Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet av USA den 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De to atombombene drepte mellom og mennesker. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader som kreft og misdanninger.
Bakgrunn miniatyr|Minnedomen er et av minnesmerkene over bombingen av Hiroshima med atombombe
Hovedgrunnen bak atombombingen var ønsket om å tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår. Selv om mange ledende japanere var på gli til å kapitulere, hadde de ikke gått med på det de alliertes ultimatum om å gjøre det uten vilkår.
14. august, åtte dager etter det første atomangrepet og fem dager etter det andre, sendte den japanske regjeringen en formell kapitulasjon til USA. Amerikanerne hadde oppnådd det de ville, men atombombene som skulle plage ofrene i årene som kom, sto igjen.
Det amerikanske forsvaret valgte ut flere mål for bombene: Kyoto, Hiroshima, Yokohama, Kokura, Niigata og kanskje keiserpalasset i Tokyo. Kyoto ble tatt av denne listen på grunn av de mange gamle templene i byen. Nagasaki var et sekundærmål.
Hiroshima i august 1945 Hiroshima var av både militær og industriell betydning. Flere militære enheter var basert i nærheten, viktigst var hovedkvarteret til feltmarskalk Shunroku Hatas annen generalarmé, som sto for forsvaret av hele det sørlige Japan og holdt til i Hiroshimaborgen. Hata kommanderte om lag mann. De fleste var stasjonert på Kyushu, der japanerne – ganske korrekt – regnet med at den allierte invasjonen var planlagt å finne sted. I Hiroshima var også hovedkvarterene til 59. armé, 5. divisjon og den nylig oppstilte 224. divisjon. Byen ble forsvart av fem batterier () luftvernkanoner fra 3. luftvernsdivisjon, med enheter fra 121. og 122. luftvernsregimenter og de 22. og 45. separate luftvernsbataljoner. Totalt var over militære mannskaper stasjonert i byen.
Hiroshima var en mindre forsynings- og logistikkbase for det japanske militæret, men hadde også store lagre av militært utstyr. Byen var et kommunikasjonssentrum, en nøkkelhavn for skipsfart og oppmarsjområde for troppestyrker. Hiroshima var også den nest største byen i Japan som fortsatt var uskadet av luftangrep, bare Kyoto var større. Årsaken var trolig at Hiroshima ikke hadde noen flyproduksjon, noe som var XXI Bomber Commands prioritetsmål. 3. juni ble byen et forbudt bombemål, sammen med Kokura, Niigata og Kyoto.
Byens sentrum hadde mange bygninger av forsterket sement og lettere bygninger. Utenfor sentrum var det tett i tett med små treverksteder mellom boligene. Noen større industrianlegg lå i utkanten. Husene var av tre med teglsteinstak, og mange av industribygningene var bygd rundt rustverk av tre. Byen var dermed svært sårbar for brann.
Befolkningen i Hiroshima var kommet opp i over tidligere under krigen, men systematiske evakueringer fra storbyene hadde senere redusert antallet. Da angrepet kom, hadde byen trolig – innbyggere. Beboerne undret seg over at byen var blitt spart for brannbombing. Noen spekulerte på om byen ble spart for å bli amerikansk militærokkupasjonshovedkvarter, andre trodde at deres slektninger i Hawaii og California hadde tryglet USAs myndigheter om å skåne byen. Men hele tiden ble det anlagt og utvidet branngater, helt frem til morgenen angrepet fant sted.
I ukene før atombomben slapp amerikanske myndigheter flygeblader over japanske byer med advarsel til innbyggerne. Sivile ble oppfordret til å forlate byene. Etter atombombingen av Hiroshima ble store mengder nye flygbladet da med advarsel om nye atombomber. Til sammen spredte det amerikanske flyvåpenet rundt 2 milliarder flygeblad over Japan, blant annet fra B-29-fly. Det er uklart om flygeblad ble sluppet over Hiroshima i tiden før bombingen. Atombomb ble ikke nevnt i før 6. august. Trolig var det svært få innbyggere i Hiroshima som leste flygebladene som ble oppfattet som propaganda. Hiroshima var lite skadet av krigshandlinger før 6. august.
