Den nederrhinsk-westfaliske rikskrets (tysk: Niederrheinisch-Westfälischer Reichskreis) var en rikskrets i det tysk-romerske rike. Den bestod av territorium fra det tidligere hertugdømmet Nederlothringen, Friesland og den westfaliske delen av det tidligere hertugdømmet Sachsen.
Rikskretsen bestod av flere små stater. Grevene De la Marck klarte likevel å forene et stort område inn under de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg fra 1521. Keiserrikets største kirkelige territorium blei regjert av fyrstbiskopene av Münster.
Navn Status Kommentar 20px Aachen Fri riksstad Riksumiddelbarhet gitt av keiser Fredrik I Barbarossa i 1166 Anholt Herlighet Tidligere et område tilhørende Utrecht-biskopene, riksumiddelbar siden 1300-tallet. Underlagt Herren av Gemen, overdratt til Salm-Salm i 1641 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Beilstein | Herlighet | Len av Trier siden 1488, styrt av Freiherren von Metternich fra 1635, Reichsgrafen fra 1679 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Bentheim | Grevskap | Arva av Freiherren von Steinfurt i 1421, Bentheim-Bentheim siden 1454, igjen holdt av Steinfurt fra 1530. |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Berg | Hertugdømme | Opphøyd til hertugdømme av kong Wencel av Luxembourg i 1380, del av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614. Gikk sammen med Jülich inn i Pfalz-Neuburg som følge av Xantentraktaten. |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Blankenheim-Gerolstein | Grevskap | Arva av Manderscheid i 1468 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Brakel | Riksstad
! scope="row" style="text-align: left;" | Cambrai | Fyrstbispedømme | Bispedømme etablert på 500-tallet, riksumiddelbarhet gitt av kong Henrik II i 1007, erkebispedømme fra 1559, innlemma i Frankrike etter freden i Nijmegen i 1679 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Cambrai | Riksstad | Status utfordra av Cambraibiskopene, opphøya til et hertugdømme av keiser Maximilian I i 1510. |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Corvey | Fyrstabbedi | Etablert i 815 av kong Ludvig den fromme |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Delmenhorst | Grevskap | Etablert av en gren av huset Oldenburg, underlagt Oldenburg siden 1436 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Diepholz | Grevskap | Etablert rundt 1160, overdratt til Braunschweig-Lüneburg i 1585 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Dortmund | Riksstad | Status anerkjent av keiser Fredrik II av Hohenstaufen i 1236 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Duisburg | Riksstad | Gitt i pant til Klevefamilien av kong Rudolf av Habsburg i 1290, fratatt tittelen som riksstad av kurfyrst Fredrik Vilhelm I av Brandenburg i 1674 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Düren | Riksstad | Status bekrefta av keiser Otto III i 1000, gitt i pant til Hertugdømmet Jülich av keiser Fredrik II av Hohenstaufen i 1241 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Øst-Friesland | Grevskap | Opphøyd til fyrstedømme i 1662, underlagt Preussen i 1744 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Echternach | Fyrstabbedi | Etablert rundt 698 av Sankt Willibrord, riksumiddelbarhet skjenka av kong Pippin den yngre i 751, annektert av den første franske republikken i 1794 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Essen | Fyrstabbedi | Etablert i 845 av Sankt Altfrid, riksumiddelbarhet sannsynligvis skjenka av kong Konrad I (911-918), sekularisert og underlagt kongeriket Preussen i 1803 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Fagnolle | Herlighet | Styrt av huset Ligne, opphøyd til grevskap i 1770 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Gemen | Herlighet | Styrt av grevene av Holstein-Schauenburg, overdratt til huset Limburg-Stirum i 1640 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Gimborn | Herlighet | Styrt av huset Schwarzenberg, riksumiddelbarhet gitt av keiser Ferdinand II av Habsburg i 1631, opphøyd til grevskap i 1698, solgt til Johann Ludwig av Wallmoden i 1782 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Gronsveld | Herlighet | Riksumiddelbarhet gitt av keiser Maximilian I av Habsburg i 1498, opphøyd til grevskap rundt 1588, annektert av Frankrike i 1794 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Hallermund | Grevskap | Len av Braunschweig-Calenberg rundt Springe, opphøyd til riksgrevskap i 1706 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Herford | Fyrstabbedi | Nonnekloster etablert i 789, midlertidig fyrstabbedistatus siden 1147, stadfesta av keiser Fredrik I Barbarossa i 1152 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Herford | Riksstad | Riksumiddelbarhet gitt fra Herford abbedi, utfordra av Jülich-Kleve-Berg fra 