thumb|«Rase» har historisk blitt brukt for å skille menneskegrupper etter geografisk og biologisk opphav.Brøgger, Anton; Skorgen, Torgeir; Haugen, Ludwig K.; Walberg, Fred: rase - historisk bruk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra https://snl.no/rase_-_historisk_bruk Den amerikanske antropologen Lothrop Stoddards kart fra 1920 viser «fordelingen av hovedrasene» i verden. Han delte jordas befolkning inn i «hvite» («den kaukasoide rase»), «brune» (Nord-Afrika, Midtøsten, India med mer), «gule» («den mongolske rase»), «svarte» («den negroide rase») og «amerikansk-indianske» (amerikanske urfolk). Menneskerase er en stor befolkningsgruppe av arten menneske (Homo sapiens) som er biologisk relatert med og noen arvelige, fysiske trekk som skiller dem fra andre grupper. Ideen om adskilte menneskeraser er generelt tilbakevist. For eksempel hudfarge kan ikke brukes til å definere raser.Templeton, A.R. (1998), Human Races: A Genetic and Evolutionary Perspective. American Anthropologist, 100: 632-650. https://doi.org/10.1525/aa.1998.100.3.632
"Genetic surveys and the analyses of DNA haplotype trees show that human "races" are not distinct lineages, and that this is not due to recent admixture; human "races" are not and never were "pure." Instead, human evolution has been and is characterized by many locally differentiated populations coexisting at any given time, but with sufficient genetic contact to make all of humanity a single lineage sharing a common evolutionary fate."
Folk, forskere og politikere har gjennom historien delt inn verdens befolkning på forskjellige måter, men ofte etter ytre fellestrekk som hodeform, ansiktstrekk, hudfarge, hårtype og liknende kjennetegn. Også geografisk utbredelse, historisk avstamning og etnografiske (kulturelle) og språklige likheter og forskjeller har spilt inn i klassifiseringen. Siden 1990-årene har genforskning gjort det mulig å kartlegge menneskers arvemateriale i detalj slik at opphavet til folkegrupper kan studeres ut fra andre kriterier enn utseende.
Selv om menneskene tidligere har blitt gruppert i hovedkategorier etter kroppslige likheter, finnes det ingen allment aksepterte grenser, absolutte kriterier og presise definisjoner. Den historiske inndelingen har derfor i stor grad vært vilkårlig og mer ideologisk enn vitenskapelig. For det første utgjør ikke befolkningsgrupper klart adskilte enheter, men slektskapsforhold glir over i hverandre. For det andre er begrepet rase blitt misbrukt politisk for å forsvare rasistiske teorier og samfunnsordninger, som raselære, rasebiologi, rasehygiene, raseskille, rasediskriminering og folkemord der noen betraktes som overlegne, andre som underlegne og mindreverdige.
Begrepet «menneskerase» brukes sjelden i vitenskapen og samfunnsdebatten i dag. Flere genetikere hevder forestillingen om avgrensbare raser er en utdatert misforståelse og farlig sosial konstruksjon, og mange mener at kategorisering av mennesker etter utseende er etisk problematisk, provoserende og støtende. Andre evolusjonsbiologer påpeker at det er genetiske forskjeller mellom befolkningsgrupper som er viktig i medisinsk behandling og annet.Hilde Mangset Lorentsen og Beth Mørch Pettersen, nrk.no 11. februar 2016: Professor: – Et problem at vi ikke tør å snakke om menneskeraser; Professor i evolusjonsbiologi, Glenn Peter Sætre, mener vi må tørre å snakke om genetiske forskjeller hos ulike befolkningsgrupper, selv om nazistene misbrukte rasebegrepet; Det finnes gener som skiller ulike befolkningsgrupper fra hverandre og som kan ha betydning for hvilken medisin som er mest hensiktsmessig å bruke. De har foreslått å bytte ut det belastede ordet «rase» med betegnelsen «genetisk opphav». Flere understreker at de geografisk forankrede genetiske og biologiske ulikhetene benyttet for å skille menneskegrupper fra hverandre er spuriøse fordi det finnes langt større variasjon blant disse markørene innenfor de geografiske grupperingene enn det finnes på tvers av grupperingene.Voje, Kjetil Lysne; Brøgger, Anton; Skorgen, Torgeir; Haugen, Ludwig K.; Walberg, Fred: mennesket - forskjeller mellom menneskegrupper i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra https://snl.no/mennesket_-_forskjeller_mellom_menneskegrupper
Ideer om «reine raser» som biologisk forhåndsbestemt og klare kategorier er praktisk talt forlatt i nyere naturvitenskapelige studier av menneskegrupper. Biologisk eller fysisk antropologi fokuserer i vår tid mer på variasjon, folkevandringer og evolusjon.
Rase og beslektede begreper Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. Rent systematisk er rase en enhet under underart.Ernst Mayr. The Biology of Race and the Concept of Equality. Daedalus, Winter 2002, side 89-94. Oftest brukes begrepet rase i stedet for populasjon eller underart når det gjelder framavlede varianter av tamdyr. På engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race brukt som benevnelse på det som på norsk gjerne omtales som «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. I de fleste europeiske språk er det lite heldig å oversette race til (menneske-)rase.
