For skipet med samme navn, se DS «Hera»; For kvinne-fotogruppe med samme navn, se Hera (fotogruppe).
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og homerisk gresk) var i gresk mytologi gift med og samtidig en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon. Hennes fremste funksjon var som gudinne for kvinner og ekteskap. Hennes parallell i romersk religion var Juno.Larousse Desk Reference Encyclopedia, The Book People, Haydock, 1995, s. 215. Hennes mor var Rhea, og hennes far Kronos.
Hera ble framstilt som majestetisk og høytidelig, ofte på en trone og kronet med polos (en høysylindrisk krone båret av flere store gudinner). Hun kunne holde et granateple i hånden, symbolet på fruktbart blod og død, og en erstatning for det narkotiske ekstraktet fra opiumvalmuen.Ruck, Carl A.P., & Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth. Hun kunne også holde en kongelig stav med en lotusblomst i enden. Hera, theoi.org Tidvis kunne hun avbildes med en kongelig løve eller en gjøk eller hauk hos seg. En forsker på gresk mytologi, Walter Burkert, skrev at det finnes spor av et tidligere bildeforbud av henne, hvor hun fremstilles som en søyle i Argos, og som en planke på Samos.Burkert, Walter (1985): Greek Religion, Harvard University Press, s. 131 Kua, løven, og påfuglen var betraktet som hellige for henne.
Hera var kjent for sin sjalusi, særlig mot Zevs' mange elskerinner og avkom, men også mot dødelige som satt seg opp mot henne, slik som med Pelias. Ikke minst krenket prins Paris av Troja henne ved å utnevne Afrodite til den vakreste av alle gudinner, noe som gjorde henne til hans motstander.
I trojanerkrigen tok hun derfor parti mot ham, og i Iliaden 4,8 viser Zevs seg fiendtlig mot sin kone, idet han kritiserer henne for å hjelpe Menelaos i trojanerkrigen og kaller henne «Hera fra Argos».Homer: Iliaden 4,8, perseus.tufts.edu I Iliaden skildres hun også som brud, pyntet med øreringer etter assyrisk mote:Michael Grant (1914–2004): The rise of the Greeks, New York 1987, (s. 354) Hera festet da øreringer i sine gjennomhullede øreflipper, hver med tre juveler, et fortryllende glitter. Heras og Zevs' bryllup i Iliaden, pressbooks.library.toronto
I likhet med korngudinnen Demeter lånte Hera karakteristiske trekk fra den førgreske store gudinne.Burkert, Walter ( 1983): Homo Necans, s. 79f. Sitat: «The goddesses of Greek polytheism, so different and complementary, are nonetheless, consistently similar at an earlier stage, with one or the other simply becoming dominant in a sanctuary or city. Each is the Great Goddess presiding over a male society; each is depicted in her attire as Mistress of the Beasts, and Mistress of the Sacrifice, even Hera and Demeter.» Hera delte epitetet boopis («kvige-øyet», «med øyne som en kvige») med Hades, dødsrikets gud. Det var ingenting skammelig ved å bli sammenlignet med en ku, som de gamle grekere oppfattet som en majestetisk skapning.Heras kult, theoi.comHeras epiteter, leukolenos.tumblr.com thumb|left|Hera på tronen, med granateple i hånden. Paestum, Italia.
Etymologi Navnet Hera viser til en rekke felles utelukkende etymologier; en mulighet er at det er forbundet med hōra (ὥρα), «sesong», og å tolke det som moden for ekteskap. I henhold til Platon er det eratē (ἐρατή, «avholdt», «elsket») ἐρατός hos LSJ da det er sagt at Zevs giftet seg med henne av kjærlighet. Platon: Cratylus, 404c I henhold til Plutark var Hera et allegorisk navn og et anagram for aēr (ἀήρ, «luft»). Plutark: On Isis and Osiris, 32 Slik begynner seksjonen om Hera i Walter Burkerts Greek Religion. Burkert (1985), s. 131. I en fotnote nedtegner han andre forskeres argumenter «for meningen ‘herskerinne’ som en hunkjønnsutgaven av heroer, ‘herre’.» John Chadwick, en dechiffrerer av Linear B, bemerket at «hennes navn kan være forbundet med hērōs, ἥρως, ‘hero’, men det er ingen hjelp ettersom også dette ordet er etymologisk uklart.» Chadwick, John (1976): The Mycenaean World, Cambridge University Press, s. 87. A.J. van Windekens har foreslått «kvige», i overensstemmelse med Heras vanlige epitet βοῶπις (boōpis, «kuøyne»). E-ra opptrer i mykenske Linear B-tavler. Hêra/Hêrê kan også være identisk med kera, «herskerinne», akkurat som Zevs ble kalt for erros i aiolisk gresk.
