thumb|Travis, et av de første bandene i post-britpop-tidsalderen som fikk internasjonal suksess, her fra en konsert i Los Angeles i 2007. Post-britpop er en undersjanger av britisk alternativ rock og den epoken som fulgte britpop på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet da media identifiserte en «ny generasjon» eller «en andre bølge» av gitarbaserte band som var inspirert av band som Pulp, Oasis og Blur, men med mindre åpent britisk opptatthet i sine sangtekster og gjorde mer bruk av amerikansk rock og innflytelse fra indie-rock, foruten også eksperimentell rock.Stratton, Jon (15. april 2016): Britpop and the English Music Tradition, Routledge. s. 164.Harris, John (2004): Britpop!: Cool Britannia and the Spectacular Demise of English Rock, Da Capo Press, ISBN 0-306-81367-X, s. 369–370.Dowling, Stephen (19. august 2005): «Are we in Britpop's second wave?» BBC News Grupper i denne epoken, som Radiohead og The Verve, var allerede etablerte, men de fikk større framtredenhet etter nedgangen til britpop, men også nye grupper som Travis, Stereophonics, Keane, Snow Patrol, Feeder og særskilt Coldplay, oppnådde langt større internasjonal suksess de fleste av de britpop-gruppene som var før dem.Birke, Sarah (11. april 2008): «Label Profile: Independiente» , Independent on SundayPetridis, Alexis (14. februar 2004): «Roll over Britpop ... it's the rebirth of art rock», The Guardian
Karaktertrekk Mange av bandene i tiden post-britpop unngikk betegnelsen «britpop» mens de fortsatt framstilte musikk avledet fra den.Borthwick, Stuart; Moy, Ron (2004): Popular Music Genres: an Introduction, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1745-0, s. 188. Musikken til de fleste gruppene var gitarbasert,Bennett, Andy; Stratton, Jon (2010): Britpop and the English Music Tradition, Ashgate Publishing, ISBN 0754668053, s. 164, 166, 173.Erlewine, Stephen Thomas: «Travis: The Boy With No Name, Allmusic ofte blandet de elementer fra tradisjonell, britisk rock,«British Trad Rock», Allmusic særskilt The Beatles, The Rolling Stones og The Small Faces, sammen med inspirasjon fra amerikansk rock. Band fra tidsepoken benyttet også en del elementer fra britisk rock og pop på 1970-tallet. Disse gruppene kom fra hele Storbritannia, og temaene i deres musikk tenderte å være mindre fokusert på livet i London og Storbritannia enn forgjengerne, og mer introspektivt og innadvendt.Cloonan, Martin (2007): Popular Music and the State in the UK: Culture, Trade or Industry? Aldershot: Ashgate, ISBN 0-7546-5373-0, s. 21.Begrand, Adrien (16. mai 2007): «Travis: The boy with no name», Pop matters Dette, foruten en større villighet til fri til amerikansk presse og fans, kan ha bidratt til at en rekke av dem oppnådde internasjonal suksess. De har blitt sett på som å representere en framstilling av rockestjernen som en vanlig person, selve «nabogutten» og deres økende melodiske musikk ble også kritisert for å være kjedelig eller for lite original.Petridis, Alexis (26. februar 2004): «And the bland played on», The Guardian
Referanser
Kategori:Britisk musikk Kategori:Alternativ musikk