1547, annektert av det brandenburgske grevskapet Ravensberg i 1652 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Holzappel | Grevskap | Tidligere under huset Nassau, gitt av keiser Ferdinand III av Habsburg til sin feltmarskalk Peter Melander von Holzappel i 1643, underlagt Anhalt-Bernburg i 1676 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Hoya | Grevskap | Len av Braunschweig-Lüneburg fra 1519, slektslinje utdødd i 1582 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Jülich | Hertugdømme | Riksumiddelbarhet stadfesta av keiser Ludvig IV av Wittelsbach i 1328, opphøyd til hertugdømme av keiser Karl IV av Luxembourg i 1356, del av de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg 1521 til 1614, gikk sammen med Berg inn i Pfalz-Neuburg som følge av Xantentraktaten |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Kleve | Hertugdømme | En del av Jülich-Cleves-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Mark og Ravensberg inn i Markgrevskapet Brandenburg som følge av Xantenavtalen. |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Köln | Riksstad | Status anerkjent av keiser Fredrik III av Habsburg i 1475. |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Kerpen og Lommersum | Herlighet | Annektert av hertugdømmet Brabant fra Köln etter slaget ved Worringen i 1288, arva av hertugdømmet Burgund i 1406 og av huset Habsburg i 1482, overdratt til Jülich i 1710, opphøyd til grevskap i 1712, fikk riksumiddelbarhet i 1786 |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Kornelimünster | Fyrstabbedi | Etablert i 814 av Sankt Benedikt av Aniane |- ! scope="row" style="text-align: left;" | Lemgo | Riksstad | Etablert rundt 1190 av herre Berard II av Lippe, riksumiddelbarhet'' stadfesta av rikskammerretten Liège Fyrstbispedømme Etablert rundt 315 av Sankt Maternus av Köln ved Tongeren Lingen GrevskapPreussen i 1702 Lippe Herlighet Herlighet etablert rundt 1123, opphøyd til grevskap i 1528. Lippe-Alverdissen blei egen stat i 1613 (Schaumburg-Lippe fra 1643), opphøyd til fyrstedømme i 1789 Luxembourg Hertugdømme Til Burgundisk rikskrets i 1512 Manderscheid Grevskap Kontrollerte Schleiden etter 1445, opphøyd til riksgrevskap av keiser Fredrik III av Habsburg i 1457, arva Blankenheim-Gerolstein i 1468, Sternberg-Manderscheid fra 1780, annektert av Frankrike i 1794 Mark Grevskap Etablert rundt 1160, fikk kontroll over Kleve i 1368, del av Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Kleve og grevskapet Ravensberg inn i Brandenburg som følge av Xantentraktaten. Myllendonk Herlighet Gjenvant riksumiddelbarhet i 1700, regjert av grevene av Ostein fra 1732 Minden Fyrstbispedømme Sekularisert og innlemmet i Brandenburg etter freden i Westfalen i 1648 som fyrstedømmet Minden Moers Grevskap Først nevnt i kilder fra 1186, styrt av Wied etter 1493, styrt av grevene av Neuenahr etter 1519, arva av Adolf van Nieuwenaar i 1578, av Maurits av Nassau i 1594, inngikk i Preussen som fyrstedømme i 1702 Münster Fyrstbispedømme Bispedømme etablert av sankt Ludger rundt 805, riksumiddelbart territorium stod sjølstendig i 1180 etter løsrivelse fra hertugdømmet Sachsen, holdt som en del av en personalunion av Wittelsbach-fyrstbiskopene av Köln 1612-1650, 1683-1688 og 1723-1801 Nassau-Dillenburg Grevskap Nassau-Diez Grevskap Tidligere grevskapet Diez, arva av Nassau-Dillenburg i 1386, ut av Nassau-Dillenburg i 1606, fyrstedømme i 1654, arva Oranien i 1702, bytta navn til Oranien-Nassau Nassau-Hadamar Grevskap Ut fra Nassau-Dillenburg i 1606, fyrstedømme i 1650, slektslinje utrydda i 1711, underlagt Oranien-Nassau i 1743 Oldenburg Grevskap Osnabrück Fyrstbispedømme Paderborn Fyrstbispedømme Pyrmont Grevskap Ravensberg Grevskap Etablert rundt 1140 ut fra det tidligere grevskapet Calvelage, underlagt Berg etter 1346, en del av Jülich-Kleve-Berg fra 1521 til 1614, gikk sammen med Kleve og Mark inn i Brandenburg som følge av Xantentraktaten Reckheim Grevskap Reichenstein Herlighet Rietberg Grevskap Salm-Reifferscheid-Dyck Grevskap Uklar status Sayn Grevskap Schaumburg Grevskap Schaumburg-Hesse Grevskap Schaumburg-Lippe Grevskap Schleiden Grevskap Soest Riksstad Spiegelberg Grevskap Stavelot-Malmedy Fyrstabbedi Steinfurt Grevskap Bentheim-Steinfurt etter 1454, riksumiddelbarhet gitt av keiser Fredrik III av Habsburg i 1486, blei til grevskapet Steinfurt i 1495 Tecklenburg Grevskap Bentheim-Tecklenburg fra 1557 Thorn Fyrstabbedi Utrecht Fyrstbispedømme seinere over i Burgundisk rikskrets Verden Fyrstbispedømme Sekularisert og overgang til fyrstedømme, regjert av Sveriges konge fra 1648 Verden Riksstad Uklar status Virneburg Grevskap Warburg Riksstad Werden Fyrstabbedi Wesel Riksstad Uklar status Wickrath Grevskap Wied Grevskap Winneburg Herlighet Wittem Herlighet
Kategori:Rikskretser i det tysk-romerske rike