Shimon Peres (født Szymon Perski; 1923–2016) var en israelsk politiker og den niende president av Israel og to ganger statsminister (1984–86 og 1995–96) pluss fungerende statsminister to måneder i 1977.«Shimon Peres (93) er død», Dagbladet 28. september 2016. Han var medlem av tolv israelske regjeringer i sin politiske karriere som strakte seg over bortimot 70 år.«Israeli politician Shimon Peres dies at 93», Washington Post, 18. september 2016Barkat, Amiram (14. juni 2007): «Presidency rounds off 66-year career» , Haaretz Peres ble valgt til Knesset («forsamlingen») i november 1959 og, med unntak av en tre måneders pause tidlig i 2006, tjente uten avbrudd fram til 2007 da han ble president, en posisjon han hadde i ytterligere sju år. Peres var sosialdemokrat og langvarig medlem av det israelske arbeiderpartiet Avoda. Det meste av tiden representerte han arbeiderpartiet, men han gikk så over til sentrumspartiet Kadima. Da han trakk seg tilbake i 2014, var han det eldste statsoverhodet i verden. Han ble betraktet som den siste forbindelse til Israels generasjon som grunnla den moderne staten Israel.Graham, David A (27. september 2016): «Shimon Peres: The Last Link to Israel's Founding Fathers», The Atlantic

Fra ung alder ble han kjent for sine talegaver, og han ble valgt som protesje av David Ben Gurion, Israels grunnlegger.Morris, Benny (26. juli 2010): «Making History», Tabletmag Peres innvandret fra Polen i 1934 og begynte sin politiske karriere i slutten av 1940-årene. Han hadde flere diplomatiske og militære posisjoner under og rett etter den arabisk-israelske krig 1948. Hans første posisjon på høyere nivå i regjeringen var som assisterende generaldirektør for forsvaret i 1952 som han fikk i en alder av 28 år, og som generaldirektør fra 1953 og fram til 1959.Frangsmyr, Tore, red. (1995): «Shimon Peres, The Nobel Peace Prize 1994», The Nobel Foundation. I 1956 deltok han i de historiske forhandlingene om Sèvres-protokollen Hercombe, Peter; Hamelin, Arnaud (2006): «Affaire de Suez, Le Pacte Secret», France 5/Sunset Presse/Transparence og ble ved den anledningen beskrevet av den britiske statsministeren Anthony Eden som den «høyeste form for statsmannskunst».Wilby, Peter (2006): Eden, Haus Publishing

Liv og virke Bakgrunn Peres ble født den 2. august 1923 i småbyen Wiszniew i en del av daværende Polen (som nå er Visjnyeva i Belarus). Familien snakket hebraisk, jiddisch og russisk i hjemmet, og han lærte seg polsk på skolen. Senere i livet lærte han seg dessuten engelsk og fransk. Hans far var tømmerhandler, og hans mor var bibliotekar.

Peres hadde en yngre bror, Gershon.Cashman, Greer Fay (9. juni 2011): «President’s younger brother Gershon Peres dies at age 85», The Jerusalem Post Han er fetter av den amerikanske skuespilleren Lauren Bacall.

Til Palestinamandatet I 1931 eller 1932 utvandret Peres' far til Palestina og bosatte seg i Tel Aviv, dit familien fulgte ham i 1932, 1933 eller 1934. Shimon Peres fikk sin utdannelse ved Balfour Elementary School og High School, og Geula School of Commerce i Tel Aviv. Ved 15-årsalder begynte han på landbruksskole Ben Shemen, og han bodde på kibbutzen Geva flere år.

Han var også en av grunnleggerne av Kibbutz Alumot. I 1941 ble han valgt til sekretær i Hanoar Haoved Vehalomed, en sosialdemokratisk og sionistisk ungdomsbevegelse, og i 1944 kom han tilbake til Alumot, der han arbeidet som melkebonde, gjeter og kibbutzsekretær.

