Holocaust, også kjent som ha-shoah, og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945. Holocausts gjerningsmenn tok livet av cirka 6 millioner jøder. miniatyr|Deportasjonen av sigøynere fra Asperg, Baden-Württemberg, i 1940.
Da nasjonalsosialistene (nazistene) kom til makten i Tyskland 30. januar 1933, begynte undertrykkelsen av jødene etter kort tid. Dels som lover med det mål å utelukke jødene fra samfunnslivet og undergrave dem økonomisk, dels som kampanjer med propaganda, trakassering og vold. Målet var blant annet å presse jødene til å utvandre. Med den tyske okkupasjonen av det vestlige Polen i 1939 kom 2 millioner polske jøder under tysk herredømme. I Polen ble jødene stuet sammen i gettoer der det i Warszawagettoen alene var flere jøder enn i Tyskland. Jødene i Polen ble brukt som slavearbeidere.Rozett & Spector (2013) s. 45-47
Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen av Sovjetunionen (operasjon Barbarossa) 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område inkludert de baltiske landene ble utført ved skyting av flere Einsatzgruppen som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS). Den systematiske utryddelsen fortsatte i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen, særlig Auschwitz, Treblinka, Sobibór, Bełżec (utryddelsesleir), Kulmhof og Majdanek. I leirene ble jødene avlivet med gass og likene som regel brent. Omkring halvparten av de jødiske ofrene var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer Polen, Hviterussland, Ukraina, Litauen og Latvia. Disse område ble også hardt rammet av undertrykkelsen under Stalin. Holocaust kulminerte med drap på de ungarske jødene i 1944 og evakuering av dødsleirene i det okkuperte Polen til arbeidsleirer i Tyskland (dødsmarsjene) mot slutten av krigen.
Massedrapene bak østfronten ble påvist av britisk etterretning et par måneder etter at det begynte sommeren 1941. Utryddelsesleirene ble kjent gjennom etterretningsrapporter fra Polen i 1942. I løpet av 1942 var det allment kjent at holocaust pågikk.
Det er ikke dokumentert noen skriftlige ordre fra toppledelsen om å sette i gang massedrapene i forbindelse med invasjonen av Sovjetunionen. Overordnet beslutninger ble trolig tatt og overordnete planer lagt etter at massedrapene hadde pågått i uker eller måneder. Det er fortsatt uklart i hvilken grad nazistene hadde en stor, systematisk plan i utgangspunktet.Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). "The Good Old Days": The Holocaust as Seen by Its Perpetrators and Bystanders. Konecky & Konecky. Forord ved Hugh Trevor-Roper. (opprinnelig publisert på tysk av S. Fischer Verlag Gmbh) Massedrapene på jøder, sovjetiske krigsfanger og andre ble gjennomført særlig av SS, tysk politi og Wehrmacht og til dels av politi eller milits i okkuperte områder. Motivasjonen hos de tusenvis som utførte drapene debatteres og studeres stadig. Anslagsvis personer utenfor Tyskland medvirket på en eller annen måte til gjennomføringen av holocaust.
Etymologi og skriveformer miniatyr|Holocaust-minnesmerke i Odessa med tekst på flere språk. Betegnelsen «holocaust» kommer fra det greske ordet «holókauston», som betyr dyreoffer gitt til en gud og der hele («holo») dyret er fullstendig brent («kaustos»).The Century Dictionary and Cyclopedia, bind.4, s. 2859 Dets latinske form (holocaustum) ble først brukt med spesifikk referanse til en massakre på jøder av kronikøren Roger av HowdeSchama, Simon: A History of Britain, episode 3, 'Dynasty'; BBC DVD, 2000 og Richard av Devizes i 1190-årene.
I hundrevis av år ble ordet holocaust brukt på engelsk til å bety store ofre, slakt og massakre. Det har vært og blir også brukt (i tråd med ordets opprinnelige betydning) om katastrofebranner som Peshtigo-brannen, hvor hundrevis av mennesker bokstavelig talt ble til aske som ble spredt med vinden.
