Møsstrond er et sogn som ligger omkring Møsvatn i Rauland prestegjeld i Vinje kommune i Telemark.
Omtrent 40 av de 150 innbyggerne i sognet mangler veiforbindelse, og er derfor avhengige av båt om sommeren og snøskuter om vinteren.
Etter at Møsvatnet ble regulert, ble Møsstrond kirke liggende på øya Hovden. Her lå også Sør-Norges siste internatskole, Møsstrond skule, en grunnskole som ble nedlagt i 2002 og senere har blitt drevet som Møsstrond turisthytte. I nordvestenden av Møsvatnet ligger Mogen turisthytte som er et populært startpunkt for fotturer på Hardangervidda. I juli–september går båten MB «Fjellvåken II» i rute mellom Skinnarbu og Mogen.
Møsvatn er ellers kjent for et godt røyefiske, både sommer og vinter.
Historikk På Møsstrand er det gravd ut flere jernvinneanlegg som var i drift fra rundt 500 e.Kr. og frem til svartedauden. Det kryr av jernvinneplasser i et slikt omfang at det på den ca. 50 km2 store landtangen ut i Møsvatn, i gjennomsnitt må ha ligget 5–6 jernvinneplasser pr km2, tett i tett langs myrene, med spor etter kullmiler i bjørkeskogen. På Møsstrand fantes både myrmalm og trevirke til smelteprosessen, så her ble det i århundrer utvunnet jern i stor stil. Jernet ble sendt videre i ubehandlet tilstand, og jernbarrer er ikke funnet i Telemark. Men jern kunne byttes mot varer de selv manglet, spesielt salt og korn til øl, men også luksusvarer som keramikk og glass, varer det er funnet spor av, men som ikke er laget i Telemark.Anne Skartvedt: «Lang prosess fra stein til jern», De første nordmenn (s. 76), Schibsted, Oslo 1975,
Oppdemningen av Møsvatn ble foretatt uten hensyn til mulige kulturminner. Arkeologiske undersøkelser i forkant av vannkraftutbygging ble ikke innført i 1960. Tradisjonen fortalte om fast bosetning i området før svartedauden, og utgravningene i årene 1961–1983 bekreftet dette.Birgitte Bjørkli, kulturhistorisk museum: «Arkeologiske undersøkelser ved Møsvatn», 2019 Alt i bronsealderen ble det dyrket korn på Rauland. Sommeren 1959 var en skoleklasse på fjelltur da en av elevene fant en pilespiss av jern, og året etter ble det avdekket en hustuft fra folkevandringstiden.«Møsvatn og Møsstrond», Rjukan-Notodden industriarv Etter 1349 lå gårdene for det meste øde etter pesten, og sagnet om hesten Førnesbrunen som fraktet de døde fra traktene ved Møsvatn til Rauland kirke har holdt seg, i likhet med slåtten hesten fikk oppkalt etter seg, og som fortsatt spilles på hardingfele. På 1500- og 1600-tallet tok bosetningen seg opp igjen.Argehovd gård, ryddet av Andres Fredlaus i 1770
Dikt om Møsstrond Dikteren O. Ramsvik står bak et dikt som skildrer Møsstrond slik: Enhver som vil vide hva Fjeldtrakter er, han reiser til Møsstrand af dennem og lær der vindes ei Føde ved Plog eller Harv, men Riflen fra Fader til Søn går i Arv. Med den tar han ud i Regnvær og Slud, om Hensigten lykkes, det ved ene Gud.
Om sommeren trives Kvægavl ret godt, men ellers af Grøde da bliver det smaat. Der bliver for lidet af Sommer hos dem, det meste av Aaret i Vinter gaar hen. (O. Ramsvik)«Møsvatn og Møsstrond», Rjukan-Notodden industriarv
Plasser rundt vannet
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Bosetninger i Vinje Kategori:Bygder og grender i Telemark