Lorentz Eldjarn (født 23. mars 1920 i Måsøy, død 11. februar 2007 i Bærum) var en norsk lege med doktorgrad som var professor ved Universitetet i Oslo. Han ledet utviklingen av norske sykehus-laboratorier fra 1950-tallet og utover. Han hadde examen artium 1939 og var fengslet på Grini 1943–45 der han med Olav Foss bygde sykehus-laboratorium. Etter cand.med. eksamen i 1947 studerte han kjemi et par år, var assistent ved Fysiologisk Institutt 1949-50 og i 1950 gjest hos den svenske biokjemikeren Hugo Theorell som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1955. Eldjarn ledet fra 1951 lab-oppbyggingen ved Radiumhospitalet der han ble overlege ved biokjemisk avdeling. Samtidig forsket han og disputerte for dr.med. graden i 1954 på avhandlingen The metabolism of cystamine and cysteamine. Studies on the formation of taurine in mammals, og var fra 1959 ved Rikshospitalet der han overtok professoratet i klinisk kjemi etter Asbjørn Følling. Eldjarn stod bak den nye Statens fysiokjemikerskole i 1967.
Eldjarn etablerte i 1963 Sero A/S som laget utstyr for prøvetaking og meldte i 1978 overgang dit fra universitetet.
Verv og utmerkelser Skandinavisk Selskap for Klinisk Kjemi og Klinisk Fysiologi, formann 1961–63 Landsforeningen mot kreft, viseformann 1968–77 Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1963 Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1967 «Distinguished Clinical Chemist Award» og det tredje æresmedlemskapet i International Federation of Clinical Chemists (IFCC) Anders Jahres medisinske pris 1976
Referanser
Kategori:Norske leger Kategori:Norske forskere Kategori:Norske kjemikere Kategori:Norske medisinprofessorer Kategori:Norske biokjemikere Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Personer fra Måsøy kommune Kategori:Norske gründere Kategori:Fødsler i 1920 Kategori:Dødsfall i 2007