Aleksandr Artemjevitsj Bekzadjan (Александр Артемьевич Бекзадян, født 1879 i Sjusja, død 1. august 1938 utenfor Moskva) var en sovjetisk diplomat og politiker. Han var Sovjetunionens sendemann til Norge fra 1930 til 1934.
Før revolusjonen Bekzadjan stammet fra en embetsmannsfamilie. Han deltok på bolsjevik-partiets møte i Paris i 1911, hvor han ble innvalgt som medlem av komitéen for bolsjevikenes utenlandsorganisasjon (KZO). Han deltok også på kongressen i Basel i 1912, og var Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiets utsending til Det tyske sosialdemokratiske partiets landsmøte i Jena i 1913. I 1914 vendte han tilbake til Russland, hvor han drev partiarbeid i Transkaukasus.
Etter revolusjonen Etter februarrevolusjonen arbeidet han først i Baku, og senere i Nord-Kaukasus. Fra 1920 til 1921 var han visepresident i den revolusjonære komitéen (Revkom) og folkekommissær for utenrikssaker i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikken. I 1921 var han blant delegatene på den tiende kommunistpartikongressen, og i 1922 blant medlemmene av den sovjetiske delegasjonen til Genova-konferansen. Han arbeidet ved den sovjetiske handelsrepresentasjonen i Tyskland fra 1922 til 1926, og var visepresident i folkekommissærenes råd (Sovnarkom) og folkekommissær for handel i Den transkaukasisiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken fra 1926 til 1930. Fra 1930 var han Sovjetunionens sendemann til Norge, og fra 1934 til 1937 i Ungarn.
21. november 1937 ble Bekzadjan arrestert, beskyldt for kontrarevolusjonær virksomhet og dømt til døden av militærkollegiet i Sovjetunionens høyesterett (VKVS). Dommen ble fullbyrdet 1. august 1938 på skytefeltet Kommunarka. Han ble rehabilitert i 1956.
Referanser
Kategori:Sovjetiske ambassadører Kategori:Sovjetunionens ambassadører til Norge Kategori:Ambassadører til Ungarn Kategori:Personer fra Nagorno-Karabakh