Berger og Fossekleven fabrikker var to tekstilindustrifabrikker ved vassdraget som renner fra Blindevannet (beliggende i hovedsak i Sande i Vestfold) ned til Drammensfjorden på Berger i daværende Svelvik kommune i Vestfold som var i drift fra 1881 til 2002. Virksomheten omfattet vaskeri, fargeri, spinneri og veveri. Det ble reist et lite industrisamfunn med arbeiderboliger, skole og kirke på stedet, og de to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste mellom 250 og 300 arbeidere.
Berger fabrikk ble etablert i 1880 under navnet Jens J. Jebsen & Co. I 1889 ble Fossekleven fabrikk etablert lenger opp i det samme vassdraget. I 1936 ble fabrikkene slått sammen. Driften ved Fossekleven opphørte i 1965, og ullvareproduksjonen ble flyttet til Nedre Berger som drev fram til 2003. Berger fabrikker etablerte merkevaren «Berger pledd».
Fabrikkbygningene huser i dag Berger museum og Fossekleiva kultursenter.
Etablering av tekstilindustri på Berger «På en reise på Østlandet i 1879 for å finne egnet sted for å drive tekstilfabrikk, kom han (Jürg Jebsen) og hans sønn Jens Johannes over isen fra Holmestrand og overnattet ved en tilfeldighet på Berger gård i Vestfold som viste seg å være til salgs p.g.a. eierens død. Gården, som hadde vannrettigheter, ble kjøpt for kr. 104.000,- og Jens startet som 21-åring ullvarefabrikken Jens J. Jebsen & Co., som kom i drift i 1881.» Jebsen, Kaare R. og Peter M. 1999-2004. S. 209.
thumb|upright|Jens J. Jebsen, industrigründer og etablerer av tekstilindustrien på Berger i Vestfold. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum
Jens J. Jebsen ble født i Arna utenfor Bergen i tidligere Haus kommune 20. september 1858. Etter avslutningen ved Tanks realskole ble han sendt til Eidgenössische polytechnische Schule, populært kalt Polyteknikum i Zürich hvor han tok ingeniøreksamen med spesielt vekt på tekstil. Han startet sitt studium der i 1875 og avsluttet med diplomeksamen i 1879. Første året i Zürich var det forkurs med språkstudier i tysk og fransk samt matematikk, før han fordypet seg videre i matematikk, kjemi, mineral lære, fysikk, maskinkonstruksjon og mekanikk. Han var spesielt god i matematikk forteller matrikkelen i arkivet i Zürich.
Samtidig med Jens reiste også en annen ung mann fra Bergen til Zürich, nemlig Schak Bull. Han ble uteksaminert sommeren 1879, samtidig med Jens, og Schak Bull ble senere arkitekten bak Berger kirke (1895) samt andre av Jebsenfamiliens eiendommer i Bergensområdet.
Etter endt studieopphold i Zürich oppholdt Jens J. Jebsen seg i England og i Tyskland hvor han praktiserte ved forskjellige fabrikker, for da han kom hjem i 1879 hadde faren akkurat kjøpt Berger gård med tilhørende vannfall, som de hadde overnattet på bare noen måneder tidligere.
Jens J. Jebsen, som i likhet med sin onkel Peter Jebsen, bare var 21 år gammel da han startet sitt industrieventyr, hadde allerede i april 1880 planene klare for å anlegge en ullvarefabrikk på Berger med brygge, veier, boliger og fabrikkbygninger. Han fungerte selv som disponent og regnes som grunnleggeren av Berger fabrikker og av industristedet Berger. I løpet av sommeren 1880 dro han til England hvor han kjøpte maskiner og skaffet ekspertise, og i september sto fabrikk-bygningene såpass ferdige at maskiner kunne monteres. Fra juli 1881 var Jens J. Jebsen & Co i ordinær drift.
