Ray Stark (født 3. oktober 1915, død 17. januar 2004) var en amerikansk teaterprodusent og filmprodusent. Etter 2. verdenskrig ble han en av Hollywoods mest vellykkede selvstendige filmprodusenter; han stod bak noen av de største kassasuksessene i perioden 1960–1990.
Stark var opprinnelig teaterprodusent. Da han skulle sette opp musikalen Funny Girl, som var løselig basert på livshistorien til hans egen svigermor Fanny Brice, valgte han å gi hovedrollen til den da totalt ukjente Barbra Streisand. Denne rollen ble hennes gjennombrudd, først på scenen og deretter i filmversjonen av det samme stykket. Stark og Streisand lagde ytterligere tre filmer sammen. Som filmprodusent samarbeidet Stark ellers blant annet med regissøren John Huston, et samarbeid som resulterte i fem filmer. Han produserte også tre filmer regissert av Sydney Pollack. Skuespilleren Richard Dreyfuss uttalte i 2016 at han kunne takke Stark for sitt gjennombrudd.
Ray Starks gravsted befinner seg på gravlunden Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles, California. Stark var svært opptatt av kunst, og en nær venn av Henry Moore. Foruten en rekke av Moores skulpturer eide han verker av Picasso, Monet og Kandinsky, for å nevne noen eksempler. I 1982 opprettet han og ektefellen Frances Stark den veldedige stiftelsen The Fran and Ray Stark Foundation, som har som formål å bidra til utviklingen av mer kunst i det offentlige rom, kulturelle formål og medisinsk utvikling. Ray Stark testamenterte ytterligere en stor del av samlingen til Getty Museum i Los Angeles. Denne gaven ble verdsatt til 750 millioner dollar. Eiendommene han etterlot seg ble verdsatt til i overkant av to milliarder dollar.
Filmer produsert av Stark (utvalg)
1961 – West Side Story 1968 – Funny Girl 1970 – Uglen og pusekatten 1973 – Våre beste år 1975 – Funny Lady 1977 – The Goodbye Girl
1982 – Annie 1989 – Steel Magnolias
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Filmprodusenter fra USA Kategori:Regissører fra USA Kategori:Personer fra Chicago Kategori:Fødsler i 1915 Kategori:Dødsfall i 2004