Englands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet.From 1863 to the Present Day - FIFA.com, hentet 12. januar 2013 Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.
Fotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og var de to første landslagene i verden, og at og (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950.Fotball - Store norske leksikon, hentet 12. januar 2013 De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.
Interessen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , , og . Sin nest beste plassering fikk England i VM 2026 med bronse, og under VM i 1990 og VM i 2018 kom England på fjerdeplass. De kom på andreplass under EM i 2021 og EM i 2024 og fikk tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.The English National Football Team - My Footballfacts, hentet 12. januar 2013
England har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er , og .Poll: Who’s Our Biggest Rival – Argentina, Germany or Scotland? - World cup blog, 17. november 2008, hentet 12. januar 2013 Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.
Nasjonalstadion er Wembley Stadium i London, og hjemmekampene spilles bare unntaksvis andre steder. Landslagsdrakten består av en hvit overdel og stort sett blå bukser, men det hender at de har hvite bukser også. Bortedrakten har ofte vært røde overdeler og hvite bukser.
Historie thumb|upright|Charles Alcock (1842–1907) har mye av æren for dannelsen av det engelske og det skotske landslaget. Englands og Skottlands landslag er de eldste i verden. Begge ble stiftet etter initiativ fra Englands fotballforbund (forkortet FA) for å spille en kamp i 1870. Kampen ble arrangert av Charles Alcock, og endte 1–1. Deretter spilte de to lagene mot hverandre én eller to ganger i året. De første fem kampene var uoffisielle, og endte med tre seire til England og to uavgjort.
Da kampene derimot ble regnet som offisielle, ble det en annen utvikling. Den første kampen endte uavgjort 0–0. Den andre kampen ble avholdt den 8. mars 1873, og endte 4–2 til England. William Kenyon-Slaney ble den første målscoreren for England og den første målscoreren i en offisiell landskamp.England 4 - 2 Scotland - Englandstats.com, hentet 12. januar 2013 Deretter dominerte Skottland, og kampen i 1874 ble vunnet av Skottland, den neste i 1875 endte uavgjort, men så vant Skottland først 3–0 (1876), så 3–0 (1877), og så hele 7–2 (1878) hjemme på Hampden Park, som ble den største seieren til Skottland på lang tid. Dette var også den største seieren de to lagene imellom til England tangerte den i 1955.Results 1872-1890 – England Football Online, hentet 31. desember 2012
England møtte deretter (nå Nord-Irland) og i tillegg til Skottland, og markerte seg stort sett som det beste av de tre lagene. Kampene mot Wales var jevne, men England vant de fleste. England tapte sin første kamp mot nabolandet i vest den 18. januar 1881. Irland var markant dårligere, og i første møte vant England 13–0, som fortsatt er Englands største seier.England's highest goals-for matches - Englandfootballonline, hentet 19. januar 2013 Det britiske fotballmesterskapet British Home Championship ble arrangert fra 1884 med England, Skottland, Irland og Wales som deltakere. De første 22 årene ble mesterskapet vunnet av Skottland, England eller begge delt. Først i 1906/1907-sesongen vant Wales som det tredje laget.
Englands tendens til å spille mot bare britiske lag forholdt seg, delvis på grunn av mangel på andre landslag. Det første laget utenfor De britiske øyer som England møtte, var i 1891, men dette var en uoffisiell kamp.Unofficial – England Football Online, hentet 31. desember 2012 Det tok nye 17 år før de møtte et utenlandsk lag til offisiell kamp.
1906–1928: England beveger seg ut England ble medlem av FIFA i 1906, to år etter at organisasjonen ble dannet. To år senere spilte England sin første offisielle kamp mot et lag utenfor Storbritannia. Dette hendte den 6. juni 1908, da de slo 6–1, og 11–1 to dager senere. Austria 1 - 6 England - Englandstats, 8. januar 2013 Deretter møtte England både og Böhmen.Bohemia 0 - 4 England - Englandstats, 8. januar 2013 Dette var den andre av tre kamper Böhmen fikk spille før FIFA trakk medlemskapet til landet.Bohemia - wildstat.com, hentet 19. januar 2013 England spilte også mot Østerrike og Ungarn noe tid etter, men holdt seg ellers til motstandere innen Storbritannia. Fra debuten i 1903 til og frem til 1911 scoret angriperen Vivian Woodward hele 29 offisielle mål, en rekord som ikke ble slått før i oktober 1958.Sports–reference.com – Vivian Woodward (Besøkt 20. januar 2013) I 1913 tapte England for første gang mot Irland.15 February 1913 - Black And Tans On The House! - This day in football history, 15. februar 2010, hentet 7. januar 2013 thumb|upright|Englands lag før en kamp mot Skottland i Richmond i 1893. England hadde deltatt under landslag i regi av Storbritannia flere ganger, og vunnet tre OL-gull, men under Sommer-OL i 1920 stilte de med et amatørlag mot stort sett profesjonelle. England viste bekymring mot utviklingen, som delvis skyldtes en liberal tolkning av «amatør» som handlet om kompensasjon for amatører.The Joy of Six: Olympic football tournament stories - The Guardian, 20. juli 2012, hentet 19. januar 2013 England ble imidlertid slått ut av , som også var amatører, så deres protester falt i denne sammenhengen. vant turneringen, men England møtte vinnerne senere og vant. Med seieren ble England igjen regnet blant de beste lagene. Imidlertid gikk det dårligere i British Home Championship. Den første turneringen etter første verdenskrig ble vunnet av Wales, og England endte på delt andreplass. Deretter endte England på andreplass bak Skottland i tre år på rad. I 1924 endte England sist for første gang i turneringens historie. Mønsteret ved å komme på andreplass i et år og sist i det neste gjentok seg to ganger. Først i 1930 vant England turneringen igjen.British Home Championship Titles - footballdatabase.eu, hentet 11. januar 2013