Nagasaki i august 1945 Nagasaki var en stor havne- og industriby som også spilte en stor rolle i den japanske krigsinnsatsen. Her ble det bygget skip og produsert ammunisjon og krigsmateriell. 90 prosent av arbeidsstyrken arbeidet i industrier av militær betydning. Nagasaki var ikke blitt brannbombet, men det skyldtes ingen reservering for en eventuell atombombe, men den vanskelige beliggenheten for nattradarledede bombefly.
Byen var tidligere blitt utsatt for mindre bombinger fem ganger. Selv om skaden var begrenset, førte den til omfattende evakuering, særlig av folkeskolebarn. I august var byen forsvart av 134. luftvernregiment av 4. luftvernsdivisjon med fire batterier () luftvernkanoner og to søkelysbatterier.
Nesten alle bygninger var av tradisjonell japansk type, det vil si stort sett trebygninger. Boligområder og industri lå om hverandre. Da bombingen fant sted, hadde byen japanske innbyggere, koreanske innbyggere, krigsinnkalte koreanske arbeidere, japanske soldater, 600 krigsinnkalte kinesiske arbeidere samt 400 allierte krigsfanger i en leir nord for sentrum.
Bombene thumb|Bombingen av Nagasaki 9. august 1945 thumb|«Fat Man» blir plassert på en tilhenger i august 1945. I de tre og et halvt årene som USA hadde vært med i andre verdenskrig, hadde landet satset på å utvikle en atombombe sammen med Storbritannia og Canada. Under det hemmelige Manhattanprosjektet gjennomførte USA 16. juli 1945 Trinityprøvesprengningen, som var verdens første kjernefysiske prøvesprengning.
De to bombene som skulle brukes over de japanske byene, fikk tilnavn. Hiroshimabomben ble kalt «Little Boy», og Nagasakibomben «Fat Man» på grunn av den runde fasongen.
«Little Boy» var en 4 tonn tung bombe med en kjernefysisk ladning på uran-235. «Fat Man» veide 4,5 tonn, og den kjernefysiske ladningen besto av plutonium-239.
Eksplosjonen over Hiroshima thumb|Det som var igjen av Hiroshima etter bomben. (Kilde: Den amerikanske marinen) Klokken 08.15 ble Little Boy sluppet av bombeflyet Enola Gay og eksploderte 580 meter over bakken. Bomben laget en ildkule på over én million grader celsius og fikk i løpet av ett sekund en diameter på 280 meter. Overflatetemperaturen kom opp i ℃ og skapte en sterk og varm trykkbølge som smeltet kjøretøyer og bygninger og gjorde mennesker og dyr til støv.
Man regner med at sivilpersoner og militærpersonell i Hiroshima døde med det samme. Andre ble skadet direkte av gammastråling eller indirekte av trykkbølgen eller av bygninger som raste sammen. Rundt bygninger ble jevnet med jorden i eksplosjonen, mens ble sterkt ødelagt.
Eksplosjonen over Nagasaki Bombeflyet Bockscar skulle egentlig gått til Kokura, men byen var dekket av skyer og røyk. Niigata lå for langt unna, ettersom drivstoffet begynte å bli knapt. I stedet dro flyet til sekundærmålet Nagasaki. Skydekket lettet nok til at det kunne slippe bomben «Fat man» klokken 11.02. Bomben eksploderte 1650 fot (rundt 503 meter) over bakken, og sprengkraften er anslått å ha vært 21 kilotonn. Den eksploderte like over den ytre bydelen Urakami, der Urakamikirken, den største domkirken i Øst-Asia, lå.
80 prosent av bygningene innen to kilometer fra senteret ble jevnet med jorden. Men denne bomben hadde industriområder som hovedmål og ble sluppet utenfor byen. Derfor ble tapet av menneskeliv mindre enn i Hiroshima, selv om denne bomben hadde mye mer sprengkraft.
Ved slutten av året var mennesker som hadde opplevd angrepet, døde. Bare 150 av disse var militærpersonell.
Argumenter mot og for bombingen
Motstandere av bombingen mener at Japan var i ferd med å overgi seg. Man mener òg at det hadde vært mulig å demonstrere bombene uten å bruke dem mot mennesker. Det argumenteres også med at USA hovedsakelig slapp de to bombene for å avskrekke sovjeterne, da forholdet til Sovjet allerede var i ferd med å bli dårlig.
De som mener det var riktig å bombe, hevder at Japan fremdeles var kampdyktig, og at en invasjon av landet ville kreve hundretusener allierte soldater og millioner av japanske liv. En demonstrasjon av bomben kunne medført at de japanske styrkene var bedre forberedt i fall den faktisk måtte brukes. En forlengelse av krigen ville også koste liv i andre land som var okkupert av Japan, som Kina.
