å benytte programmet fsck (file system consistency check).
AIX versjon 3.2