I 1923 ble Wembley Stadium bygget, og dette ble siden Englands faste landslagsarena. I begynnelsen ble stadionet stort sett forbeholdt kamper mot Skottland. England møtte på 1920-tallet i større grad lag utenfor Storbritannia, som Belgia, , , og . På tross av svake resultater i British Home Championship, gjorde England det bedre mot disse lagene. Mot Belgia hadde de til sammen åtte seire, en kamp endte hele 9–1, og en uavgjort. Mot Frankrike ble det seks seire på seks forsøk, inkludert en seier med 6–1. Mot Luxembourg ble det én kamp, som England vant 5–2. Spania ble det første laget utenfor Storbritannia som slo England, og også det første laget som slo England på første forsøk.Spain Vs. England: History of the Fixture Bleacher Report, 6. februar 2009, hentet 8. januar 2013
1928–1946: Splendid Isolation Amatørspørsmålet fra OL i 1920 dukket så opp igjen, denne gangen i disputt med FIFA. England var uenig med FIFA om betaling av amatørspillere, og trakk seg derfor ut i 1928.England Topendsports, hentet 31. desember 2012 Bakgrunnen var at spillere kunne kompenseres for tapt inntekt i perioden de var med i det som skulle bli verdensmesterskap («broken time payments»). De fire medlemmene av FA meldte seg ut av FIFA i protest mot denne ordningen, som var i strid med deres egne ordninger.Now you know: The big book of sports, Durndurn Press, Canada 2009, side 66. thumb|upright|Englands første landslagstrener Walter Winterbottom (1913–2002); han var trener fra 1946 til 1962 Som følge av bruddet ble alle fire nasjoner uaktuelle til både VM i 1930, VM i 1934 og VM i 1938. De deltok som Storbritannia under Sommer-OL i 1936, men tapte for i kvartfinalen. I British Home Championship gikk det bedre på 1930-tallet, med seks seire og to andreplasser. I Vennskapskamper ble det uavgjort mot og Østerrike, men begge de respektive ble slått i 1938 og 1932, Tyskland 6–3 borte. De fikk også hevn over Spania, som de slo 7–1 hjemme. England møtte på 1930-tallet for første gang nasjonene i offisielle kamper: (1–1), (4–0), (1–0), (6–0), (8–0), (1–2) og (2–0). Resultatene varierte, blant annet tapte England for første gang mot Frankrike, Belgia, Ungarn, , Østerrike og Sveits. England vant de fleste oppgjørene, men de var ikke lenger fullt så overlegne resultatmessig som på 1920-tallet.
I november 1934 møtte England den ferske VM-vinneren Italia på Arsenal Stadium (Highbury). Kampen endte 3–2 til England og fikk kallenavnet Battle of Highbury. Den var meget aggressiv, og til tider voldelig, hvor blant annet Luis Monti måtte forlate banen etter kun to minutter etter en takling av Ted Drake. Som følge av den spesielle åpningen av kampen eskalerte aggressiviteten ytterligere, med flere bruddskader og slag som resultat. Den italienske angriperen Giuseppe Meazza scoret de to målene for Italia, mens Stanley Matthews spilte sin andre landskamp for England. Matthews ble den første til å vinne både Football Writers' Association Footballer of the Year (1948) og Gullballen (1956), og fikk tildelt kallenavnet «Wizard of Dribble» i hjemlandet og «Der Zauberer» (magikeren) i Tyskland.Guardian.co.uk – Sir Stanley Matthews (Av Brian Glanville. Publisert 23. februar 2000, besøkt 20. januar 2013) Andre landslagsspillere fra perioden er Eddie Hapgood og Stan Cullis, som begge fikk flere landskamper utover 1930-tallet og frem til utbruddet av andre verdenskrig. Både Hapgood og Cullis var delaktige i den famøse opptakten til kampen mot Tyskland i mai 1938 (6–3), da Nevile Henderson som Storbritannias ambassadør til Tyskland ba spillerne (av høflighetsgrunner) om å utføre hitlerhilsen i forkant av kampen. Stan Cullis nektet å gjøre dette, og ble følgelig nektet en plass i startoppstillingen.Dailymail.co.uk – Last time sport was stopped, it almost was the end of the world (Av Ian Wooldridge. Publisert 3. mars 2001, besøkt 20. januar 2013)
1950-tallet: Ned fra tronen thumb|upright|Duncan Edwards debuterte på landslaget i 1955, og var den yngste debutanten frem til Michael Owen debuterte i 1998. Etter andre verdenskrig vendte Storbritannia tilbake til FIFA, og spilte kvalifisering til VM i fotball 1950. De gjorde også en markant forandring da laget for første gang fikk en landslagstrener. Før 1946 hadde en komité valgt ut laget, og tilfeldig valgte trenere hovedsakelig fra London-området hadde styrt laget i individuelle kamper. Fra 1946 av ble det én fast trener, og den første var Walter Winterbottom. Han hadde ingen trenererfaring, og hadde en relativt beskjeden karriere for Manchester United FC.Sir Walter Winterbottom - The Guardian, 8. februar 2002, hentet 8. januar 2013