For krigsfanger i Japan – blant dem om lag 900 nordmenn – var det liten tvil: De takket bombene for å ha reddet deres liv.«Bomben reddet utvilsomt livet mitt. Jeg var bare skinn og bein, veide 40 kg og visste at jeg ikke kunne ha lenge igjen. Jeg hadde ikke klart meg gjennom de månedene en tradisjonell alliert invasjon av Japan ville tatt. Da hadde jeg bukket under.», fra «Reddet av atombomben», intervju med Torvald Kibsgaard (91) i VG Helg, lørdag 4. juli 2009
Bomben over Nagasaki ble likevel ikke den siste bomben som ble sluppet over Japan. 14. august ble Kumagaya utsatt for «konvensjonell» bombing, som medførte at 45 prosent av byen ble ødelagt, mens Nagasaki slapp noe billigere unna med 40 prosent ødeleggelse.Laurence Rees: I keiserens navn, forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5
Fundamentalt umoralsk
I 2020 uttalte Pave Frans følgende under sitt besøk i Hiroshima:Message from Pope Francis on the Plateau ローマ教皇フランシスコ台下からのメッセージPope on Hiroshima: Possession of nuclear weapons "immoral" | AP News
Terumi Tanaka, fra den japanske organisasjonen for overlevende etter atombomben Nihon Hidankyo, uttalte følgende:Tanaka, Terumi Speech Retrieved August 3, 2016]Atomic bomb survivors: Obama apology nice, but priority is disarmament
Nihon Hidankyo ble tildelt Nobels fredspris i 2024, og Terumi Tanaka var representant ved Nobelprisseremonien.Japanese atomic bomb survivor warns nuclear taboo is at risk in Nobel Peace Prize speechHibakusha gives Nobel Peace Prize speech
Dehumanisering Historikeren James J. Weingartner ser en sammenheng mellom American mutilation of Japanese war dead og bombingen.. Ifølge Weingartner var begge delvis et resultat av en dehumanisering av fienden. "[D]et utbredte bildet av japanerne som under-mennesker utgjorde en følelsesmessig kontekst som ga en ytterligere begrunnelse for beslutninger som resulterte i døden til hundretusenvis.". På den andre dagen etter bombingen av Nagasaki uttalte president Truman: "Det eneste språket de ser ut til å forstå er det vi har brukt for å bombe dem. Når du må håndtere et dyr, må du behandle ham som et dyr. Det er svært beklagelig, men likevel sant.".
Intimidere Sovjetunionen I 2003 sa Nelson Mandela, som motsatte seg Apartheid i Sør-Afrika, følgende om Hiroshima- og Nagasaki-bombingene:Nelson Mandela and the Bomb -Huffpost
57 år siden, da Japan var i retrett på alle fronter, bestemte de (USA) seg for å slippe atombomben på Hiroshima og Nagasaki. Drepte mange uskyldige mennesker, som fortsatt lider av effektene av disse bombene. Disse bombene var ikke rettet mot japanerne. De var rettet mot Sovjetunionen. For å si, se, dette er makten vi har. Hvis du våger å motsette deg det vi gjør, er dette hva som vil skje med deg. Fordi de er så arrogante, bestemte de seg for å drepe uskyldige mennesker i Japan som fortsatt lider av det.
Denne uttalelsen ble gitt under diskusjoner om Irak-krigen.Africa: Mandela & Africa on Iraq, 02/06/03 UNIVERSITY OF PENNSYLVANIA - AFRICAN STUDIES CENTER
Virkningen av bombene VG-artikkel fra 1945 «Det ser ut som en veldig dampveivals har fart over Hiroshima», fortalte en av rekognoseringsflygerne, som i dag vendte tilbake etter en tur over den atomsprengte japanske havneby. «Vi har aldri sett maken til slike ruiner. De ligner ikke det vi har sett i Europa, hvor husrekkene står som tanngarer. Her er alt jevnet fullstendig med jorden. Det hele er blitt en eneste diger svart flekk som det fremdeles ryker av». «Det virker som om byen er kastet på sjøen,» fortalte en annen flyger.
(Kilde: VG, 9. august 1945, s. 1)
VG-artikkel fra 1945