Sven Verner Furberg (1920–1983) var en prisbelønt norsk kjemiker, biolog og krystallograf, kjent for sin spiralmodell av DNA fra 1949.
Etter examen artium 1940 og cand.real. fra Kjemisk institutt (UiO) 1946, tok han doktorgrad på strukturene i cytidin ved Birkbeck, University of London 1949. Han klarte å måle vinklene mellom ulike atom i DNAets fire byggesteiner (nukleotider), og la frem en spiralmodell med vinkelrett plasserte baser (delmolekyler) pekende innover (ikke utover), men med bare én nukleotidkjede, et arbeide James D. Watson og Francis Crick refererte til i 1953 på vei mot Nobelprisen i fysiologi eller medisin de mottok i 1962. Furberg var på UNESCO-oppdrag i Uruguay som ekspert i krystallografi ved Universitetet i Montevideo 1955-56 og tidvis dosent ved Universitetet i Bergen. Fra 1957 var han dosent ved UiO etter Milda Prytz (1891–1977), og han overtok i 1966 professoratet etter Otto Bastiansen ved Universitetet i Oslo. Furberg etablerte i tiden frem til 1983 blant annet en lab for studie av kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger.
Verv og premier Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1966 innvalgt i den europeiske organisasjon for molekylærbiologi redaktør Acta Chemica Scandinavica, serie A, delen for uorganisk og fysikalsk kjemi fra 1975
Utgivelser
Referanser
Kategori:Norske kjemikere Kategori:Norske biologer Kategori:Norske forskere Kategori:Norske kjemiprofessorer Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Personer fra tidligere Sande kommune i Vestfold Kategori:Personer fra Holmestrand kommune