Begrepet «rase» har etter hvert blitt sterkt belastet, ikke minst takket være de groteske utslagene av rasebiologi særlig i Tyskland før og under den andre verdenskrig. Sammenhengen som ordet blir benyttet i kan være avgjørende for om det oppfattes som diskriminerende. Selv om begrepet fortsatt er i generell bruk, er selve ordet rase ofte erstattet av ord som er bedre definert og mindre belastet, slik som folkegruppe, populasjon, etnisk gruppe, kulturkrets eller samfunn, avhengig av sammenheng."race". Oxford Dictionaries. April 2010. Oxford University Press. http://oxforddictionaries.com/definition/english/race--2 (accessed July 31, 2012). Mens «rase» har en skarp definisjon på norsk, har mange av de alternative begrepene bedre definisjon på engelsk, og blir derfor foretrukket i akademisk litteratur der gode definisjoner er en forutsetning. Noen av begrepene blir også bevisst brukt for nettopp ikke å inkludere et biologisk aspekt, særlig etnisitet eller etnisk tilhørighet.Encyclopædia Britannica om kultur: «The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: «Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.» Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.» Sitert fra: «anthropology», Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.
FN bruker begrepet rase i artikkel 2 når de skriver om universelle rettigheter i sin Verdenserklæringen om menneskerettigheter.
Ifølge historikeren Jon Røyne Kyllingstad har rase alltid vært et uklart begrep. Historisk har de faglige diskusjonene blant annet handlet om mennesket er en eller flere raser, om det finnes faste og uforanderlige hierarkier mellom rasene (noe Immanuel Kant mente) og rasedegenering kunne reverseser. De første forestillingene om raseforskjeller var knyttet til hudfarge. Rasebegrepet dukket samtidig som slavehandelen ble omstridt på 1700-tallet og ble brukt til å legitimere slavehandel. I Europa var man opptatt av skallefasong som indikator for rase mens man i Amerika var opptatt av hudfarge (forskjell hvite og ikke-hvite). I Norge var rasekartlegging opprinnelig knyttet særlig til forskjeller mellom samer og kvener på den ene siden og majoritetsbefolkningen på den andre; og dette gikk inn i det politisk vanskelige spørsmålet om hvem som kom først. Skallemåling med skille mellom langskaller og kortskaller ble introdusert i Skandinavia.«Om rasetenkning» (anmeldelse). Forskerforum, nr 5, 2023, s. 38.
Den gjennomsnittlige genetiske mellom menneskelige populasjoner er omtrent 0,125. Lewontin (1972) argumenterte for at dette representerer en liten rasemessig variasjon. Harpending (2002) argumenterte derimot for at en slik avstand impliserer slektskap mellom individer i samme populasjon tilsvarende slektskapet mellom halvsøsken i en tilfeldig parringspopulasjon, og at en person fra en bestemt populasjon er genetisk nærmere en ikke-relatert person fra samme populasjon enn til en halvsøsken av blandet rase.
Spørsmål rundt raseinndeling
Det dominerende synet innenfor samfunnsvitenskapen i dag er at rase først og fremst er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi. Innenfor enkelte grener av biologien, særlig genetikken, er synet mer nyansert. Et mye brukt argument mot raseindeling er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er sammenliknet med de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase. Svært mye av menneskehetens genetiske variasjon er i immunforsvaret, og analyser av den genetiske variasjonen hos mennesker viser at 85% av variasjonen forekommer innenfor tradisjonelle rasegrupper, mens bare 15% forekommer mellom raser.
Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se rase) vitenskapelig sett regnes som forholdsvis uinteressant.
Forskningen på menneskeraser («rasebiologi») har tidligere vært et aktivt forskningsområde. På grunn av at denne forskningen var pseudovitenskapelig og ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag. Eksempler på misbruk var (og tildels er) etnisk rensning, eugenikk, jødeforfølgelsen, rasehygiene, sosialdarwinisme, lobotomering og tvangssterilisering av tatere og fornorsking av samer i Norge. Avvisningen av rase som en realitet har vært særlig sterk i samfunnsvitenskapen, mens studer av mennesker som biologisk vesen, inkludert forskjeller mellom nålevende menneskegrupper, har fortsatt i deler av naturvitenskapen. Fokuset har imidlertid endret seg bort fra fysisk måling og klassifisering, til genetikk og vekt på prosesser.
Raseinndelinger Typologiske inndelinger 250px|thumb|Antatt utbredelse av fem menneskeraser under perioden pleistocen fra 500 000 till 10 000 år siden. Kartet bygger på antropolgen Carleton Coons inndeling i 1962. Den kaukasoide rasen Den kongoide rasen (negroid rase) Den kapoide rasen (negroid rase) Den mongoloide rasen Den australoide rasen Forskjellige måter å klassifisere raser på har blitt benyttet gjennom tidene. Enhver inndeling blir imidlertid vanskeliggjort ved at det finnes folkegrupper med innslag fra flere raser, og mange av rasene viser geografisk glidende overganger til hverandre. Carl von Linné offentliggjorde i 1735 en inndeling av mennesket i gruppene afrikanske, europeiske, asiatiske og amerikanske. Johann Friedrich Blumenbach offentliggjorde i 1781 en inndeling i typene mongoloid, kaukasoid, malay, etiopisk og indiansk. Inndelingen i menneskeraser etter kriterier som hudfarge og bygningstrekk kalles typologisk inndeling, og var grunnlaget for den klassiske raselære.
En vanlig klassifikasjon har vært å dele rasene inn i tre hovedgrupper: den kaukasoide, den mongoloide og den negroide. Kaukasoide omfatter europeere og i tillegg noen folk i Asia og det nordlige Afrika, mongoloide omfatter folk i de østre deler av Asia, vanligvis også stillehavsfolk og indianere, og negroide omfatter den typiske befolkningen i Afrika sør for Sahara. Disse kan videre deles inn i geografiske grupper som igjen deles inn i lokale raser. Det har vært vanlig å regne med noen og tretti raser i alt.