Leda og svanen

thumb|350px|right|Leda og svanen, en kopi fra 1500-tallet etter et tapt maleri av Michelangelo (National Gallery, London) Leda og svanen er en mytisk fortelling og kunstmotiv fra gresk mytologi hvor guden Zevs i forkledningen som en svane voldtar Leda av Sparta. I henhold til senere gresk mytologi ble Leda gravid, la to egg og fra disse ble det klekket fire barn, Helena (Ἑλένη) av Troja og Klytaimnestra (Κλυταιμνήστρα) i det ene egget; og Kastor og Polydevkes (Κάστωρ καὶ Πολυδεύκης), også kjent som dioskurene («sønner av Zevs»). Leda gikk også til sengs med sin ektemann kong Tyndareos (Τυνδάρεως), og i henhold til tankegangen i antikken mente man tvillinger kunne ha forskjellig opphav. Ideen om at sæden fra mer enn en mann kunne påvirke graviditeten, et trekk i opphavsmyten om Thesevs, kalles telegoni,«telegony (n.)», Online Etymology Dictionary en foreldet tankegang som likevel hadde tilhengere til langt ut på 1800-tallet. Således er barna i ulike varianter av myten delvis guddommelige og delvis dødelige, men det er sjelden noen konsistens mellom hvem av dem som hadde hvilket opphav, udødelige Zevs eller dødelige Tyndareos.

Emnet «Leda og svanen» ble sjelden benyttet i skulpturer i stor skala i antikken, men en representasjon av Leda i skulptur har i moderne tid blitt tilskrevet billedhuggeren Timotheos (død 340 f.Kr.) fra Epidauros (se nedenfor til venstre). Mindre skulpturer (statuetter) har derimot blitt bevart i både sittende som stående positurer,Bull, Malcolm (2005): The Mirror of the Gods, s. 167. Se eksempelvis et marmorrelieff med svanen, som bydende griper om Ledas nakke med nebbet, utgravd i den greske byen Argos på Peloponnes. Den er datert til 50-100 e.Kr., og nå oppbevart i British Museum; se Eksterne lenker for flere eksempler. på kamé og graverte edelsteiner, ringer, og oljelamper av terrakotta. Takket være de litterære gjenfortellingene og tolkningene til antikke og senantikke forfattere som henholdsvis Ovid og Fulgentius,Fulgentius, Fabuis Planciades (1971): The Fable of the Swan and Leda, Ohio State University Press, s. 78. var det en velkjent myte også i middelalderen, men framsto mer framtredende som et klassisk tema med erotiske under- eller overtoner i den italienske renessansen.

Tolkning thumb|left|200px|Romersk mosaikk fra Kyprtos, 200-tallet e.Kr. thumb|Romersk oljelampe i terrakotta, 100-tallet e.Kr. Motivet bortførelse av en kvinne er et av de som hyppigste ble benyttet i antikkens greske og romerske kunst. Bortførelse (eller kvinnerov) i mytologien er generelt framstilt som gjort av en gud i forkledningen av et menneske eller et dyr, slik som Zevs i form av en okse, gullregn eller en svane, forfører en ung, vakker kvinne. Konsekvensene av en slik forening er å føde en mytologisk helt av blandet opphav, både gud og menneske, en halvgud som Herakles, Akilles, Persevs og andre.