Militært engasjement I 1947 sluttet han seg til Haganah, forløperen til de israelske væpnede styrker, og ble av David Ben-Gurion tilordnet ansvaret for personal- og våpenanskaffelse. Under og etter den israelske uavhengighetskrig var han leder for den israelske marine.

I 1950 ble Peres sendt som leder av det israelske forsvarsministeriet til USA. Under sin tid der studerte han administrasjonsvitenskap ved Harvard University. Tilbake i Israel ble han i 1952 stedfortredende generaldirektør for forsvarsministeriet og i 1953 generaldirektør (statssekretær). Han var sentral for våpenanskaffelsen for den unge israelske stat. Han inngikk blant annet i 1957 en hemmelig avtale med det vesttyske forsvaret under forsvarsminister Franz Josef Strauß og engasjerte seg for anskaffelsen av franske kampfly av typen Dassault Mirage III og en fransk kjernereaktor.

Politiker i Israel Han ble først valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1959 for partiet Mapai. Fra 1959 til 1965 var han viseforsvarsminister. Han ble tvunget til å tre tilbake på grunn av sin rolle i Lavon-skandalen og forlot deretter Mapai og ble generalsekretær for det nye partiet til Ben-Gurion, Rafi. Dette nye partiet inngikk i 1968 sammen med Mapai og Achdut Ha'avodah i koalisjonspartiet Alignment (forløperen til Arbeiderpartiet).

I 1969 ble han minister for innslusning av jødiske innvandrere. Fra 1970 var han minister for kommunikasjon og transport, og i 1974 ble han forsvarsminister i Yitzhak Rabins første regjering. Han fortsatte i denne periode med å være utfordrer til Yitzhak Rabins lederskap og statsministerposten.

I 1977 overtok Peres posten som partiformann og uoffisiell fungerende statsminister forut for valget til Knesset etter at Rabin var tvunget til at tre tilbake på grunn av at hans kone i strid med daværende israelsk politikk hadde utenlandske bankkonti. Valget ble ingen store suksess for Peres, og Alignment tapte valget til Likud og Menachem Begin.

Peres var Israels åttende statsminister i 1984–86, og han ble igjen statsminister i perioden 1995–96 etter mordet på Yitzhak Rabin. Han mottok Nobels fredspris i 1994 (sammen med Yitzhak Rabin og Yasir Arafat).

Peres var også presidentkandidat i 2000, men tapte da for Moshe Katsav.

Shimon Peres ble visestatsminister og utenriksminister i januar 2005, i en koalisjonsregjering ledet av Ariel Sharon. Han var også minister for utvikling av Negev og Galilea.

Peres ble i 2007 nominert av Kadima som presidentkandidat etter at Moshe Katsav ble tiltalt for en rekke seksuelle overgrep. Han ble 13. juni 2007 valgt til president av Knesset. 15. juli 2007 ble han innsatt som president.

Peres ble i 2012 tildelt den amerikanske Presidentens frihetsmedalje.«Obama honours 13 with Medal of Freedom at White House», BBC News, 30. mai 2012.

Bibliografi (kun engelske) The Next Step (1965) David's Sling (1970) And Now Tomorrow (1978) From These Men: seven founders of the State of Israel (1979) Entebbe Diary (1991) The New Middle East (1993 Battling for Peace: A Memoir (1995) For the Future of Israel (1998) The Imaginary Voyage: With Theodor Herzl in Israel (1999) Ben Gurion: A Political Life (2011

Fotnoter

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Israelske statsministre Kategori:Israelske presidenter Kategori:Israelske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fred) Kategori:Presidentens Frihetsmedalje Kategori:Personer fra Tel Aviv Kategori:Personer fra subdistriktet Jezreel i Israel Kategori:Personer fra subdistriktet Kinneret i Israel Kategori:Personer fra Valozjyn rajon Kategori:Migranter til Israel