thumb|Erhard Joseph Brenzinger (litografi). Prosesjon på vei til Hambach slott med et flagg med samme farger som det fremtidige tyske flagget, men i motsatt rekkefølge, gyldent oppe og svart nede. miniatyr|Hambach-slottet på Schlossberg. Hambach-festen var en politisk massemønstring i Bayern, Tyskland, holdt fra 27. til 30. mai 1832. Den regnes ifølge Bundeszentrale für politische Bildung, som den viktigste hendelse i den tyske nasjonalstatens og det tyske demokratiets historie.

Massemønstringen var uttrykk for en voksende demokratisk folkebevegelse i Tyskland, inspirert av junirevolusjonen 1930 i Paris. Inntil 30 000 mennesker fra de tyske forbundsstatene, og i tillegg Polen, Frankrike og Storbritannia, samlet seg på ruinene av Hambach slott i nærheten av Neustadt an der Weinstraße. Det ble den til da største politiske demonstrasjon i Tyskland.

I talene ble det fremsatt krav om samling av den tyske nasjon. Det ble i tillegg krevd menings-, ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet, og likestilling mellom kvinner og menn.

Bakgrunn Det tyske forbund i 1815 ble en skuffelse for de tyske liberale. Det var et løst statsforbund bestående av 38 selvstendige stater, og hadde som hovedformål å opprettholde den ytre og indre sikkerhet til Tyskland. Tyske fyrster var dessuten mot den voksende liberalistiske bevegelse i landet, og ønsket ingen reell tysk samling.

Julirevolusjonen i Paris i 1830 førte «borgerkongen» Ludvig Filip til den franske tronen. Han var positiv til både nasjonale, liberale og demokratiske krefter i Europa. Frankrike fikk i 1830 en ny grunnlov som anerkjente folkesuverenitetsprinsippet. Dette fikk ringvirkninger over store deler av Europa. Det ble uro i Polen, kongeriket Sachsen, hertugdømmet Braunschweig, kurfyrstedømmet Hessen-Kassel og Italia. Den belgiske revolusjonen var også en seier over monarkiet og styrket den frihetlige tankegangen i Europa.

Den politiske oppvåkningen gjorde seg ikke minst gjeldende sørvest i Tyskland, langs grensen til Frankrike. Kravene om mer frihet og demokrati var heller ikke lengre begrenset til den akademiske ungdommen, slik det hadde vært under Wartburgfesten i 1817. Hambach-festen viste at frihetstanken hadde spredt seg til brede kretser av alminnelige borgere og håndverkere.

Journalistene Johann Georg August Wirth (1789–1848) fra München og Philipp Jakob Siebenpfeiffer (1789–1845) fra Pfalz, så grunnlovsfeiringen som sin mulighet. De inviterte til en annen fest de påfølgende dagene, en tysk nasjonalfeiring, Nationalfest der Deutschen. De ønsket å vise styrken til sin forening for å støtte den frie presse. Foreningen var stiftet i Zweibrücken, så sent som i januar 1832. Journalisten Ludwig Börne var invitert som gjest. Deltakere under demonstrasjonen

Opptakten Da Bayerns grunnlovsdag skulle feires den 26. mai 1932, skrev pressen at feiringen skulle finne sted på ruinene til Hambach slott. Bayerns grunnlov fra 1818 var en av de første forfatningene i Tyskland som inneholdt regler om folkerepresentasjon. Hambach lå på dette tidspunktet innenfor Rheinkreis. Wienerkongressen hadde innlemmet Rheinkreis i kongeriket Bayern. I dette området som også ble kalt det bayerske Pfalz, var lovene fremdeles noe friere enn ellers i Bayern.

Demonstrasjonens forløp Arrangørene hadde regnet med ca. 1 000 besøkende, men til slutt møtte ifølge politiet 30 000 mennesker fra alle samfunnslag. Siebenpfeiffer anslo selv at 60 000 mennesker var samlet under møtet. De fremmøtte var arbeidere, studenter og parlamentsmedlemmer. De fleste kom fra Pfalz, men også fra andre land som Frankrike og Polen.

Det ble holdt rundt 20 taler under festen. Det ble fremsatt krav om samling av den tyske nasjon, og i tillegg menings-, ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet. Det ble også krevd likestilling mellom kvinner og menn. Dette ville innbære at fyrstenes makt måtte vike. De fleste talere gikk inn for republikken og venneskapet mellom folkene. Johann Georg August Wirth som var en av initiativtakerne, krevde til og med en føderal republikk i et konføderativt Europa.

«Svart, rødt og gyldent» som alminnelig nasjonalsymbol Under demonstrasjonen bar demonstrantene kokarder og faner i fargene gyldent, rødt og svart. Det dreide seg om tre farger som de tyske studenforeningene hadde hentet fra det gamle tyske riksbanneret. Dette var nå første gang disse fargene ble brukt som et alminnelig tysk nasjonalsymbol. Fargene ble siden gjentatt i flaggene til Weimarrepublikken, DDR og Forbundsrepublikken Tyskland, men i en annen rekkefølge: svart, rødt, gyldent.

Etterspill Myndighetene slo hardt ned på Wirth, Siebenpfeiffer og 11 andre blant arrangørene, som ble dømt til fengselsstraffer. Et armekorps på 8 500 mann ble stasjonert i Pfalz for å sikre mot gjentakelser.

Ettermæle Den regnes av Bundeszentrale für politische Bildung (bpb) som den viktigste hendelse i den tyske nasjonalstatens og det tyske demokratiets historie. Den senere tyske presidenten Theodor Heuß karakteriserte ved hundreårsjubileet av Hambach-festen i 1932, demonstrasjonen som den første politiske folkeforsamling i nyere tysk historie. For den politiske selvforståelse og Forbundsrepublikken Tysklands demokratihistorie spiller Hambach-festen i følge bpb en stor rolle. Organisasjonen slår samtidig fast at nasjonalistiske, høyrepopulistiske og høyreekstreme krefter har forsøkt å bruke denne del av historien til sin fordel.

I mai 2018 og juni 2019 ble det på samme sted arrangert det som ble kalt Neues Hambacher Fest, tysk for den nye Hambach-festen. Arrangør var Max Otte, styreleder i Desiderius Erasmus Stiftung, en organisasjon som står partiet AfD nær. Arrangementet var omstridt, og det ble stilt spørsmål om AfD ønsket å kapre Hambach-festen. Det ble sagt at ønsket om nye grenser og nasjonalisme og avvisning av flyktninger til Europa hadde lite med ånden i Hambach-festen å gjøre.

Se også

Vormärz (1815) Wartburgfesten (1817) Revolusjonen i 1830 Novemberoppstanden (1830–1831) Gaibacherfesten (1832) Marsrevolusjonen (1848)

Fotnoter

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Tysklands historie (1814–1871) Kategori:Rhinprovinsen