Tolkningen av dette motivet har blitt gjort på mange nivåer, både som samfunnsmessige, politiske, kjønnsmessige og åndelige metaforer.Stewart, A. (1995): «Rape?» i: Reeder, E.D., red.: Pandora: Women in Classical Greece, Baltimore, Md: Trustees of the Walters Art Gallery in association with Princeton University Press, Princeton, N. J., s. 74-90.Cohen, A. (1996): «Portrayals of Abduction in Greek Art: Rape or Metaphor?» i: Kampen, N. Boymel, red.: Sexuality in Ancient Art, Cambridge: University Press, s. 117-135. Fra et kjønnsmessige perspektiv har slike bortførelser (kvinnerov) blitt tolket som reflektsjon på kvinners status som underlagt menn i den antikke verden;Keuls, E. (1993): The Reign of the Phallus - Sexual Politics in Ancient Athens, Berkeley: University of California Press, s. 51Stewart. A. (1997): Art, Desire and the Body in Ancient Greece. Cambridge: University Press, s. 156, 174-177. og av den mannlige forståelse i antikken av kvinner som ville vesener som må bli temmet ved ekteskapet;Sourvinue - Inwood, C. (1987): «A Series of Erotic Pursuits: Images and Meanings» i: Journal of Hellenic Studies, 107, s. 138-140, 145, 152. I et religiøst perspektiv har bortførelsene symbolisert gudens overlegenhet over mennesket, og i platonsk begrepsverden, enkeltindividets behov for å bli ett med guden for å bli frigjort fra den fysiske verden og oppnå apoteose. I denne forstand er det en filosofisk betydning som symboliserte enheten mellom guden og mennesket, og den bortførte kvinnen er ikke en kvinne i oridinær forstand, men metaforisk et symbol på den menneskelig tilstand, bli ett med det guddommelige.Sadeh, Nava Sevilla (august 2014): «Divine Love: The Reception of Leda and the Swan Myth in Works by Jewish and Arab Israeli Artists - Contexts and Meanings» (PDF) i: Journal of Arts and Humanities (JAH), 3 (8), s. 51-64

Svanen i seg selv er mettet med symbolisme, blant de fremst er dens myke, nær feminine kroppsform med en lang, buet, og fallisk nakke, og har kongelige attributter som i dette tilfellet reflekterer Zevs' vesen som gudenes konge. Den fred, ro og harmoni som svanen utstråler har sin kontrast til dens tidvis aggressive oppførsel.Olderr, Steven (2014): Symbolism: A Comprehensive Dictionary, 2. utg., McFarland, s. 197 Svanen er også et grensesprengende vesen som er i stand til å leve både på land som på vann, og av den grunn ble den forstått som knyttet til de nyfødte sjeler. I gresk mytologi er assosiert med død, kjærlighet, hjerteskjærende tap og poesi. Fuglen tilhører attributtene til Afrodite og til Apollon som gud for musikk, poesi og profeti.Werness, Hope B. (2006): Continuum Encyclopedia of Animal Symbolism in World Art, A&C Black, s. 396

Erotisk og kontroversielt thumb|left|230px|Leda og svanen, romersk marmorstatue som muligens reflekterer et tapt verk av den greske billedhuggeren Timotheos; restaurert (Prado) thumb|Leda og svanen, gresk vasemaleri, Apulia 330 f.Kr. Leda er aktiv søkende svanen. Seksuelle skildringer mellom menneske og dyr er i dag et tabu som betraktes som en bestialitet, men hva som betraktes som ukonvensjonelt i dag, ble vurdert annerledes i antikken. Erotiske kunstverk som dukket fram ved utgravningene fra Pompeii ble funnet over hele byen, i private hus, offentlige bygninger og på gatefasader. Falloser dekorerte og preget det antikke gatelivet i en hverdagslig grad som er helt uvant i dag. Disse funnene sjokkerte bluferdigheten til de første som undersøkte Pompeii, og objekter ble fjernet på ordre av kong Karl III av Spania og holdt strengt innlåst.Berry, Joanne (3. mars 2013): «Pompeii exhibition: 50 shades of Pompeii?» , The Telegraph Et av de verkene som sjokkerte mest var en skulptur av Pan-figur (halvt mann, halvt geit) som hadde sex med en hunngeit. En kurator ved British Museum, som hadde en usensurert utstilling av kunst fra Pompeii i 2013, mente at romerne ikke bare var kulturelt mangfoldige, men også hadde humor; en slik statue var ikke utelukkende forstått som erotisk, men også humoristisk.Vincent, Alice (13. mars 2013): «Erotic Pompeii goat statue arrives in the British Museum», The Telegraph Om man skal forstå Pan og geita, eller Leda og svanen, må man forstå at Pan og svanen (Zevs) er hver for seg en gud; grensesettingen mellom det religiøse og det sekulære var mer porøs i antikken enn i dag.Vout, Carrie (23. mars 2013): «The shock of the old: what the sculpture of Pan reveals about sex and the Romans», The Guardian

