Militær delelinje (eller våpenhvilelinja) er landegrensa eller delelinja mellom Nord-Korea og Sør-Korea. På hver side av linja finnes den demilitariserte sonen i Korea. Begge grenselinjene ble etablert som en følge av våpenhvileavtalen som avsluttet kamphandlingene under Koreakrigen i 1953.Den militære delelinja ble etablert og definert i våpenhvileavtalen (Korean Armistice Agreement), Artikkel I, paragrafene 1–11. Våpenhvilevatalen inkluderer bestemmelser knyttet til både den demilitariserte sonen og den militære delelinja, men disse gjelder ikke i Gulehavet eller Japanhavet. Nordlig grenselinje var opprinnelig ikke en del av den militære delelinja. Nord-Korea og FN-kommandoen ble ikke enige om å forlenge grenseområdet ut over den militære delelinja på land da avtalen tok til å gjelde den 27. juli 1953.
I Gulehavet er de to koreanske statene delt av en de facto sjøgrense, Nordlig grenselinje, ensidig satt opp av FN-kommandoen i 1953.Ryoo, Moo Bong. (2009). «The Korean Armistice and the Islands» p. 5. Strategy research project at the U.S. Army War College; sitat, «Strategic Consequences of the Agreement. The agreement to retain the five islands under UNC control has shaped many aspects of the security environment of the Korean Peninsula. The most obvious and prominent consequence is the establishment of the Northern Limit Line (NLL). The NLL has served as a practical maritime borderline and an effective means to separate the forces and thus prevent military clashes between th two Koreas»; sammenlign med Kim, Kwang-Tae. «After Exchange of Fire, N. Korea Threatens More Strikes on South» Time (US). 23. november 2010. Nordlig grenselinje er ikke omtalt i våpenhvileavtalen.Pak, Hŭi-gwŏn. (2000). The Law of the Sea and Northeast Asia: a Challenge for Cooperation, p. 108; sitat, «Under the 1953 Armistice Agreement, the Military Demarcation Line was drawn across the Korean peninsula. Since no maritime demarcation line was specified in the Armistice Agreement, however, the United Nations Command drew the NLL....»
Delelinje på land thumb|250px|Skilt som markerer den militære delelinja. thumb|250px|Skilt som markerer den militære delelinja ved Bridge of No Return. Den demilitariserte sonen løper nær den 38. breddegrad og er vel 248 km lang. Amerikanske og sørkoreanske soldater patruljerer langs grenselinja på sørkoreansk side, mens nordkoreanske soldater patruljerer langs den nordkoreanske siden av grensa.
På koreansk kalles delelinja for Hyujeonseon (휴전선), som betyr «våpenhvilelinja»See, e.g., Dictionary – Definition of armistice. Den refereres av og til som Gunsa Bungye-seon (군사분계선), som direkte oversatt betyr «militær delelinje». I dagligtale benyttes gjerne begrepet Sampalseon (삼팔선, «38. breddegrad»), som er relatert til slutten av andre verdenskrig da det ble benyttet for å beskrive den koreansk-koreanske grensa.
Linja i seg selv er markert i terrenget med 1292 identiske skilt som er plassert langs grensa som deler Koreahalvøya. Mot nord viser skiltene tekst skrevet på chosongul og kinesisk, mens mot sør er det skiltet med hangul og engelsk. Skiltene er ikke byttet ut siden de ble satt opp første gang.
Det har vært en rekke militære hendelser av varierende alvorlighetsgrad langs den militære delelinja siden våpenhvileavtalen tok til å gjelde i 1953.
Våpenhvileavtalen er den viktigste kilden som definerer delelinja.Compare, e.g., Van Dyke, Jon M., Mark J. Valencia and Jenny Miller Garmendia. "The North/South Korea Boundary Dispute in the Yellow (West) Sea,". Marine Policy 27 (2003), 143–158. Våpenhvilen overvåkes av medlemmer i Neutral Nations Supervisory Commission, som består av sveitsiskeSwiss Armed Forces "NNSC in Korea" 2011 og svenskeSwedish Armed Forces "NNSC – Korea militære.