Holocaust eller holokauston ble brukt om folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Massakren på etniske armenere i Kilikia i 1909 ble av minst en forfatter beskrevet med det greske ordet.
I løpet av andre verdenskrig ble ordet brukt om nasjonalsosialismens grusomheter uansett om ofrene var jøder eller ei. Siden 1960-årene har begrepet blitt brukt av noen fagfolk og forfattere utelukkende om forsøket på å utrydde jødene. Men også uttrykk som Sigøynernes Holocaust og homofiles holocaust er i brukhttps://www.aftenposten.no/meninger/i/3JrLA/homofiles-holocaust om nasjonalsosialistenes forsøk på å utrydde dem. Dekningen av rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961, og utfyllende historisk stoff i forbindelse med rettssaken gjorde informasjon om holocaust bredt tilgjengelig i USA: Dette var første gangen amerikanere fikk presenterte holocaust som en historisk hendelse i seg selv og ikke bare som del av nazistenes brutale fremferd generelt. Betegnelsen «holocaust» om folkemordet på det europeiske jødene ble etablert i USA som følge saken mot Eichmann. Uavhengighetserklæringen for staten Israel i 1948 brukte betegnelsen «shoah» som i den offisielle oversettelsen til engelsk var «holocaust». Innen 1970 var «holocaust» den dominerende betegnelsen i USA på folkemordet.Zaretsky, N. (2000). The Holocaust in American Life. Journal of the Illinois State Historical Society, Vol. 93, No. 3, (Autumn, 2000), s. 343-347. https://www.jstor.org/stable/40193355Novick, Peter (2000). The holocaust in American life. Houghton Mifflin Harcourt.
Begrepet gikk inn i vanlig bruk etter 1978 da TV-serien Holocaust ble sendt på den amerikanske TV-kanalen NBC. Serien viste at emnet hadde stor offentlig interesse så vel som at den ble leverandør av en begrepsbruk som har gått inn i de aller fleste språk.Alan Steinweis gir en gjennomgang av dette fenomenet, «The Holocaust and American Culture», publisert i journalen Holocaust and Genocide Studies, 2001. I Sovjetunionen i årene etter krigen ble ikke jøder omtalt som ofre spesielt, alle ofre nazismen skulle ifølge retningslinjene omtales som sovjetiske borgere. Minnesmerket ved Babij jar nevnte ikke jøder før etter oppløsningen av Sovjetunionen. Betegnelsen Holocaust var lenge ukjent og ble vanlig først i 1990-årene. Tidligere var utslettelse eller katastrofe brukt.Bazyler, M. J., & Tuerkheimer, F. M. (2015). Forgotten trials of the Holocaust. New York University Press.
Det bibelske ordet shoah (שואה) (også stavet sho'ah og shoa), som betyr «katastrofen», ble standard hebraisk benevnelse for holocaust fra 1940-årene av«The Holocaust: Definition and Preliminary Discussion» , Yad Vashem. Shoah foretrekkes fremfor «holocaust» av mange grunner, deriblant den teologiske betydningen av ordet som refererer til greske hedenske skikker.For et motsatt syn på den tilsynelatende krenkende meningen av ordet holocaust, se Petrie, Jon: «The Secular Word 'HOLOCAUST': Scholarly Myths, History, and Twentieth Century Meanings», Journal of Genocide Research Vol. 2, no. 1 (2000): 31-63. (nettversjon av artikkelen)
I skriftlig form brukes både Holocaust med stor forbokstavwww.aftenposten.no Nye Holocaust-tall sjokkerer forskerne. Publisert 4. mars 2013. Besøkt 7. juli 2013. «Hele 42.500 leirer og ghettoer over hele Europa er nå katalogisert av Holocaust Memorial Museum i USA, skriver The New York Times. Det høye antallet betyr også at langt flere vanlige mennesker enn hittil antatt må ha visst hva som foregikk.»hlsenteret.no Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Besøkt 7. juli 2013 og holocaust med liten forbokstavwww.aftenposten.no Romney håper på en bedre tur i Israel enn London. Publisert 29. juli 2012. Besøkt 7. juli 2013snl.no Holocaust. Besøkt 7. juli 2013 for å karakterisere nasjonalsosialistenes massakre/massedrap på jøder. Respekt for hendelsene gjør at mange mener at navnet bør skrives med stor forbokstav. Språkrådet anbefaler liten forbokstav, etter generelle retningslinjer for navn på historiske hendelser.E-post fra Språkrådet med anbefaling om skriveform. Mottatt 30. mai 2013. Se Diskusjon:Holocaust#Skriveform holocaust.