Høstsemesteret i 1879 begynner Jens sin tre år yngre bror, Jørg Jebsen (f. 14. september 1881) ved Polyteknisk i Zürich. Han tar en rekke kurs og fag der i likhet med sin bror, men avslutter i 1881 før han får tatt den avsluttende diplomeksamen. I 1889 får Jørg ansvaret for å bygge opp og utvikle Fossekleven Fabrik, litt lenger opp i vassdraget for broren Jens sin Berger Fabrik. Begge brødrene Jebsen var avhengige av at faren Jürg Jebsen hjalp til med kapital og rådgivning og faren var inne på eiersiden helt fram til hans død i 1901.
Den aller viktigste årsaken til at Jürg Jebsen ønsket å anlegge ullvarefabrikker på Østlandet for sine sønner var at bare 15% av alle norske ullvareprodusenter lå på Østlandet på den tiden, samtidig som det var her markedet var størst. Samtidig eksporterte de så mye som 40% av sine ullvarer til Sverige og med gode havneforhold var det nært til det svenske markedet. Mellomriksloven sørget for tollfri eksport av tekstilvarer mellom Norge og Sverige, og helt fra 1881 og frem til loven opphørte i 1897 gikk en stor del av Berger og Fossekleven fabrikkers produksjon til det svenske markedet. Dette var den direkte årsaken til at Jørg Jebsen med hjelp fra sin far grunnla Partille Yllefabrik utenfor Göteborg i 1898, for at den skulle overta Berger og Fossekleven fabrikkers svenske kunder.
I noen år drev Jørg Jebsen både Fossekleven Fabrik og Partille Yllefabrik, men det var vanskelig med den lange avstanden. Han solgte derfor Fossekleven Fabrik til sin bror, etter faren Jürg død i 1901 og Jens J. Jebsen drev den videre sammen med Berger Fabrik. Først 1. januar 1936 ble fabrikkene slått sammen under navnet Jens J. Jebsen & Co. (Jens J. Jebsen & Co. A/S i 1943).
Jørg Jebsen født i 1928 er barnebarn av Jens J. Jebsen og begynte å arbeide på Berger fabrikk i 1953. I 1970 tok han over bedriften etter sin onkel og drev den videre som disponent. Han inngikk samarbeid med Høie Fabrikkers salgsavdeling i 1983, men det er ikke før på slutten av 1980-tallet at Høie får aksjemajoriteten i firmaet Jens J. Jebsen & Co. A/S. Jørg Jebsen gikk av med pensjon i 1995, og Høie driver firmaet videre til nedleggelsen. 1. januar 2003 var nedleggelsen på Berger et faktum. To jacquardtopper ble solgt til Klippan-Saule i Riga og fortsetter å produsere ullvarer. Bergerpledd produseres i dag for Mascot Høie i Kaunas i Litauen.
Berger og Fossekleven fabrikker ble altså etablert av en av Norges eldste gründerfamilier som i likhet med flere andre industrigründere i Norge, kom fra Broager i Slesvig i Danmark. De hadde kunnskap og utdanning fra høyskoler og arbeidserfaring fra blant annet England, Sveits og Tyskland. De hadde kapital og økonomisk forståelse, og de hadde nettverk og kontakter som kunne hjelpe med å finne kompetanse, maskiner, råvarer med mer. Både mennesker, maskiner og omgivelser måtte fungere sammen for å skape den tekstilindustrien som Berger er kjent for.
De første maskinene som ble kjøpt til Berger Fabrik var så å si alle engelske. Det ble bare kjøpt en tysk spolemaskin og en belgisk presse. I tillegg var turbinen som drev akslingene i fabrikken sveitsisk. Dette forklarer hvorfor engelskmennene William Eastwood ble hentet til Berger i 1880, og senere West Bullen i 1889, for å montere tekstilmaskiner i henholdsvis Berger og Fossekleven fabrikker. Begge mennene ble hentet fra Oldham-området som var verdens største senter for tekstilmaskinprodusenter på den tiden, og deres første oppdrag på Berger var å montere maskinene og få dem til å gå. William Eastwood ble senere tilbudt stillingen som apperaturmester på Berger Fabrik og West Bullen ble spinne- og kardemester i Fossekleven Fabrik. Ti år etter var det de tyske tekstilmaskinene som var de beste, og alle nyervervelsene etter 1890 var tyske. Det kom derfor tilsvarende tyske familier som familiene Harder og Deubert til Berger med de tyske maskinene.