Mytologisk bakgrunn Hera var i henhold til en del redegjørelser den eldste datteren til Rhea og Kronos, og var søster av Zevs. En annen redegjørelse nevner Hestia som den eldste datteren, og Lactantius Lactantius, i. 14 mener at hun var tvillingsøster av Zevs. Sammen med sin søsken ble hun svelget av Kronos, men sluppet fri av Zevs som slapp unna ved at faren isteden svelget en stein i den tro at det var hans nyfødte barn. I henhold til homeriske hymner Homeriske hymner, Il. xiv. 201, &c. ble hun oppfostret av Okeanos og Tethys. Etter at Zevs hadde gått til opprør mot sin far og selv tatt tronen som øverste gud i gudeverden, ble hun himmeldronning. Denne fortellingen ble siden framstilt og variert på ulikt vis i andre tradisjoner.
Zevs vant Hera med list. han skapte seg til en gjøk og søkte ly ved brystene hennes under en regnbue. Blomstene sprang ut der de lå, en sky tilslørte dem, og det skjedde et bryllup mellom himmel og jord. Hun fødte ham tre barn: Ares, krigsguden; Eileithyia, fødselgudinnen; og Hebe, ungdommens gudinne.Pinsent, John (1969): Greske myter og sagn, Oslo, s. 16
Heras kult thumb|«Barberini Hera»-type, romersk kopi av gresk original fra 400-tallet f.Kr., Museo Chiaramonti thumb|Heras tempel i Agrigento, Magna Graecia (Sicilia). Hera kan ha vært den første som grekerne dediserte en lukket tempelhelligdom med tak. Det skjedde på Samos rundt 800 f.Kr. Selve alteret var foran tempelet under åpen himmel. Helligdommen ble senere erstattet av Heraion, et av de største greske templer noe sted. Det er dog så mange templer bygget på dette stedet at det er en vanskelig og forvirrende oppgave for arkeologene å datere med sikkerhet. Schmidt, Gerhard (1986): Kyprische Bildwerke aus dem Heraion von Samos, Samos, vol. VII. Kypriotisk votivgaver i terrakotta er datert så tidlig som slutten av 700-tallet f.Kr. Kyrieleis, Helmut (1993): «The Heraion at Samos» i: Marinatos, Nanno & Hägg, Robin (red.): Greek Sanctuaries: New Approaches, s. 128. Sitat: «The inconspicuous beginnings of the altar may perhaps date back to late Mycenaean times.»
Det er kjent at templet opprettet av skulptører og arkitekter tilhørende Rhoikos ble ødelagt en gang mellom 570-560 f.Kr. Det ble erstattet av et nytt tempel i tiden 540-530 f.Kr. av tyrannen Polykrates. I et av disse templene var det en skog av 155 søyler. Det er dog ikke funnet fliser, noe som antyder at det enten aldri ble fullført eller var uten tak.
Tidligere helligdommer som var dedisert til Hera er mindre uklare. Det var av mykensk type som ble kalt for «hushelligdommer». Nilsson, Martin Persson (1950): The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion, Lund, pt. I.ii «House Sanctuaries», s. 77-116; Catling, H. W. (1989): «A Late Bronze Age House- or Sanctuary-Model from the Menelaion, Sparta» i: BSA 84, s. 171-175. Utgravninger på Samos har avdekket votivofringer, mange av dem fra slutten av 700- og 600-tallet f.Kr., noe som viser at Hera på Samos ikke var kun en lokal gresk gudinne i Egeerhavet: museet der inneholder figurer av guddommer og lignende gjenstander fra Armenia, Babylon, Iran, Assyria, Egypt. Det er vitnemål på omdømmet til denne helligdommen og den store tilstrømningen av pilegrimer. Når denne store gudinnen, som også hadde et av de tidligste templer ved Olympia, og to av de store greske templer i Paestum i Italia på 500- og 400-tallet f.Kr., er det stor kontrast i Homers framstillingen av den rasende furien Hera og andre tilsvarende myter av henne som en «bortimot... komisk figur» i Burkerts beskrivelse. Burkert (1985), s. 132, inkluderende sitat; Burkert (1998): Orientalizing Revolution.