Emnets popularitet på 1500-tallet har uten tvil hvilt på det paradoks at det ble betraktet som mer akseptabelt å avbilde en kvinne i kopulasjon med svane enn med en mann. De eldste framstillinger viste paret i en kjærlighetsakt med en viss form for eksplisitte detaljer — tidvis langt mer enn i framstillinger av et menneskelig par gjort av kunstnere av høy kvalitet i samme periode.Bull, Malcolm (2005): The Mirror of the Gods, s. 167

Skjebnen til det erotiske albumsamlingen I Modi («Veiene»), som første gang ble publisert i 1524, viser hvordan dette var. Verket besto av mytologiske motiver, som Jupiter og Juno, eller historiske figurer, som Marcus Antonius og Kleopatra, skildret i detaljerte graveringer i en rekke seksuelle posisjoner.Kendrick, Walter (1987): The Secret Museum, Pornography in Modern Culture, s. 59 Verket ble fullstendig ødelagt på ordre av den katolske kirke, og eksisterer i dag i dag kun fragmenter og avtegninger. Temaet seksuelle skildringer forble dristig og farlig i renessansen, som skjebnen til tre av de mest kjente malerier av temaet Leda og svanen. De eldste visuelle framstillinger var alle framstilt i ulike gammel gammeldags trykkemetoder, hovedsakelig i Venezia, og som tillot en mer privat opplevelse. De var ofte basert på en meget kortfattet gjenfortelling av Ovids Metamorfoser, skjønt rike kunstpatroner som Lorenzo de' Medici eide både romerske sarcophagus og intaglio (utskåret smykkestein) fra antikken, som begge framstilte emnet den sittende Leda med svanen.

De eldste kjente detaljerte og direkte visuelle framstillinger i renessansen er en av de mange illustrasjonene i tresnitt til Hypnerotomachia Poliphili, en bok utgitt i Venezia i 1499.Hypnerotomachia Poliphili : ubi humana omnia non nisisomnium esse docet atque obiter plurima scitu sane quam digna commemorat, digital versjon fra samlingen til Boston Public Library hos Archive.org Boken presenterer en mystisk, hemmelighetsfull allegori hvor Poliphilo forfølger sin kjærlighet Polia gjennom en drømmelignende landskap og er til sist, tilsynelatende, forsont med henne ved Venus’ fontene. Her vises også Leda og svanen i kjærlighetsakten som til tross for at de sitter på en toppen av triumfvogn som ble trukket gjennom en tiljublende menneskemengde. En gravering av Giovanni Battista Palumba, datert til senest 1503, viser også paret i coitus, men på et avsondret landlig sted. En annen gravering, ganske sikkert fra Venezia og tilskrevet blant annet Giulio Campagnola, viser en form for kjærlighetsakt, men Ledas holdning er meget tvetydig.Bull (2005) identifiserer det feilaktig som tresnitt, se Hind, A.M. (1938-1948): Early Italian Engravings, a complete corpus including prints in the British Museum, 7 bind; The Illustrated Bartsch (TIB), etc.; heller ikke er Bulls vurdering av Ledas uttrykk den eneste. Palumba gjorde også en annen gravering, kanskje i tiden rundt 1512, antagelig meget påvirket av Leonardo da Vincis skisser for hans tidligere komposisjoner, og som viser Leda sittende på bakken og leke med sine barn.Thompson, Wendy (oktober 2004): «Poets, Lovers, and Heroes in Italian Mythological Prints Poets, Lovers, and Heroes in Italian Mythological Prints», The Metropolitan Museum of Art - Special Exhibitions

Det er også betydelige framstillinger av motivet innen kunsthåndverk og de små dekorative kunstarter, hovedsakelig for privat bruk. Benvenuto Cellini gjorde tidlig i sin karriere en medaljong, nå i Venezia, og Antonio Abondio dekorerte på 1550-tallet motivet Leda og svanen på baksiden av en medaljong som forsiden feiret en kurtisane i Roma.Antonio Abondio , Portrait of Faustina Romana (obverse); Leda and the swan (reverse), NGA Washington

Malerkunsten thumb|right|Leda og svanen, kopi av Cesare da Sesto etter en tapt original av Leonardo, 1515–1520, olje på lettet, Wilton House, England. thumb|left|250px|Leda og svanen av Correggio