Svenske steinarbeidere ble engasjerte til å sette opp fabrikkbygningene av stein hugget på stedet (drammensgranitt) og teglstein kjøpt fra bl.a. Selvig teglsteinsbruk i Sande. Det ble bygget arbeider- og funksjonærboliger til tekstilarbeidere fra Arna og omegn som kom over fjellet fra Vestlandet, engelskmenn, tyskere, svensker og folk fra tilliggende kommuner. Sammen hadde tilflytterne den nødvendige kompetansen som Jens J. og Jørg Jebsen måtte ha for å produsere varer som holdt høy kvalitet, og var konkurransedyktige nok til å erobre det norske markedet i en tid hvor det ble stadig flere konkurrenter, og hvor importen var økende.
I motsetning til industriarbeidsplasser langs Akerselva og Drammenselva eller andre mer urbane industrisamfunn, kan Berger og Fossekleven fabrikker vise til en gammel solid arbeidsstokk. De familiene som kom til Berger på 1880-tallet ble fast ansatt og deres etterkommere har siden sørget for videreføring av ekspertise i hele bedriftens 122-årige historie.
På slutten av 1800-tallet vokste Bergersamfunnet fram fra en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus. Senere ble det både helsetjeneste, gamlehjem og stort sett alt som trengtes i det daglige livet. Jens J. Jebsen var fremsynt og sørget for det første kraftverket i omegn som leverte strøm til lys i fabrikkene og sto ferdig i 1887, og bedriften var den første som fikk telegraf i Sande, Strømm og Svelvik kommuner.
På det meste arbeidet mellom 250 og 300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien. Berger var et patriarkalsk samfunn der Jens J. Jebsen og hans etterfølgere var disponenter. Alle fire generasjonene Jebsen som har eiet og drevet Berger og Fossekleven fabrikker har bidratt økonomisk til etableringen og driften av Foreningen Samhold, idrettslaget, musikk-livet og stort sett alt av foreningsliv. Det var viktig for Jebsen at arbeiderne hadde det så godt på Berger at de ble værende. Det tok for eksempel ca. 30 års erfaring å bli en god vevstolstiller, så det var viktig at lønnen og livet arbeiderne hadde på Berger var godt. Jebsen sørget for befolkningen fra vugge til grav til langt utover på 1900-tallet.
Jens J. Jebsen giftet seg i 1884 med Agnes Tofte fra Ugstad gård på Hurum. «De følte begge et ansvar for et samfunn der store deler av befolkningen var kommet fra Vestlandet og utlandet som arbeidere og funksjonærer på bedriften. De var begge meséner og gav store beløp til offentlige formål som skoler og sykehjem. Berger kirke var folkets kirke, men privat bygget og eid av Jebsen. Vedlikeholdet ble i mer enn 60 år bekostet av fabrikkene. Berger Sparebank ble opprettet av bedriften. Da Sentralbanken sprakk i 1920-årene satte Jens Johannes inn det som trengtes slik at innskyterne ellers ikke tapte noe.» Jebsen, Kaare R. og Peter M. 1999-2004. S. 213.
Jens J. Jebsens filantropiske samfunnssyn henger tett sammen med hans planer for, og oppbygningen av, industristedet Berger, og Bergersamfunnets er etterlevning av dette samfunnssynet som fulgte Bergers disponenter i hele produksjonstiden. Denne samfunnskonstruksjonen, som Jebsen sto for på Berger, var lik den som fantes på små fabrikksteder på Vestlandet som Arna, Salhus, Langvåg og Aalgaard, så Berger kan sies å være et lite Vestlandssamfunn på Østlandet og skilte seg fra tekstilmiljøene langs Akerselva, Drammenselva eller Haldenvassdraget. Arbeider- og funksjonærboligene gikk over i privat eie på 1970-tallet og husleie hadde til da vært inkludert i lønningen. Bruksskolen fra 1880 ble kommunal i 1936, og kirken fra 1895 med utvidet kirkegårdsareal (ca. 4 mål) ble også gitt fra Berger gård til Svelvik kommune i 1970.