Bakgrunn
Jødenes situasjon i mellomkrigstiden miniatyr|Prosent jødiske innbyggere i Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland (russisk: Черта оседлости, jiddisch: דער תּחום-המושבֿ, engelsk: Pale of Settlement, tysk: Ansiedlungsrayon) og Kongress-Polen, 1905. Holocaust skjedde stort sett i dette området. Etter den russiske revolusjonen i 1917 bosatte en del jøder seg i andre deler av Sovjetunionen blant i Moskva og Leningrad.Rozett & Spector (2013) s. 8-10 Det var nær 10 millioner jøder i Europa i mellomkrigstiden, over halvparten av disse bodde i Polen og Sovjetunionen. Jødene utgjorde 1,7 % av innbyggerne i Europa og 2/3 av verdens jøder bodde i Europa. I Polen var nær 10 % av borgerne jødiske, 7,6 % i Litauen og i Romania 4 %. Ungarn og Tyskland hadde begge nær en halv million jødiske borgere, i Ungarn utgjorde dette 5 % av befolkningen og i Tyskland 0,7 %.
I Øst-Europa arbeidet jødiske borgere i hovedsak innenfor småhandel og håndverk, men gikk etter hvert inn i akademiske yrker da de fikk anledning til å ta utdanning. I Polen, Romania, Ungarn og de baltiske landene ble jødene hindret fra å arbeide i offentlig sektor, mens det i Sovjetunionen var slutt på tsartidens diskriminering og mange jøder søkte seg til offentlig tjeneste. Sekularisering av jødisk utdanning begynte midt på 1800-tallet i Vest-Europa og tidlig på 1900-tallet i Øst-Europa. I Polen og Sovjetunionen var hebraisk eller jiddisch det vanlige undervisningsspråket for jødiske barn.Rozett & Spector (2013) s. 5-6
Grenseendringer Etter første verdenskrig gikk imperiene Russland og Østerrike og til dels Tyskland i oppløsning, der særlig Russland ble satt økonomisk tilbake. Tidligere russiske områder i vest ble etter den russiske revolusjon til en serie nye stater: (Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen) eller ble overført til nabolandene: (Bessarabia, Bukovina). Østerrike og Ungarn sto igjen som relativt små land. Sentralt i Europa ble Tsjekkoslovakia dannet, og på Balkan ble den nye staten Jugoslavia etablert. Med unntak av Sovjetunionen var alle de nye statene demokratiske. Traktatene etter fredskonferansen i Paris garanterte minoritetenes rettigheter i de nye landene.Rozett & Spector (2013) s. 5-6
Russland og Sovjetunionen Ved innledningen til andre verdenskrig var det omkring 375.000 jødiske innbyggere i den hviterussiske sovjetrepublikken og 1,5 millioner i den ukrainske republikken, mens den russiske delrepublikken hadde rundt 850.000 jødiske innbyggere hvorav 250.000 i Moskva og 200.000 i Leningrad (200.000 jødiske innbyggere av Russland bodde i områder som kom under tysk okkupasjon fra 1941). Det baltiske landene var okkupert av Sovjetunionen og hadde rundt 250.000 innbyggere hovedsakelig i Litauen.