«Å jenta å jag» er et svensk skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1956. Visa er diktet av svensken Fredrik August Dahlgren (1816–1895). Allerede i 1860-årene var hans viser på värmlandsk bondemål, på alles lepper i denne landsdelen. Først i 1875, da han var en gammel mann, ble den første samlingen utgitt under forfatternavnet «Fredrek på Rannsätt», det navn hans sambygdinger brukte i hans ungdom. Visa «Jenta å jag» er også godt kjent i Norge. På midten av sekstitallet gjorde Sven Ingvars en nordisk hit av låta, med noe redigert tekst.
Teksten 1.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen å ja. Å jänta å jag, å jenta å jag, å allt upp på landevägen. Där mötte ja henn e mårå så rar då sola ho sken på himmelen så klar, å däjli som ljusan dagen ho var mett hjärta, hvar tog dä vägen.
2.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti Rannsätts körke å ja. Å jenta å jag, å jänta å jag å allt ut i Rannsätts körke. Där bliga ho på mej så himmelens blått å öya di sköt så blextrande brådt, så allri ha mett hjärta tåcka salve fått ja messta gav mi hela störke.
3.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt på messommersvaka å ja. Å jenta å jag, å jenta å jag å allt på messommarsvaka, där råka vi hvarann mä fräsande fröjd å allri nonsinn ha ja kännt mej så nöjd, ja kasta mine ben i himmelens höjd å hoppa över alla taka.
4.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti pålskedansen å ja. Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti pålskedansen. Då tog ja tag så vackert uti hennas hand för yja skömdes bort bå himmalen å land. Hur dansen hadd gått te dä vesst ja int ett gran när som jag kom igjen te sansen.
5.å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti gröna lunden å ja, å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti gröna lunden. Där sto ja mej en köss så rosande ro å tala om för henne hela mi nö å fråga om ho ville dela mett brö å ho svara ja på stunden.
6.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt ut i Rannsätts körke å ja. Å jenta å jag å jenta å jag å allt ut i Rannsätts körke. Där stog nu vi två ve allteret just å lova vår tro i nö å i lusst å att te den allre sistaste pusst så troget hverandre dörke.
7.Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen å ja. Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen. På livsens lannväg vannrer ja nu så gladeligen mä mi lelle hustru, å allri nonsinn ska vi skeljas vi tu förrn döen går oss i vägen.
Kilder De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle 1974
Kategori:Skillingsviser