De jure-terminologi for den militære delelinja er «Military Demarcation Line» (MDL), og den gjelder fremdeles ettersom våpenhvileavtalen ikke er endret siden den ble signert. Bruken av navnet er imidlertid ikke nevnt spesifikt i våpenhvileavtalen.map in New York Times (US), map in Daily Mail (UK)
Det uløste spørsmålet etter Koreakrigens slutt viser de unike og regionspesifikke forholdene denne konflikten har.Clark, Gregory. "The N. Korea conundrum," Japan Times. 1. desember 2010. Selv om våpenhvileavtalen spesifiserer hvor delelinja og den demilitariserte sonen skal gå på land, nevnes det ingenting om slike på havet eller i overgangen mellom land og hav.Glionna, John M. "Sea border a trigger for Korean peninsula tension," Los Angeles Times (US). 6. januar 2011
Historisk kontekst thumb|350px|Omstridt farvann i Gulehavet mellom Nord-Korea og Sør-Korea:Ryoo, p. 13. A: FN-kommandoens nordlige grenselinje fra 1953"Factbox: What is the Korean Northern Limit Line?" Reuters (UK). 23. november 2010. B: Nord-Koreas maritime krav; den maritime grenselinja fra 1999Van Dyke, Jon et al. "The North/South Korea Boundary Dispute in the Yellow (West) Sea," Marine Policy 27 (2003), 143–158; mer at "Inter-Korean MDL" er benyttet fordi dette kommer fra en akademisk kilde og at forfatterne har vært nøye nok til å inkludere sitatene som over. I et videre perspektiv er den maritime delelinja som, vist her ikke en formell forlengelse av den militære delelinja, sammenlign for eksempel med "NLL—Controversial Sea Border Between S.Korea, DPRK, " People's Daily 21. november 2002
Plasseringen av øyene på kartet refekterer plasseringen av den maritime grensa, og inkluderer 1–Øygruppa Yeonpyeong2–Baengnyeongøya3–Daecheongøya
4-Jung-gu (Incheon internasjonale lufthavn), 5-Seoul, 6-Incheon, 7-Haeju, 8-Kaesong, 9-Ganghwa, 10-Bukdo-myeon, 11-Deokjeokøya, 12-Jawol-myeon, 13-Yeongheung-myeon
Kort etter signeringen av våpenhvileavtalen, trakk FN-kommandoen ensidig en grenselinje i sjøen.Kim Young-koo. "A Maritime Demarcation Dispute on the Yellow Sea: Republic of Korea," Journal of East Asia and International Law (JEAIL), Volume 2, Number 2. Nordlig grenselinje viser egentlig den nordligste linja sørkoreanske fartøy kan benytte, og er egentlig ikke en grenselinje som sådan, som det er oppnådd enighet omkring. "Modern meaning of Korea’s maritime line," The Hankyoreh (ROK). 15. oktober 2007. Våpenhvileavtalen sier at FN-kommandoen og Nord-Korea kan bli enige om en avtale som forlenger den militære delelinja inn i Gulehavet.
I 1999 erklærte Nord-Korea ensidig sin egen maritime delelinje i Gulehavet,Zou, Keyuan. (2005). Law of the Sea in East Asia: Issues and Prospects, p. 7; sitat, «In response to the unilateral NLL, the North Korean authorities declared after the 1999 incident (on 2 September 1999), that they had set up a 'North Korean Military Demarcation Line in the West Sea (Yellow Sea)' which overlaps with the existing NLL»; Lee, Hy-Sang Lee. (2001). North Korea: a Strange Socialist Fortress, p. 191}; «South Korea is a criminal without principle – Noth Korea» Sir Lanka Guardian, 15. november 2010. og kalte den for en inter-koreansk militær delelinje i Gulehavet."NLL—Controversial Sea Border Between S.Korea, DPRK, " People's Daily (PRC), 21. november 2002.