Selv om det største og tidligste frittstående tempel for Hera var Heraion på Samos, ble Hera på det greske fastlandet særlig dyrket som Hera Argeia (Hera fra Argos) «argive», Merriam-webster ved hennes helligdom som sto mellom de tidligere mykenske bystatene Argos og Mykene, Chadwick, John (1976): The Mycenaean World, Cambridge University Press, s. 89. Hennes navn opptrådte, sammen med Zevs og Hermes, i en Linear B-inskripsjon (Tn 316) ved mykenske Pylos. hvor festivalene Heraia til hennes ære ble feiret. «Blant samtlige byer på jord er trende meg kjærest: Argos og Sparta og staden med gatene brede, Mykene», lar Homer henne erklære i Iliaden. Homer: Iliaden, Fjerde sang, s. 56 i P. Østbyes oversettelse 1980 Det er også templer for Hera i Olympia, Korint, Tiryns, Perakora og som nevnt på den hellige øya Delos. I Magna Graecia, det greske området i sørlige Italia, ble det bygget to doriske templer ved Paestum mellom 550 og 450 f.Kr. Et av dem, som lenge ble tilskrevet Poseidon, ble på 1950-tallet endelig identifisert som et andre tempel for Hera.Sestieri, P.C. (1960): Paestum, the City, the Prehistoric Acropolis in Contrada Gaudo, and the Heraion at the Mouth of the Sele, Roma, s. 11 etc. Sitat: «Det er merkelig at det ikke noe tempel ble dedisert til Poseidon i en by oppkalt etter ham.» Paestum ble opprinnelig kalt for Poseidonia. Kanskje var det et ved Sele, bosetningen som var opprettet før Paestum, har Sarantis Symeonoglou foreslått, se Symeonoglou, Sarantis (våren 1985): «The Doric Temples of Paestum» i: Journal of Aesthetic Education, 19.1, spesialutgave: Paestum and Classical Culture: Past and Present, s. 50. På Euboia ble festivalen for den store Daedala, helliget Hera, feiret i en syklus på 60 år.
Heras betydning i den tidlige arkaiske perioden er bevitnet av store byggeprosjekter som utført til hennes ære. Templene til Hera i de to hovedsentrene for hennes kult, Heraion på øya Samos og Heraion i Argos i Argolida på 700-tallet f.Kr. er de aller tidligste monumentale greske templene som ble konstruert.
Heras tidlige betydning thumb|Hera og Zevs (i form av Juno og Jupiter), maleri av Annibale Carracci (1560–1609). Både Hera og Demeter har mange karakteristiske trekk av førgresk store gudinne. Burkert, Walter ( 1983): Homo Necans, s. 79f. Sitat: «The goddesses of Greek polytheism, so different and complementary, are nonetheless, consistently similar at an earlier stage, with one or the other simply becoming dominant in a sanctuary or city. Each is the Great Goddess presiding over a male society; each is depicted in her attire as Mistress of the Beasts, and Mistress of the Sacrifice, even Hera and Demeter.»
I henhold til Homerisk hymne III til Apollon på Delos, holdt Hera igjen fødselgudinnen Eileithyia for å forhindre den allerede gravide Leto fra å føde ettersom faren til barnet var Zevs. Andre gudinner til stede på Delos sendte Iris og straks hun satt foten på øya begynte den guddommelige fødselen. I myten om Herakles' fødsel er det isteden Hera satt ved døren for å forsinke fødselen inntil hennes protesjé Eurysthevs ble født først.
Homerisk hymne pythiske Apollon ble uhyret Tyfon gjort til avkommet av en arkaisk Hera i hennes minoiske form, produsert ut av henne selv, akkurat som en forferdelig utgave av Hefaistos, og var en valp i en grotte i KilikiaHomer: Iliaden, andre sang, 781-783 før Hera ga uhyret til Python for oppfostring.