Den geografisk eksakte plasseringen til de ulike grensedragningene varierer. «Two Killed In Sea Crash» St. Joseph Gazette (US). 24. desember 1962; sitat, «The gunboats clashed near Island in the Yellow Sea just south of the military demarcation line, the South Korean announcement said»; «Ships Trade Fire I With Reds» News And Courier (US). 28. mai 1967; sitat, «The shelling occurred near the military demarcation line separating North and South Korea. A ROK spokesman said that ships were in the area to protect fishing boats»; «Red Korea Seizes Boat, 20 Crewmen» Free Lance-Star (US). 5. juni 1970; sitat, «The general area is near the seaward extension of the military demarcation line that separates South Korea from the Communist North»; «In Korean Flareup» Miami News (US). 27. februar 1975; sitat, «... North Korean vessels found cruising about 20 miles south of the extension of the military demarcation line between the two Koreas»; «North Korea Returns 12 South Koreans» Toledo Blade (US). 20. oktober 1985; sitat, «... fishing in international waters waters about 40 miles west of the South Korean island of Paeknyong-do near the western sea extension of the military demarcation line dividing the Koreas»
Enkelte mener at den eksisterende de facto forlengelsen av den militære delelinja på land fra 1953 har en viktig praktisk funksjon.Ryoo, p. 11; sitat, «The NLL has served as an effective means of preventing military tension between North and South Korean military forces for 46 years. It serves as a practical demarcation line, which has contributed to the separation of forces». --1999. 6. 11, FN-kommandoen; Aigner, Erin og Haeoun Park. «Military Strike in the Waters Between North and South Korea»" New York Times. 23. november 2010; Williams, David og Peter Simpson. «Korea on the brink: South warns of retaliation after North's shellfire strike kills two marines» Daily Mail, 24. november 2010.
Etter mer enn 50 år har sørkoreanere funnet seg til rette med den koreansk-koreanske grensa,«DPRK declares five more no sail zones off coast» China Daily 2. januar 2010; sitat, «NLL was fixed unilaterally by the US-led United Nations Command after the 1950–1953 Korean War. South Korea holds the NLL as the de-facto western inter-Korean border, but the DPRK rejected the NLL and only recognized the demarcation line it drew in 1999, which was further south of the NLL». som har vært uendret siden 1953.Ryoo, p. 10; sitat, FN-kommandien slo fast i august 1999: «... the NLL issue was nonnegotiable, because the demarcation line had been recognized as the de facto maritime border for many years by both Koreas». Kartet til høyre viser at området som omfatter den nordlige grenselinja og nordkoreas maritime delelinje representerer overlappende maritime juridiske krav.Van Dyke (2003) 143–158, 144; sitat, «North Korean MDL declaration», som siterer «Koreas' North rejects maritime border with South in West Sea», Central Broadcasting Station, 2. september 1999; ... «North Korea issues communiqué on navigation around Yellow Sea islands», Central Broadcasting Station, 23. mars 2000; sammenlignet med Ryoo, pp. 13–15. Nord-Korea avviser den nordlige grenselinja og anerkjenner bare sin egen maritime grense fra 1999, lenger sør enn den nordlige grenselinja går.
Se også Delingen av Korea Panmunjom
Referanser
Litteratur Lee, Hy-Sang Lee. (2001). North Korea: a Strange Socialist Fortress. Westport, Connecticut: Praeger. 10-ISBN 0-275-96917-7/13-ISBN 978-0-275-96917-2; OCLC 237388400 Pak, Hŭi-gwŏn. (2000). The Law of the Sea and Northeast Asia: a Challenge for Cooperation. Boston: Kluwer Law International. 10-ISBN 90-411-1407-6/13-ISBN 978-90-411-1407-5; OCLC 154667938 Van Dyke, Jon M., Mark J. Valencia and Jenny Miller Garmendia. "The North/South Korea Boundary Dispute in the Yellow (West) Sea,". Marine Policy 27 (2003), 143–158. Zou, Keyuan Zou. (2005). Law of the Sea in East Asia: Issues and Prospects. London: Routledge. 10-ISBN 0-415-35074-3/13-ISBN 978-0-415-35074-7; OCLC 55960798
Kategori:Koreakrigen Kategori:Sør-Koreas historie Kategori:Nord-Koreas historie Kategori:Landegrenser Kategori:1953 i Sør-Korea Kategori:1953 i Nord-Korea